RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

62 Vedtak om plassering
ler en enslig far å ta seg av barna i tillegg til at de
skulle skaffe seg inntekt. Dette hadde blant annet
sammenheng med at det den gang var få barnehager
og daghjemplasser sammenlignet med i
dag. For aleneforsørgere var det derfor ofte
eneste mulighet at barnevernet tok over omsorgen
for en kortere eller lengre periode.
Andre forhold som ofte kunne medføre omsorgsovertakelse
og plassering på barnehjem,
var sykdom. Om en enslig mor eller far for kortere
eller lengre tid var lagt inn på sykehus, ble
gjerne eneste alternativet å plassere barna på
barnehjem.
Et annet forhold som i mange tilfeller var
grunnlag for plassering, var problemer i skolen.
Skolevansker og skulking, var for eksempel ofte
en del av begrunnelsen for at barn ble plassert
på guttehjemmet på Garnes. Sammenlignet med
i dag, skulle det nok den gangen antagelig atskillig
mindre til av skoleskulk, læringsvansker eller
adferdsvansker før det skjedde noen omsorgsovertakelse.
Tankegangen synes den gang å ha
vært at institusjoner som for eksempel guttehjemmet
på Garnes var et tilbud for barn med
forskjellige vansker knyttet til skolesituasjonen.
Forhold som i dag ville medføre forskjellige tiltak
innenfor den ordinære skolen, kunne den
gang derfor medføre plassering på institusjon.
En annen sak, som Granskingsutvalget vil komme
nærmere tilbake til under kapittelet om Bergens
guttehjem, er at det tilbudet som ble gitt i
mange tilfeller ikke var tilstrekkelig for de aktuelle
barna.
Det er også grunn til å tro at det den gang i utgangspunktet
skulle mindre til av kriminell atferd
før man ble plassert på institusjon.
Det er imidlertid vanskelig å skille de forskjellige
årsaksfaktorene knyttet til hjemmeforhold,
barnas forhold og økonomiske forhold klart fra
hverandre. I mange saker var det en kombinasjon
av forskjellige årsaker til at plassering skjedde.
Det kunne således være forskjellige problemer
i hjemmet kombinert med problemer i skolen,
kriminalitet og andre former for
adferdsvansker.
Når det gjelder vilkåret i barnevernlovens
§ 17 om at «barnets beste» skulle legges til
grunn, er det liten eller ingen informasjon om
dette i vedtakene. Det er ikke protokollert noe
om hvorvidt dette vilkåret har vært nærmere
vurdert. På den annen side har ikke Granskingsutvalget
konkrete holdepunkter for at hensynet
til barnet i den enkelte sak ikke har vært tillagt
slik vekt som loven krevde.
Når det gjelder vilkårene om at forebyggende
tiltak skulle være forsøkt eller ble ansett som nyt-
teløse, er det også forholdsvis lite informasjon i
de protokollerte vedtakene. I mange av sakene
var det en akutt krisesituasjon når barnevernet
kom inn i bildet, og det kan i en del tilfelles synes
som om forebyggende tiltak ikke har vært vurdert.
I noen saker fremgår det imidlertid at det
blant annet var oppnevnt tilsynsførere for barna,
og at det enkelte ganger ble gitt økonomisk støtte.
Generelt er hovedinntrykket imidlertid at det
i liten grad ble satset på forebyggende tiltak.
Granskingsutvalget legger til grunn at de fleste
vedtakene tilfredsstilte et eller flere av vilkårene
i barnevernloven § 16, så langt det er mulig å bedømme
ut fra de ofte knappe faktabeskrivelse
som er gitt i vedtaksprotokollene. Det må imidlertid
understrekes, som påpekt innledningsvis,
at det nå i ettertid er vanskelig å trekke sikre
konklusjoner om dette.
Når det gjelder de øvrige vilkårene som måtte
være til stede, er vedtakene så ufullstendig begrunnet
at det i mange tilfeller ikke er mulig å
overprøve om omsorgsovertakelse og plassering
i barnehjem var til barnets beste i det enkelte tilfelle,
eller om fosterhjemsplassering var vurdert.
Etter det som går frem av protokollene, var det
imidlertid sjelden at barn ble plassert i fosterhjem.
Dette skyldtes at det var mangel på gode
fosterhjem, og at det ble satset lite på å skaffe flere
slike hjem.
Granskingsutvalget kan naturligvis ikke utelukke
at det har skjedd at plassering av barn på
barnehjem har forekommet uten at lovens vilkår
var tilstede. Det er imidlertid sannsynlig at dette
ikke har skjedd så ofte. I store deler av den perioden
utvalget har gransket, var barnevernet underbemannet
og under et stort arbeidspress, og
det var også mangel på barnehjemsplasser. Det
er derfor grunn til å tro at det generelt sett var et
større problem at barnevernet grep for sent inn,
enn at man grep inn for tidlig og uten tilstrekkelig
grunn. På den annen side medførte bl.a. ressursmangelen
at utviklingen av barnevernet fra
barnehjem til mer bruk av fosterhjem, gikk
svært sakte. Derfor greide man i den perioden
utvalget har gransket, i liten grad å etterleve barnevernlovens
grunnsetning om å velge den løsning
som var «best for barnet».
5.5 Plasseringer gjort av skolevesenet
Som nærmere beskrevet i kapittelet om Bergens
guttehjem, var det en periode på 1960-tallet og
tidlig på 1970-tallet, en uklarhet om hvilken status
institusjonen hadde – om den var et barnehjem i