Protesten_no

Protesten
oppfatter disse troløse menneskenes synd og straff som et uttrykk for deres eget liv og den
rettferdige straffedom som vil ramme dem. Og nå lyder et rop i dødsangst. Men sterkere enn
brølet i Jerusalems gater: «Korsfest! Korsfest ham!» høres nå det fortvilte klageropet:
«Sannelig, han var Guds Sønn!» De prøver å flykte for å slippe å være i nærheten av
kongenes konge. Forgjeves prøver de å gjemme seg i dype jordsprekker som de voldsomme
naturomveltningene har dannet.
Døde står opp
Alle som forkaster sannheten, opplever fra tid til annen at samvittigheten våkner og de
med smerte ser tilbake på et liv i hykleri, mens sjelen lider i fåfengt anger. Men dette er
ingenting sammenlignet med den anger de opplever den dagen da «redselen farer fram som
et uvær, når ulykken kommer som en storm». De som ville utrydde Kristus og hans folk, ser
nå den herlighet som omgir dem. Midt i sin angst hører de Guds folk som jublende roper:
«Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han frelste oss.»
Midt under jordskjelv, lynblink og tordenskrall kaller Guds Sønn de hellige døde frem.
Han ser på gravene deres, og så løfter han hendene mot himmelen og roper: «Våkn opp,
våkn opp, dere som sover, og stå opp!» Overalt på jorden hører de døde denne røsten, og de
skal leve. Jorden gir gjenlyd av fottrinnene av den veldige hærskaren fra alle nasjoner og
stammer, tungemål og folk. De som var dødens fanger, er nå kledd i udødelig herlighet, og
de roper: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?»21 Både de rettferdige som
lever, og de døde som nå er oppstått, stemmer i et jublende seiersrop.
De som oppstår, har samme skikkelse som da de døde. Adam, som står blant dem, er høy
og staselig. Bare Guds Sønn er mer majestetisk. Adam markerer seg klart sammenlignet
med senere generasjoner, noe som viser den sterke tilbakegang som har funnet sted. Men
alle har den evige ungdoms friskhet og styrke. I begynnelsen ble mennesket skapt i Guds
bilde, ikke bare i natur, men også i skikkelse og utseende. Synden deformerte og nesten
visket ut gudsbildet, men Kristus kom for å gjenreise det som var tapt. Han vil forvandle
vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. Det
dødelige og forgjengelige som var skjemmet og fordervet av synd, blir fullkomment,
vakkert og udødelig. Alle feil og skavanker blir etterlatt i graven.
De forløste vil få adgang til livets tre som Adam mistet i Paradiset, og vokse opp til den
kroppshøyden menneskene hadde i begynnelsen. De siste spor av syndens forbannelse blir
fjernet, og i ånd, sjel og legeme skal Guds trofaste folk på ny gjenspeile hans herlighet.
Denne vidunderlige forløsning har vi lenge talt om, håpet på og drømt om i lengselsfull
forventning, men aldri fullt ut forstått.
Guds folk som lever, blir forvandlet «på et øyeblikk». Når Guds røst lyder, blir de
herliggjort. De blir gjort udødelige, og sammen med de hellige som er oppreist fra de døde,
blir de rykket opp for å møte Frelseren i luften. Englene «skal samle hans utvalgte fra de fire
399