RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
118 Barnehjemmet i Sandviken<br />
Loftsetasjen inneholdt syrom, som var mørkt<br />
og utstyrt med meget dårlig elektrisk belysning.<br />
På loftet fantes dessuten en mengde stoler og en<br />
svær samling av senger. Kister og skap var også<br />
her overfylte.<br />
I kjelleren fantes vaske- og stryke/rullerom. I<br />
en bod ble poteter, frukt og grønnsaker oppbevart.<br />
I samme bod fantes dessuten noen krukker syltetøy.<br />
Ellers var rommet fylt med en mengde nedstøvede<br />
og tilsynelatende kasserte gjenstander.<br />
Søppelspannet stod i kjelleren. Lokket passet<br />
så dårlig til beholderen at det måtte krefter og list<br />
til <strong>for</strong> å få lokket av og på.<br />
De minste barna var låst inne på lekerommet<br />
alene. De hadde ingen muligheter til å komme<br />
seg ut ved egen hjelp. Dette <strong>for</strong>hold har angivelig<br />
vært påpekt av barnevernsnemnda tidligere. Når<br />
denne ordning fremdeles praktiseres så skyldes<br />
det i følge styreren at en derved kan spare utgifter<br />
til ekstra betjening. Tresprinklene <strong>for</strong>an vinduene<br />
virket bastante og dystre. Lekerommet var også<br />
ytterst spartansk utstyrt med defekte masseproduserte<br />
plastleker.<br />
Konklusjon: Barn tar ikke skade av å vokse<br />
opp i et spartansk hjem. Ved dette hjem har en<br />
imidlertid gått betydelig <strong>for</strong> langt i sin sparsommelighet.<br />
Helhetsinntrykket er fattigdom og kulde.<br />
Nedslitte, defekte, skitne møbler i en stue som<br />
kanskje ikke varmes opp før om kvelden, skaper<br />
ikke de beste betingelser <strong>for</strong> hjemlig trivsel. Barnas<br />
estetiske sans får heller ikke utviklingsmuligheter<br />
i slike omgivelser.<br />
Hovedinnvendingene mot hjemmet ligger på<br />
det mentalhygieniske plan.<br />
Innelåsing av barn må ikke tillates. De stoppede<br />
møbler bør kasseres, ikke bare av mentalhygieniske<br />
grunner, men også av rene hygieniske<br />
grunner. Hjemmet bør få så mange skuffer og<br />
skap at hver barn får en skuff <strong>for</strong> private ting.<br />
Helst bør en slik skuff være låsbar. Store deler av<br />
hjemmet med inventar bør pusses opp. Stuen bør<br />
være oppvarmet hele dagen. Barna bør ha tilgang<br />
på flere og mer hensiktsmessige leker.<br />
Når det gjelder det rent hygieniske bør brødet<br />
ikke oppbevares i de sinkkledde skuffer hvor effektivt<br />
renhold er vanskelig. Kjøleskap bør anskaffes,<br />
likeledes oppvaskemaskin. Loft og kjellerbod<br />
bør ryddes.»<br />
I følge et brev av 19.03.65, <strong>fra</strong> helserådets ordfører<br />
til barnevernsnemnda i <strong>Bergen</strong>, hvor de beskrevne<br />
helserådsrapporter ble vedlagt, fremgår<br />
det at hjemmet var oppusset og i god stand ved<br />
innflytningen i 1954, selv om det var visse mangler<br />
med hensyn til praktisk innredning, spesielt<br />
kjøkkenet. Dette var noe som fulgte av tidligere<br />
rapporter <strong>fra</strong> helserådet. I de senere år ga rapportene,<br />
i følge brevet, uttrykk <strong>for</strong> tiltagende<br />
mangel på vedlikehold, og det hadde gjentatte<br />
ganger vært påpekt at orden og renhold ikke var<br />
tilfredsstillende. For øvrig understreket helserådets<br />
ordfører det som var anført av overlegen i<br />
hans rapport, at manglene ved hjemmets utseende<br />
og utstyr måtte <strong>for</strong>utsettes å ha en vesentlig<br />
mentalhygienisk betydning <strong>for</strong> de barn som var<br />
henvist til å vokse opp der.<br />
Fylkesmannens barnevernsekretær har <strong>for</strong>klart<br />
til <strong>Granskingsutvalget</strong> at hun flere ganger<br />
var på inspeksjon ved barnehjemmet. Den første<br />
befaringen var i 1957. Foranledningen var at <strong>Bergen</strong><br />
helseråd, ved en helsekontroll, hadde hatt<br />
bemerkninger om badet, hvor det var oppbevart<br />
klær og at et medisinskap manglet lås. Barnevernsekretæren<br />
kom der en kald vinterdag, og<br />
det var da så «beinkaldt» at det var uråd å ta av<br />
seg yttertøyet under befaringen. Bygningen var<br />
kald og det var begrenset mulighet til uteaktiviteter<br />
i en liten hage. Barnevernsekretæren husker<br />
også at hun påpekte over<strong>for</strong> styreren at de<br />
gassovnene som var installert, hadde åpen gassflamme.<br />
Styreren reagerte på dette, og barnevernsekretæren<br />
tror at styreren la mer vekt på at<br />
det ble raskt varmt med disse ovnene.<br />
<strong>Granskingsutvalget</strong> har sett en rapport datert<br />
30.06.70, skrevet av den nevnte barnevernsekretæren.<br />
I rapporten heter det blant annet:<br />
«Foruten huset i Amalie Skramsvei har barnehjemmet<br />
en hytte på Mjølfjell som er i like dårlig <strong>for</strong>fatning<br />
som huset i byen. Voss helseråd har gitt flere<br />
pålegg om de hygieniske <strong>for</strong>hold i hytten. (…)<br />
I fjor nådde styreren aldersgrensen, og det ble<br />
avertert uten å få ansatt ny styrer. Dette skyldes<br />
vesentlig det store og uhensiktsmessige huset.<br />
Imidlertid har det i tidligere møter mellom Statens<br />
barneverninspektør (…), barnevernsekretæren<br />
og representanter <strong>for</strong> barnehjemmet og barnevernsnemnda<br />
hele tiden vært hevdet behovet<br />
<strong>for</strong> et nytt og tidsmessig hus <strong>for</strong> barnehjemmet,<br />
og det har vært pekt på muligheter <strong>for</strong> tomt helst<br />
på samme siden av byen.»<br />
<strong>Granskingsutvalget</strong> har ikke funnet noen inspeksjonsrapport<br />
<strong>fra</strong> departementets barneverninspektør.<br />
Det fremgår imidlertid av styrets møteprotokoll<br />
<strong>fra</strong> møte 04.11.69, at barneverninspektøren<br />
hadde vært på hjemmet den 12.10.69. I<br />
følge møtereferatet skal hun da ha gitt uttrykk <strong>for</strong><br />
at huset var «vel vedlikeholdt», men at huset ikke<br />
passet til barnehjem lenger. Rommene var <strong>for</strong> store<br />
og det var ikke leilighet <strong>for</strong> styreren. Barneverninspektøren<br />
mente at det måtte bygges nytt<br />
hus som passet til ca. 12 barn, og at styret burde<br />
gå i gang å bygge snarest. Det fremgår videre av<br />
styreprotokollen at styret mente det måtte komme<br />
skriftlig krav <strong>fra</strong> departementet før de gikk i<br />
gang med dette. Saken ble utsatt inntil videre.