RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

pedagogsutdanning fra Norges kommunal- og
sosialskole, legger Granskingsutvalget til grunn
at hun tilfredsstilte barnehjemsforskriftens krav.
Når det gjelder bemanningssituasjonen for
øvrig, har en ansatt som var ved barnehjemmet i
forskjellige perioder, forklart at det på siste halvdel
av 1950-tallet var tre ansatte ved småbarnsavdelingen.
Ved avdelingen for «mellombarna» var
det to ansatte, og ved avdelingen for skolebarna
var det en ansatt. Det var allikevel slik at de ansatte
kunne hjelpe til ved de forskjellige avdelingene
når det var særskilt behov for det, etter det
den ansatte har forklart. Felles for alle avdelingene
var styreren, en kokk og en ansatt som stelte
og drev vaskeriet. Det var også egne nattevakter
ansatt ved barnehjemmet.
Denne ansatte har videre forklart at da hun
etter noen år kom tilbake til barnehjemmet i
1964, var arbeidervernloven trådt i kraft. Dette
medførte blant annet at det måtte være oppsatt
en mer detaljert arbeidsplan, og kravene til arbeidstidens
lengde ble mer presise.
Hun har videre opplyst at det i perioden 1972–
79 var tre ansatte ved hver av de to avdelingene
ved barnehjemmet. I tillegg var det styrer, kokk
og en ansatt i vaskeriet. Flere av de ansatte var
utdannet barnepleiere, og i en periode var det
også en egen førskolelærer ansatt der. Den ansatte,
som i denne perioden var styrer, har forklart
at det var ingen andre enn henne selv som
hadde gjennomført sosialskolen.
I følge en innstilling til det sentrale barnevernsutvalget,
datert 22.01.1976, var det på dette
tidspunktet ansatt en styrer, to barnepleiere, en
kokk og fire assistenter. Personalet gikk på dag/
nattskift.
Det fremgår av intervjuene at personalet dels
bestod av ansatte tilknyttet Frelsesarmeen og
dels «sivilt» ansatte. Fylkesmannens barnevernsekretær
har forklart til Granskingsutvalget at
de ansatte fra Frelsesarmeen tjenestegjorde etter
et beordringssystem. Dette var problematisk
fordi det på den måten ble gjennomtrekk blant
de ansatte.
Granskingsutvalget har få opplysninger om
utdanningsbakgrunnen til de ansatte, men bortsett
fra styrene, synes det ikke å ha vært ansatte
med barnevernfaglig utdanning.
Granskingsutvalget legger til grunn at de fleste
styrerne ved institusjonen hadde barnevernfaglig
utdanning, og at de også var godkjent av departementet.
Det eneste unntaket synes å være
styrer nr. 2, som fungerte en kort periode i styrerstillingen
tidlig på 1970-tallet.
Solgården barnehjem skiller seg ut på en positiv
måte i forhold til de fleste andre barnehjem-
Solgården barnehjem 279
mene omfattet av utvalgets mandat, ved at det
helt fra 1954 var ansatt styrere med barnevernfaglig
utdanning. Særlig tidlig i perioden hadde
mange av de andre barnehjemmene problemer
med å skaffe kvalifiserte styrere.
For øvrig var det ingen ansatte med barnevernfaglig
utdanning. Mange av de ansatte synes å ha
vært ufaglærte praktikanter. På 1970-tallet kom det
imidlertid noen barnepleiere og en førskolelærer.
Det var et positivt trekk ved institusjonen at styrerne
var stabile. Det er således to styrere som i
hovedsak har ledet institusjonen i løpet av den perioden
utvalget har gransket. Blant det øvrige personalet
synes det å ha vært en del gjennomtrekk.
Etter Granskingsutvalgets vurdering var bemanningen
klart utilstrekkelig i første delen av
den perioden utvalget har gransket. I den perioden
hvor det var så mye som 45 barn, og med
forholdsvis mange barn under skolealder, må
det ha vært for få ansatte til å ta seg av barna på
en forsvarlig måte. Personellsituasjonen ble
imidlertid gradvis bedre gjennom årene, blant
annet fordi barnetallet ble kraftig redusert. På
1970-tallet synes bemanningssituasjonen å ha
vært tilfredsstillende, etter den tids krav.
16.6 Mat og måltider
Både barn og ansatte har i hovedsak gitt en positiv
beskrivelse av maten ved barnehjemmet.
For eksempel har en jente forklart at hun har
lite eller intet å utsette på maten. Hun mener at
de kunne spise så mange skiver de selv ville, og
at det var fårepølse og syltetøy til pålegg. Til søndagsfrokost
fikk de egg. I forbindelse med at de
hørte barnetimen om lørdagen, fikk barna hver
sin rødbrus.
En jente som var ved barnehjemmet på siste
halvdel av 1950-tallet, har beskrevet pålegget på
skivene som variert. Det var oster, sardiner, leverpostei
og syltetøy. Hun tror også at middagen
var variert. Hun klarte imidlertid ikke å spise
fisk. Fisken ble mange ganger servert med
klumpete saus, etter det jenten har forklart.
En annen jente, som var ved barnehjemmet
fra midten 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har
beskrevet kostholdet som «ganske bra». De fikk
frokost, middag og kvelds, og skolebarna fikk
dessuten matpakke på skolen. Til middag var det
fisk hver tirsdag og fredag, etter det jenten har
forklart. Om lørdagen var det grøt. Det var tilstrekkelig
med mat.
Når det gjelder bordskikk og de sosiale rammene
omkring måltidene, har Granskingsutvalget
fått noe varierende beskrivelser.