RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

22 Granskingsutvalgets arbeidsmetode, informasjonsinnhenting m.v. på barnehjem. På møtet fikk Granskingsutvalget informasjon om høgskolelektor Eikelands arbeidsmetode og mål for prosjektet. 3.8 Representativitet og troverdighet I vurderinger av forskningsmateriale og forskningsfunn vektlegger en blant annet representativitet (hvor dekkende materialet er), reliabilitet (pålitelighet), validitet (gyldighet) og måten materialet er analysert og fortolket på. Problemstillinger dekket av disse begrepene reises også i vurderingen av Granskingsutvalgets materiale. Utvalget vil derfor kort kommentere hvordan noen sider av materialet om institusjonene er blitt vurdert på et generelt nivå. I kapitlene om de enkelte institusjonene er det fremlagt konkrete opplysninger om materialet som omtalen av institusjonen bygger på. Mandatet omtaler fire saksområder hvor utvalget skal kartlegge de faktiske forholdene. Begrepet faktiske forhold er ikke definert i mandatet. Utvalget forstår begrepet dit hen at det skal gis en så konkret og detaljert beskrivelse som mulig av de forhold mandatet lister opp. To av saksområdene omhandler forholdene ved de enkelte institusjonene. Den første utfordringen for dokumentasjonsarbeidet ble om utvalget kunne få tilgang til informasjon som dekket alle de angjeldende institusjonene for hele granskingsperioden. To hovedkilder var aktuelle: arkivmateriale og intervju med personer som var ved institusjonene eller som observerte hva som skjedde i den aktuelle tidsperioden. Arkivmateriale i form av for eksempel årsmeldinger dekker enkelte forhold, som den materielle standarden ved institusjonene, langt bedre enn for eksempel den følelsesmessige omsorgen. Som vi kommer tilbake til under kapitlene om de enkelte institusjonene, har det variert i betydelig grad hvor mye skriftlig materiale som har vært tilgjengelig. Arkivene ved enkelte institusjoner er i sin helhet makulert, mens det for andre institusjoner kan være bra dokumentasjon av noen forhold. Samlet vurdert framstår arkivmaterialet om institusjonene som ufullstendig og mangelfullt. Den viktigste kilden til informasjon om de daglige forholdene på de enkelte institusjonene har vært intervjuer med tidligere barn og ansatte. Bruken av intervjumanualer, beskrevet i avsnitt 3.2, har sikret standardisering av hvilke tema det er innhentet informasjon om, og at temaene er relevante for mandatets problemstillinger. Manualen har gitt grunnlag for hva som kan karakteriseres som et semistrukturert forskningsintervju, som har åpnet for både beskrivelser og opplevelser av forholdene det ble spurt om. Det er likevel utenkelig å få et fullstendig bilde av hva som har funnet sted. Eksempelvis voldelige og seksuelle overgrep skjer typisk i en ”privat” situasjon med bare to eller få personer til stede. Informasjon om overgrep har vært avhengig av at vi har kommet i kontakt med personer som har slike erfaringer, og at de har vært villige til å forklare seg. At personer har forklart til utvalget at de ikke har kjennskap til noen overgrep, behøver ikke å bety at overgrep ikke har forekommet. Erfaringene blant de som har vært intervjuet har ofte vært at de ikke kan si noe sikkert om omfanget av overgrep med hensyn til hvor mange barn som har vært rammet eller om antallet overgripere. Et fullstendig bilde av slike ureglementære forhold ville forutsatt at Granskingsutvalget hadde kunnet intervjue samtlige som har vært involvert. Ved enkelte institusjoner har utvalget imidlertid fått så mange og så sammenfallende rapporter fra flere barn, at det lar seg gjøre å danne seg en oppfatning av omfanget av overgrep, iallfall innen noen tidsperioder. Rapportene framstår som representative for den praksis som har vært utøvd ved institusjonen. Omfanget av overgrep har for øvrig to hoveddimensjoner; hvor mange barn som har vært utsatt og hvor hyppige overgrepene mot det enkelte barn har vært. For det enkelte barn kan det være vanskelig å gjenkalle om fysiske eller psykiske avstraffelser har tilhørt dagliglivet, eller om det har vært et antall enkeltepisoder. Hvor dekkende informasjonen er som enkeltpersoner eller få personer gir, vil avhenge av saksforholdene. Opplysninger om mat, klær, boforhold og hygiene vil kunne være representative for flere barn enn opplysninger om overgrep og krenkelser, fordi opplevelser knyttet mer til daglige rutiner og ”systemet” i høyere grad vil være felleserfaringer, enn erfaringer med straff eller krenkelser. Erfaringer fra én tidsperiode er ikke nødvendigvis dekkende for en annen periode. I forberedelsene av intervjuene så Granskingsutvalget det som nødvendig å innhente informasjon fra flere tidsintervaller ved den enkelte institusjonen, dette fordi granskingsperioden er så lang. Materialet fra intervjuene har vist at det er andre forhold enn tidsperioden i seg selv som er avgjørende for blant annet omsorgsnivået. En erfaring er for eksempel at skifte av styrer kan være avgjørende for institusjonens fungering, og at det følgelig er viktig å innhente informasjon fra de ulike styrerperiodene. Ved noen institusjoner har det dermed
