Protesten_no
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie. Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Og hva er det med keiserens rett til å tvinge mennesker med sitt sverd til å praktisere hvilken som helst tro Kirken befaler, forutsatt at det er den sanne tro, bare fordi Kirken har pålagt det? Også den er eksplodert og styrtet. Prinsippet, så stille innebygd i protesten, legger dette todelte tyranniet i støvet. Pavens stol og keiserens sverd går bort, og samvittigheten kommer i deres (sted). Men protesten troner ikke samvittigheten som sin egen elskerinne; samvittighet er ikke en lov for henne selv. Det var anarki – eller opprør mot Ham som er hennes Herre. Protesten forkynner at Bibelen er samvittighetens lov, og at dens forfatter er hennes Herre alene. Derfor styrer den sin kurs mellom de to motsatte farene, og unngår på den ene siden anarki, og på den andre siden tyranni; Protestantisme dukker opp og utfolder flagget til sann frihet for nasjonenes øyne. Rundt det flagget må alle mennesker samles som ville være frie.
Nøkkelord: protest i Speyer, religionsfrihet, puritaner, kirke, tyskland, tradisjon, helligdom, pilegrimer, new england, antikken, kristendom, bot, tro alene, kristus alene, wesley, huss, valdensere, jerome, calvin, luther, wycliffe, knox, biskop.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Protesten</strong><br />
Kornelius, den gudfryktige offiseren i Cæsarea. Og den nidkjære Paulus, som var blitt<br />
vunnet for Kristus, fikk pålegg om å bringe evangeliet til hedningefolkene.<br />
Så langt er hvert enkelt ledd i profetien nøyaktig oppfylt. Det er hevet over tvil at de sytti<br />
ukene begynte i år 457 f.Kr. og sluttet i år 34 e.Kr. Fra det årstallet er det ikke vanskelig å<br />
finne slutten på de to tusen tre hundre dagene. Når de sytti uker - 490 dager - ble «skåret av»<br />
fra de to tusen tre hundre dagene, blir det 1810 dager igjen. Etter de 490 dager var det altså<br />
fremdeles 1810 dager igjen av profetien. Med utgangspunkt i år 34 e.Kr. måtte de ende i<br />
1844. De to tusen tre hundre dagene i Dan 8,14 førte altså ned til 1844.<br />
Engelen kunngjorde at ved slutten av denne lange profetiske tidsperioden skulle<br />
«helligdommen igjen få sin rett» - bli renset. Tiden da helligdommen skulle bli renset, som<br />
de fleste mente ville skje ved Kristi gjenkomst, var dermed slått fast.<br />
Miller og hans tilhengere mente først at de to tusen tre hundre dagene endte om våren<br />
1844, mens profetien peker til høsten samme år. De som mente at det første tidspunktet<br />
gjaldt Jesu gjenkomst, ble skuffet og forvirret på grunn av denne misforståelsen. Men dette<br />
svekker ikke begrunnelsen for at de to tusen tre hundre dagene endte i året 1844, og at den<br />
store begivenheten - rensingen av helligdommen - skulle inntreffe da.<br />
En viktig oppdagelse<br />
Da Miller i sin tid begynte å studere Bibelen for å bevise at den var en åpenbaring fra<br />
Gud, drømte han ikke om at han skulle komme til en slik konklusjon, og han fant den<br />
nærmest utrolig. Men de bibelske bevisene var altfor klare og sterke til at han kunne overse<br />
dem. I to år hadde han studert Bibelen da han i 1818 ble overbevist om at Kristus ville<br />
komme igjen om ca. tjuefem år og hente sitt folk. Om dette skriver han:<br />
«Jeg behøver ikke fortelle om den gleden jeg opplevde over slike herlige<br />
fremtidsutsikter, eller om den sterke lengsel jeg følte etter å få del i de frelstes gleder.<br />
Bibelen ble som en ny bok for meg. Den skapte høytid i mitt sinn. Alt som var dunkelt,<br />
mystisk og uklart, forsvant i det klare lyset som nå strålte ut fra de hellige sidene. Alt ble<br />
tydelig og klart for meg. Alle selvmotsigelser og urimeligheter som jeg før hadde funnet, var<br />
borte. Selv om det enda var mange ting jeg ikke forstod, gav Bibelen så mye lys til mitt<br />
formørkede sinn at det var en dyptfølt glede å studere den, <strong>no</strong>e jeg aldri hadde trodd var<br />
mulig. Da jeg ble klar over at slike overveldende begivenheter var forutsagt i Bibelen, og at<br />
de skulle gå i oppfyllelse om kort tid, ble det et ytterst alvorlig spørsmål for meg hva jeg<br />
pliktet å gjøre for verden når jeg selv var blitt så sterkt berørt av disse kjensgjerningene.»<br />
Miller kunne ikke fri seg fra tanken om at det var hans plikt å la andre få del i det lyset<br />
han selv hadde fått. Han ventet motstand fra de gudløse, men han var sikker på at alle<br />
kristne ville glede seg i håpet om snart å få møte Frelseren som de sa at de ventet på. Det<br />
eneste han fryktet, var at mange i sin store glede over utfrielsen de snart skulle oppleve, ville<br />
ta imot budskapet uten å undersøke i Bibelen om det var sant.<br />
202
Change language