RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

100 Anna Jebsens Minde Plikten til å spise opp maten har i store deler av perioden vært for strengt håndhevet, etter utvalgets oppfatning. Det var klart urimelig at barna ble tvunget til å spise opp maten, særlig når de ikke hadde anledning til å forsyne seg og bestemme mengden selv. Fysiske avstraffelser eller «tvangsforing» synes ikke å ha forekommet, men det er etter utvalgets oppfatning også uakseptabelt at for eksempel havregrøt ble servert på nytt dersom den ikke ble spist opp. Granskingsutvalget finner for øvrig at måten tranen ble servert på, ved å helle den ned i munnen til barna, var lite tiltalende. Forklaringen til den førstnevnte jenten ovenfor, synes ikke å ha vært representativ for den behandlingen barna fikk, noe også jenten selv har fremhevet. Granskingsutvalget fester imidlertid lit til hennes forklaring, og legger således til grunn at det har skjedd alvorlige overgrep mot henne. Det synes å ha skjedd en vesentlig forbedring av de sosiale rammene omkring matstellet etter 1975. Kjøkkenet fikk da et mindre institusjonspreg, og forholdene ble mer som i et «vanlig» hjem. Granskingsutvalget ser dette i sammenheng med at det i løpet av denne perioden ble ansatt nye styrere. 7.7 Klær og fottøy En jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, men som husker best perioden fra 1960-tallet, har forklart til Granskingsutvalget at klærne ble lappet og reparert, men at hun ikke kan huske at barna gikk dårlig kledd. Hun oppfattet det slik at styret mente at barna skulle være ordentlige og se presentable ut. Jenten har videre forklart at barna gikk med blå foldeskjørt og blå kofter om vinteren. De hadde også noen blå ballongbukser. Styremedlemmene var fra konservative familier, og jenten vil derfor tro at de mente barna skulle gå konservativt kledd. Det var i alle fall ingen andre i klassen som hadde foldeskjørt den gangen, etter det hun har forklart. Jenten følte seg uniformert, og fikk slengt etter seg på skolen at hun gikk i barnehjemsklær. Hun har videre forklart at jentene hadde sine egne individuelle foldeskjørt og kofter, men at undertøy, strømpebukser og liv gikk på rundgang mellom barna. Hun husker godt at de bare fikk utdelt en truse i uken. Klærne var tilpasset årstidene, men hun hadde ikke regntøy. Hun ble derfor våt når det regnet. Som finklær hadde de hvit bluse og svart skjørt, etter det jenten har forklart. De skilte seg også ut i forhold til andre barn, når det gjaldt finklærne. Da hun skulle konfirmeres, fikk hun imidlertid en ny gul kjole, pepitarutet bukse og en semsket ¾ dels lang jakke, noe som var på moten den gangen. Ett år senere hadde hun ikke disse klærne, og hun vet ikke hvor de ble av. Skoene de gikk i var i følge jenten gamle, da de gikk i arv mellom barna etter hvert som de vokste. Det samme gjaldt for øvrig alle klær. Hun mener at barna på barnehjemmet hadde eldre klær enn det barn flest hadde. Det ble bare tatt inn nye klær for hver aldersgruppe, når klærne var utslitt. Hun husker også at hun fikk svært lite klær med seg, da hun forlot barnehjemmet. En annen jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har blant annet forklart at systemet var slik at de arvet de eldre barnas klær og sko. Hun husker at noen ganger ble nærmest store hauger med klær lagt utover gulvet, og at de så skulle finne frem til passende klær blant disse. Hun husker da at hun egentlig ikke fikk ta de klærne hun selv ville, men at styrer nr. 3 bestemte hvilke klær hun skulle gå med. Jenten hadde også et «lager/forråd» med klær gjemt i hagen. Dette innebar at hun mange ganger hadde på seg noen klær fra starten av dagen, men at hun så sørget for å bytte til andre klær ute i hagen. Hun kan imidlertid ikke huske direkte negative ting om klærne i den forstand at de var dårlige, eller at hun skilte seg ut fra andre, når hun gikk på skolen. En jente som var ved barnehjemmet store deler av 1960- og 70-tallet, har forklart at hun i stor utstrekning fikk klær og sko av sin bestemor og bestefar, og at de klærne hun hadde således var hennes egne. Hun mener at også de andre barna «stort sett hadde greie nok klær», om enn ikke like bra som de klærne hun fikk. En venninne av henne, som ikke bodde på barnehjemmet, pleide å si at den jenten som Granskingsutvalget har intervjuet, var bedre kledd enn de andre barna på barnehjemmet. En ansatt fra siste halvdel av 1970-tallet, har beskrevet barnas klær som «tilfredsstillende». Noen ganger hadde barna med seg klær da de kom til barnehjemmet, og noen ganger ble det kjøpt inn klær. Klærne var merket, og barna hadde sine individuelle klær. Barna fikk de klærne de ønsket, innenfor en viss økonomisk ramme. Klærne var også funksjonelle etter forholdene. Etter denne ansattes oppfatning skilte ikke barna seg ut for eksempel i forhold til de barna de gikk i klasse med. Hun tror også fottøyet var tilfredsstillende.