vært påkrevd med informasjon fra flere tidsintervaller enn ved andre, avhengig av stabiliteten hos styrerne, for å få et mest mulig dekkende bilde. Ved vurderingen av hvor dekkende materialet er i forhold til den variasjon tidsperioden representerer, kan en se på informantene som et strategisk utvalg. Det vil si et utvalg som skal kunne gi adekvate data med hensyn til både dybde og bredde for å gi relevante svar. For å kunne gi et korrekt bilde av den enkelte institusjonen, er det selvsagt av avgjørende betydning at den informasjonen som innhentes er pålitelig. Den skriftlige informasjonen vil som nevnt måtte forventes å gi et mer dekkende bilde av noen saksforhold enn av andre. Utvalget er blitt kjent med enkelte forhold som i sin tid burde vært skriftlig dokumentert, uten at det har skjedd. Det forhold at utvalget ikke har funnet slik dokumentasjon, innebærer trolig at det ikke ble gjort den gang, i alle tilfeller ikke på en tilfredsstillende måte. Vi kan ikke utelukke at informasjon om kjente uønskete forhold i noen grad har blitt holdt systematisk tilbake. Det kan eksempelvis være opplysninger om personale som er ansett for å være sensitive, og som dermed ikke kommer i referat fra styremøte. Slike mulige tilbakeholdte opplysninger ville kunne vært vesentlige for å vurdere omsorgen barna er blitt til del. Selv om ingen gitte opplysninger er feilaktige, vil totalbildet kunne bli skeivt ved selektiv dokumentering, og det svekker materialets pålitelighet. Intervjuene om institusjonene omhandler saksforhold fra bort imot 25 til bort imot 50 år tilbake i tid. En vet at erindringer fra så langt tilbake vil være selektive, at erindringsbildene kan endre karakter, og at hendelser fra andre tidspunkt og andre sammenhenger kan blande seg inn i det som ”huskes” fra en gitt situasjon. En vet også at sterkt emosjonelt ladete inntrykk kan framstå som mer hyppige og mer typiske, enn de var. Følelsesmessig mer nøytrale opplevelser kan bli glemt, liksom det forekommer at også traumatiske hendelser blir skjøvet ut av hukommelsen. Måten sterkt følelsesmessige opplevelser, som voldelige overgrep, beskrives på vil variere fra person til person. Mens enkelte har detaljerte erindringsbilder, vil andre først og fremst huske følelsene. Slike følelsesinntrykk kan gi opphav til sterkt ladete karakteriseringer av overgriper, uten at de gir dekkende informasjon om hendelsesforløp. Fremstillinger som er ulike konkrete er ikke nødvendigvis ulike sanne, men karakteriseringer er vanskeligere for utvalget å gjengi som beskrivelser av faktiske forhold. En redegjø- Granskingsutvalgets arbeidsmetode, informasjonsinnhenting m.v. 23 relse som på en troverdig måte omhandler sterke overgrep, vil følgelig kunne resultere i en ganske diffus fremstilling. For utvalget er det viktig å fremholde at også slike upresise beskrivelser kan fortelle om ureglementære forhold som har funnet sted. Ikke bare graden av følelsesreaksjoner kan påvirke fremstillingen, også barnets alder og dets språklige nivå da opplevelsen fant sted, kan påvirke hvor konkret hendelser blir beskrevet. Utvalget finner også grunn til å understreke at de samme hendelser kan være opplevd og forstått svært forskjellig av barna og av personalet. Til tider kan det virke som personalet har hatt lite kjennskap til barnas hverdag, og også liten forståelse av hva som har vært av betydning for deres livssituasjon. Utvalget har brukt tid på å vurdere hvert enkelt intervju med hensyn til pålitelighet av informasjonen, der det umiddelbare inntrykket fra intervjusituasjonen også har påvirket vurderingen. Nøling, omgåelse av spørsmål, forankring av hendelser til tid, sted eller personer er blant de forhold som er med og påvirker hvor holdbar en oppfatter at informasjonen er. Utvalget har arbeidet med å sammenholde materiale fra ulike kilder, men fra samme tidsrom, for å se på sammenfall i beskrivelser og opplysninger om bestemte hendelser. Sammenfall kan underbygge påliteligheten av beskrivelser, men manglende sammenfall medfører ikke nødvendigvis svekkelse av holdbarheten, fordi intervjupersonene faktisk kan ha ulike erfaringer. Utvalgets generelle inntrykk er at informantene har hatt et ønske om å framstille sine erfaringer på en så sannferdig måte som de makter etter så mange år. Men utvalget har også fått noen eksempler på underslag eller benektelse av hendelser som er kjent fra andre sammenhenger, og som det har vært god grunn til å anta at informanten har kjent og husker. Dette har særlig vært informasjon som kan oppleves å stille den intervjuede i et uheldig lys. Det er også eksempler på forsøk på å svekke troverdigheten til andre som har gitt ubehagelige opplysninger. Gjennomgående mener utvalget likevel at det innsamlete materialet er relevant og pålitelig, og derfor gyldig, i forhold til mandatets problemstillinger. I kapitlene om de enkelte institusjonene har utvalget redegjort for hvilket materiale som er samlet inn og for grunnlaget for å trekke konklusjoner i forhold til mandatets problemstillinger. Av grunner som er redegjort for ovenfor, har utvalget vært tilbakeholdende med å trekke generelle konklusjoner om omfanget av ureglementære forhold. Utvalget har et omfattende kvalita-
Page 1 and 2: RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?