Protesten_no
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie. Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie.
Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Protesten</strong><br />
at paven hadde avsagt sin kjennelse, ville være å vise forakt for hans suverenitet. Dessuten<br />
var han redd for at denne veltalende mannens sterke argumenter kunne få mange av fyrstene<br />
til å ta avstand fra pavens sak. Derfor var han svært uenig med keiseren i at Luther skulle få<br />
komme til W orms. Det var omtrent på denne tiden at bannbullen mot Luther ble kjent.<br />
Dette i forbindelse med henvendelsen fra pavens utsending gjorde at keiseren gav etter. Han<br />
skrev derfor til kurfyrsten at dersom Luther ikke ville tilbakekalle, måtte han bli i<br />
Wittenberg.<br />
Aleander var ikke tilfreds med denne seieren, men arbeidet med kraft og kløkt for å få<br />
Luther dømt. Med en iver som var en bedre sak verdig, appellerte han til fyrstene, prelatene<br />
og andre medlemmer av forsamlingen, og anklaget Luther for oppvigleri, opprør,<br />
ugudelighet og blasfemi. Den hardhet og fanatisme som pavens representant la for dagen,<br />
viste altfor tydelig hva som bodde i ham. «Det er hat og hevnlyst mer enn nidkjærhet og<br />
fromhet som driver ham,» sa folk.3 Mer enn <strong>no</strong>en gang før var majoriteten i riksdagen<br />
innstilt på å se med velvilje på Luthers sak.<br />
Aleander gikk langt hardere inn for å overbevise keiseren om at det var hans plikt å<br />
håndheve det som paven hadde bestemt. Men ifølge tysk lov kunne dette bare gjøres med<br />
fyrstenes samtykke. Til slutt gav keiser Karl etter og bad pavens sendemann om å legge<br />
saken frem for riksdagen.<br />
«Det var en stor dag for den pavelige utsending. Forsamlingen var stor, og saken enda<br />
større. Aleander skulle tale på vegne av Rom, ... alle kirkers mor og herskerinne. Han skulle<br />
forsvare Peters forrang overfor kristenhetens ledere. Han var meget veltalende og var helt på<br />
høyde med situasjonen. Det falt seg slik at den dyktigste taler skulle representere<br />
romerkirken overfor den høyeste myndighet før dommen falt.»<br />
Det var med bange anelser at de som støttet reformatoren, avventet virkningen av<br />
Aleanders tale. Kurfyrsten av Sachsen var ikke selv til stede, men han hadde sørget for at<br />
<strong>no</strong>en av hans rådgivere var der for å <strong>no</strong>tere det pavens utsending sa. Aleander satte hele sin<br />
kunnskap og veltalenhet inn på å utrydde sannheten. Han rettet den ene anklage etter den<br />
andre mot Luther, og beskyldte ham for å være en fiende av kirke og stat, levende og døde,<br />
geistlige og legfolk, kirkemøter og den enkelte kristne. «I Luthers villfarelser er det <strong>no</strong>k til å<br />
dømme hundre tusen kjettere til bålet,» erklærte han.<br />
Til slutt prøvde han å fremstille reformasjonens tilhengere i et ufordelaktig lys. «Hvem<br />
er alle disse lutheranere?» sa han. «En flokk uforskammede skolemestere, korrupte prester,<br />
lastefulle munker, uvitende sakførere og utlevde adelsmenn, foruten vanlig folk som de har<br />
ført på villspor. De har lite å stille opp mot pavens tilhengere i antall, kyndighet og makt. En<br />
enstemmig kjennelse fra denne prominente forsamling vil opplyse de enfoldige, advare de<br />
uforsiktige, befeste de vaklende og styrke de svake.»<br />
87
Change language