Heller ikke styreren fra den samme perioden har hatt noe negativt å bemerke om klærne. Hennes intensjon var at det ikke skulle være noen forskjell mellom barna som bodde på barnehjemmet, og andre barn, og hun mener at barna ved barnehjemmet hadde omtrent tilsvarende klær som andre. Styreren har nevnt en episode der et kvinnelig styremedlem kom med noen hullete strømper til barna, for at barna skulle lære å stoppe disse. Styreren var ikke enig i dette og kastet strømpene i bosset. Ungdommene ved institusjonen var, i følge styreren, med noen fra personalet for å kjøpe klær etter eget valg, men innen rimelighetens grenser, når det gjaldt pris. Styremedlemmet som Granskingsutvalget har intervjuet, har beskrevet klærne barna hadde som gode, og at de var tilsvarende det andre barn hadde. I følge henne var det et viktig prinsipp både for styret og styreren at barna ikke skulle skille seg ut på noen måte, noe de heller ikke gjorde. Noen av de ansatte fulgte med barna til klesbutikker for å kjøpe klær. Barna fikk alltid nye kjoler til konfirmasjonen. Hun har videre beskrevet klærne som hensiktsmessige, og tilpasset forskjellige værforhold og årstider. Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke har vært alvorlige mangler ved klærne og skoene barna på barnehjemmet hadde. Det er imidlertid et visst sprik mellom de forklaringene som er gitt til utvalget. En sannsynlig forklaring på noe av spriket, er at det har skjedd en utvikling over tid. Denne utviklingen synes klart å ha vært til det bedre. Utvalget fester lit til den jenten som har forklart at hun skilte seg ut i klesveien, og at hun gikk konservativt kledd i forhold til andre barn. På bakgrunn av hennes forklaring er det også grunn til å tro at klærne på den tiden var av en litt dårligere standard enn det andre barn hadde. Utvalget viser også til forklaringen til den andre jenten som er beskrevet ovenfor, om at hun hadde bedre klær enn det de andre barna på barnehjemmet hadde. Når det gjelder 1970-tallet, og kanskje særlig siste halvdel av dette tiåret, legger Granskingsutvalget til grunn at klærne var tilfredsstillende, både når det gjelder funksjonalitet, kvalitet og at barna ikke skilte seg ut i forhold til andre barn. 7.8 Hygiene, bad og toalettforhold En jente som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1950-tallet, har forklart at det var ett bad med to store og ett lite badekar på barnehjemmet. I følge henne var det kaldt på badet, og Anna Jebsens Minde 101 barna kvidde seg for å kle av seg. Vannet var også kaldt. Hun har videre forklart at det var badedag hver fredag, og at alle barna ble badet i flere puljer i badekarene. Det ble ikke skiftet vann mellom puljene, slik at vannet var skittent, når de siste barna badet. Denne jenten har forklart at hun var sjenert, og at det var en kamp hver gang de skulle bade. Hun fikk derfor mye juling av styrer nr. 1 og en annen «tante» i forbindelse med badingen. Det var en kamp mellom jenten, som forsøkte å beskytte seg med et håndkle, og de ansatte, som prøvde å rive det fra henne. En jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har forklart at hun ikke husker hvordan badeforholdene var den første tiden, men at det kom et nytt bad omkring 1960. Før dette husker hun bare at de vasket seg ved en utslagsvask i gangen. I tillegg til badet, hvor det etter det hun husker var to vasker og to badekar, var det to toaletter i gangen i atskilte rom. Slik hun har forklart det, ble barna overlatt til seg selv når de badet. Hun kan i alle fall ikke huske at noen av de ansatte var tilstede for å kontrollere badingen. Hun har ingen spesielle negative opplevelser i forbindelse med badingen. Det hun imidlertid husker som negativt, er at barna måtte spørre styrer nr. 3 dersom de trengte mer toalettpapir eller bind. Dette opplevde jenten som pinlig, og en kilde til nervøsitet på grunn av styrerens væremåte. En annen jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har en oppfatning av at de hadde ganske fri tilgang til badet, og at de stort sett kunne vaske seg så ofte de ønsket. Hver fredag var det badedag, hun husker godt at alle barna skulle bade nærmest på rekke og rad. Dette ble nok administrert av en av de ansatte, etter det jenten har forklart. Det var trolig to i badekaret samtidig, men hun husker ikke om det ble skiftet vann mellom hvert «badepar». En jente som var ved barnehjemmet store deler av 1960- og 70-tallet, har beskrevet badet som «stort og greit», og at samtlige barn badet en gang i uken. Hun har ikke forklart seg om noen negative opplevelser i forhold til bading og hygieniske forhold ellers. Imidlertid har hun forklart at vaktmesteren, som bodde i en leilighet i kjelleren, vanligvis pleide å oppholde seg i samme etasje som badet var, når barna hadde badedag. Dette var noe som jentene ikke likte. En jente som var ved institusjonen store deler av 1970-tallet, har forklart at barna badet en gang
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?