Protesten_no

Protesten
tidspunktet, var det samme som å tåkelegge hele spørsmålet og forkaste standpunkter som
var slått fast ved klare oppfyllelser av profetien.
Helligdomssymbolikken klarlagt
Gud hadde ledet sitt folk i den store adventvekkelsen, og hans makt og storhet hadde
preget arbeidet. Han ville ikke at bevegelsen skulle ende opp i mørke og skuffelse og bli
stemplet som falskt svermeri. Hans ord skulle ikke bli gjenstand for tvil og uvisshet.
Mange oppgav de konklusjonene de hadde kommet frem til når det gjaldt de profetiske
tidsperiodene, og tok avstand fra den bevegelsen som hadde sitt utgangspunkt i disse. Andre
ville ikke oppgi trospunkter og erfaringer som hadde støtte i Bibelen og Guds Ånds utsagn.
De mente at de hadde fulgt sunne tolkningsprinsipper når de studerte profetiene, og at de
pliktet å holde fast på de sannheter de alt hadde funnet. De fortsatte å følge samme
fremgangsmåte i sin bibelgransking. Under alvorlig bønn overveide de på nytt det
standpunkt de hadde kommet frem til, og studerte Skriften for å finne hvor feilen lå. Da de
ikke kunne oppdage noen feil i utregningen av de profetiske tidsperiodene, gav de seg til å
undersøke spørsmålet om helligdommen enda mer inngående.
De fant at det i Bibelen ikke var støtte for den gjengse oppfatning at helligdommen var
identisk med jorden. Derimot fikk de en fullstendig forklaring på helligdommen, dens
egenart, hvor den fantes og hva som foregikk der. I Hebreerbrevet sies det: «Også den første
pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. Det var
reist et telt, og i dette forreste teltet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og
skuebrødene. Bak det innerste forhenget var det et annet telt som kalles Det aller helligste.
Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I
kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som skjøt friske skudd, og paktstavlene.
Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet.»
Den gamle pakts helligdom
Den helligdommen som apostelen henviser til, var det møteteltet som Moses fikk
beskjed om å oppføre som en jordisk bolig for Gud. «La dem så reise en helligdom for meg,
og jeg vil bo midt iblant dem.»Dette var pålegget Moses fikk da han var på fjellet hos Gud.
Israelittene var på vandring gjennom ørkenen, og møteteltet var konstruert slik at det kunne
flyttes fra sted til sted. Likevel var det praktfullt. Veggene bestod av oppreiste bord som
hadde tykt gullbelegg og fotstykker av sølv. Taket bestod av flere lag tepper, det ytterste av
skinn, det innerste av fint lin som var innvevd med vakre kjeruber. Foruten forgården der
brennofferalteret stod, hadde møteteltet to rom som ble kalt Det hellige og Det aller
helligste, og som var skilt fra hverandre med et praktfullt teppe eller forheng. Et lignende
forheng dekket inngangen til det første rommet, Det hellige.
Mot den søndre veggen i Det hellige stod lysestaken med de sju lampene som lyste opp
helligdommen både dag og natt. Ved nordre vegg stod skuebrødsbordet. Foran teppet som
254