Protesten_no

Protesten
hadde evig gyldighet, men hevdet at det var unødvendig for predikantene å formane folk til
lydighet mot den, for de som Gud har utvalgt til frelse, vil «ved Guds nådes uimotståelige
tilskyndelse bli ledet til å øve fromhet og dyd», mens de som var dømt til evig fortapelse,
«ikke hadde kraft til å lyde Guds lov».
Andre, som også mente at «de utvalgte ikke kan falle fra nåden og heller ikke gå glipp av
Guds velvilje», kom til den enda frykteligere slutning at «de onde handlinger som de begår,
i virkeligheten ikke er syndige, og må ikke oppfattes som brudd på Guds lov. Følgelig
behøver de ikke å bekjenne sine synder eller kvitte seg med dem ved å angre».14 De hevdet
at endog en av de verste synder som «vanligvis oppfattes som et grovt brudd på Guds lov,
ikke er synd i Guds øyne» når en av de utvalgte begår den, «fordi det er et av de vesentlige
og særegne kjennetegn hos de utvalgte at de ikke kan gjøre noe som mishager Gud, eller
som loven forbyr».
Disse uhyrlige læresetninger er i alt vesentlig de samme som populære pedagoger og
teologer senere forfektet, at det ikke finnes noen uforanderlig, guddommelig lov som er
norm for hva som er rett, men at samfunnet selv bestemmer moralnormene, og at de stadig
er blitt endret. Disse ideene er preget av den samme mesterlige hjerne, av ham som endog
blant himmelens syndfrie vesener prøvde å bryte ned Guds rettferdige lov.
Læren om at Gud har bestemt menneskenes karakter en gang for alle, har fått mange til å
forkaste hans lov. Wesley kjempet innbitt mot de antinomistiske forkynneres villfarelser og
påviste at deres lære var i strid med Skriften. «Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til
alle mennesker.» «Dette er rett og godt for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker
skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. For det er en Gud og en mellommann mellom Gud
og mennesker: mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge for alle.» Guds
Ånd gis fritt til alle mennesker for at de skal bli frelst. Kristus er «det sanne lys, som lyser
for hvert menneske». Mennesker går glipp av frelsen når de med vilje avviser livets gave.
Som svar på påstanden om at de ti bud sammen med seremoniloven var blitt opphevet
ved Kristi død, uttalte Wesley: «Kristus opphevet ikke moralloven som finnes i de ti bud, og
som profetene håndhevet. Han kom ikke til denne verden for å avskaffe noen del av den.
Det er en lov som aldri kan brytes, men står som et trofast vitne i himmelen. ... Den var til
fra verdens begynnelse, og var skrevet, ikke på steintavler, men i menneskets hjerte ved
skapelsen. Og selv om det som Gud skrev med sin egen finger, for en stor del er utvisket av
synden, kan det likevel ikke helt slettes ut så lenge vi har noen ide om godt og ondt.
Alt i denne loven må gjelde for hele menneskeheten og til alle tider. Guds bud er ikke
avhengige av tid eller sted eller av noe annet forhold som kan forandres, for de hviler på
Guds natur og på menneskets natur, og på deres uforanderlige forhold til hverandre.
’Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. ’... Utvilsomt mener Kristus her
(i samsvar med det som står foran, og det som følger etter): Jeg er kommet for å stadfeste
160