RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

med tilsyn kom undervær med at noen barn hadde
særskilt behov eller at det var bekymringsfulle
ting, så skulle dette rapporteres til barnevernsnemnda
i de respektive bydelene.
På spørsmål om hvilke utfordringer utføringen
av tilsynsoppgavene bød på, har formannen
forklart at budsjettet de hadde til rådighet var lite,
og at han var frustrert over dette. Målet var at
de skulle utføre tilsyn to ganger per år ved hver
institusjon. De fordelte arbeidet i utvalget ved at
det skulle være to fra utvalget ved hvert tilsynsbesøk.
Dette ble fordelt blant medlemmene i forhold
til faste institusjoner. Selv skulle han ha ansvaret
for Bergens guttehjem på Garnes sammen
med et annet medlem av tilsynsutvalget.
Han hadde bare ansvaret for denne institusjonen
fordi han var formann og skulle ha en koordinerende
oppgave i tillegg.
De hadde også lagt det opp slik at representantene
fra tilsynsutvalget skulle være mann og
kvinne.
I tillegg gjennomførte han, som formann, et
innledende besøk ved alle institusjonene. Han
husker at dette fungerte godt med unntak av besøket
ved Morgensol. Han husker at da de kom
der, ønsket de å snakke med to av de ansatte.
Dette fikk de ikke anledning til uten at styreren
var til stede. Han husker også at det på Morgensol
var problemer med å få innsyn i journaler og
eventuelle kontoutskrifter. Han husker ikke i
dag hvem som var styrer, men han tror det var en
mann. Men han er heller ikke helt sikker på det.
Når det gjelder formannens vurdering av tilsynet
i ettertid, har han overfor Granskingsutvalget
gitt uttrykk for at det var for knappe ressurser
til å gjennomføre et effektivt og godt tilsyn.
De hadde, som politisk valgte personer, liten
faglig innsikt i de temaene som skulle danne
grunnlag for tilsynet, etter det han har forklart.
Han savnet også konkrete skrevne retningslinjer
for hvordan tilsynet skulle gjennomføres. Når
han vurderer det i dag, er han av den oppfatning
at de som politikere ikke hadde forutsetning for
å utføre et effektivt tilsyn. Tilsynet burde etter
formannens oppfatning vært utført av fagfolk,
gjerne tverrfaglige, som hadde gode formalforutsetninger
for dette. Et annet alternativ kunne
vært at det var i kombinasjon med politisk valgte
personer og fagpersoner.
På spørsmål fra Granskingsutvalget om holdningen
om at de normalt ikke snakket med barna,
men observerte dem, har formannen opplyst
at også dette var begrunnet med at de ikke hadde
særlige forutsetninger for å etablere en god
dialog slik at de kunne få mye nytte ut av samtale
med barna.
Tilsyn 83
Granskingsutvalget har funnet noen arkivopplysninger
om hvor ofte det ble gjennomført
tilsyn fra tilsynsutvalgets side. Disse opplysningene
gjelder tilsynet med Jacob R Olsens barnehjem
en periode på 1970-tallet, og er ikke nødvendigvis
representative for de øvrige institusjonene.
Opplysningene kan likevel gi en pekepinn
på hvordan tilsynet generelt ble gjennomført.
Årsmeldingene fra Jacob R Olsens barnehjem
for årene 1972 til 1974 gir således en del opplysninger
om tilsynet med barnehjemmet.
I årsmeldingen for 1972 heter det:
«Nemndas tilsyn med institusjonen har variert fra
de forskjellige distriktskontorene. Enkelte har besøkt
oss flere ganger, andre har ikke vært her.
Vi har kun ved fire anledninger hatt besøk av
tilsynsførere for de enkelte barna. Dette har vært
førstegangsbesøk for å få en orientering om vår
institusjon og barnas adferd her. Ingen av tilsynsførerne
har vært her mer enn en gang i løpet av
1972.
Kommunens tilsynsutvalg, for øvrig det samme
som før kommunesammenslutningen, har besøkt
barnehjemmet en gang, – på høsten -72. Det
ble da gitt en kort orientering om utvalgets arbeidsmåte
og myndighet. Videre ble det gitt uttrykk
for at utvalget ikke så det som sin hovedoppgave
å være «regelryttere», men å fungere
som et mellomledd mellom barnehjemmet og
kommunale kontorer, bevilgende myndigheter,
styret for barnehjemmet, osv. De oppgavene utvalget
vil beskjeftige seg med skal være i institusjonens
interesse.»
I årsmeldingen for 1973 heter det:
Nemndas tilsyn har vært uforandret fra 1972. Vi
har ikke hatt besøk av kommunens tilsynsutvalg i
1973. Tilsynsførerne for de enkelte barna har ikke
vist seg i 1973.»
I årsmeldingen for 1974 heter det:
«Barnevernsnemnda i Bergen har ikke ført tilsyn
med institusjonen i 1974. Kommunens tilsynsutvalg
har ikke besøkt barnehjemmet i 1974. En av
tilsynsførerne for barna har besøkt oss 2 ganger i
løpet av året.»
I Statsarkivet har Granskingsutvalget funnet et
brev av 22.05.75, fra sosialsjefen til Det sentrale
barnevernsutvalg. Den nevnte årsmeldingen for
1974 var vedlagt brevet. Sosialsjefen viste til uttalelsene
i årsmeldingen om at institusjonen hadde
sett svært lite til saksbehandlerne ved distriktskontorene,
at nemnda ikke hadde ført tilsyn med
institusjonen og at tilsynsutvalget ikke hadde be-