RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

190 Ungdomshjemmet Eliasmarken
En annen gutt fra denne tidlige perioden, har
forklart at han holdt seg mye sammen med andre
ungdommer utenfor ungdomshjemmet. Noen
av de andre ungdommene på Eliasmarken slo
seg sammen med «Gravdalsgjengen». Det var en
gjeng som var en del borti kriminalitet og rusmisbruk.
En gutt som var ved ungdomshjemmet noe senere,
i den tiden da styrerparet ledet institusjonen,
har forklart at han selv måtte ta kontakt med
andre barn i nabolaget. Han husker at dette var
vanskelig. Det var i hvert fall aldri slik at styrerparet
noen gang motiverte, støttet eller fulgte han
for å ta kontakt med andre barn i nabolaget. Det
ble derfor til at han ofte satt på fortauet og gråt.
Granskingsutvalget legger til grunn at det ble
overlatt til ungdommene selv å etablere kontakt
med nabolaget. Dette innebærer at det på den
ene side ikke var restriksjoner, og på den annen
side lite støtte og tilsyn fra de ansattes side, noe
utvalget finner kritikkverdig.
11.12 Adferdsregulering
og straffereaksjoner
I intervjuene med guttene har det ikke kommet
frem opplysninger om fysiske avstraffelser eller
andre former for uakseptabel adferdsregulering.
En gutt har imidlertid forklart at han ble «kastet
ut uten forvarsel». Dette skjedde kort tid etter
at han hadde vært med på et innbrudd, som var
rapportert til ungdomshjemmet. Han mener
imidlertid at den reelle grunnen for utkastelsen
var at han en kveld hadde funnet styrer nr. 2,
som satt i sofaen og «klinte» med en annen gutt
som bodde ved ungdomshjemmet.
Etter det gutten har forklart ble utkastelsen
behandlet i et styremøte, og med det samme avgjørelsen
var truffet ble han kastet ut. Gutten var
på dette tidspunktet enda ikke fylt 18 år, og han
reagerer på at for eksempel faren ikke ble varslet
og fikk mulighet til å hjelpe han i forhold til
spørsmålet om utkastelse. Da han var blitt kastet
ut, gikk han bort i Gravdalsveien og satte seg i et
busskur. Mens han satt der, kom den som laget
maten ved barnehjemmet bort til han, og tilbød
han å overnatte hjemme hos hennes familie. Dette
ønsket han ikke, og etter litt tid dro han hjem
til faren. Farens umiddelbare reaksjon var å gi
gutten et kraftig slag i ansiktet. Etter dette ble
gutten boende hos faren.
En annen gutt fra tidlig i perioden har forklart
at han opplevde det slik at det var meningen at de
skulle ha det friere ved Eliasmarken enn ved
Morgensol. Han følte seg likevel mer påpasset
enn dette formålet skulle tilsi. Styreren, som tidligere
hadde vært ved Morgensol, ble imidlertid
«mindre streng» enn det hun hadde vært ved
Morgensol. Gutten ble aldri slått, men ved en anledning
da styreren hadde oppdaget et pornoblad
på rommet hans, fikk han en «svært kraftig
overhaling». Hun slo ikke, men hun gikk i følge
gutten «langt over streken med det hun sa».
Gutten kan ikke huske at husarrest eller trusler,
for eksempel om utskrivning, ble brukt som
sanksjoner.
Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke
har vært uakseptable straffemetoder ved ungdomshjemmet.
Ungdommene der synes å ha
hatt det forholdsvis fritt.
Det kan imidlertid være grunn til å sette
spørsmålstegn ved utskrivningen som er beskrevet
ovenfor. Granskingsutvalget kjenner ikke til
detaljene utover det gutten selv har forklart, men
det kan synes som om guttenes rettigheter ikke
ble tilstrekkelig ivaretatt. Granskingsutvalget
finner det kritikkverdig at gutten bokstavligtalt
ble satt på gaten.
11.13 Seksuelle overgrep
En gutt som var ved institusjonen tidlig i perioden,
har forklart at han en kveld kom hjem i leiligheten,
og i den felles stuen fant han da en ansatt
som satt i sofaen og «klinte» med en av guttene
som bodde ved institusjonen. I følge gutten
som Granskingsutvalget har intervjuet, så satt de
«i en het omfavnelse som han vanskelig kunne ta
feil av». Han forlot stuen raskt.
Et par gutter har beskrevet enkelte episoder
knyttet til en ansatt, som har vært oppfattet som
erotisk utfordrende, men som kan fortone seg
som relativt hverdagslige.
Granskingsutvalget legger til grunn at en ansatt
ved et tilfelle har gått for langt, men utvalget
finner ikke grunnlag for å karakterisere dette
som et overgrep.
De øvrige episodene som er beskrevet, gir
ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om
de var seksuelt motivert.
11.14 Følelsesmessig
omsorg, nærhet og tilknytning
Granskingsutvalgets hovedinntrykk etter intervjuene,
er at omsorgstilbudet ved Eliasmarken
ikke var stort mer enn et botilbud. Guttene had-