RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

282 Solgården barnehjem kan huske at dette utløste negative sanksjoner i form av kjeft eller lignende. Han husker for øvrig godt organiseringen av pottetrening og toalettsituasjonen for øvrig. Han har et klart bilde av at barna satt på rekke og rad på potter, og senere på toalettet. Han kan imidlertid ikke huske noen direkte tvang i forbindelse med dette. En gutt har forklart seg om dårlig behandling i forbindelse med at han gjorde på seg, og en jente har opplyst at hun fikk dårlig behandling i forbindelse med at hun svettet mye. Dette kommer Granskingsutvalget tilbake til nedenfor, i avsnittet om adferdsregulering og straffereaksjoner. I intervjuene med de ansatte, har det ikke kommet frem negative opplysninger om de hygieniske forholdene. Granskingsutvalget legger til grunn at de hygieniske forholdene ved barnehjemmet var tilfredsstillende. Det store barnetallet som var ved institusjonen i en del av den perioden utvalget har gransket, gjorde imidlertid at det var mange barn å bade på en gang. 16.9 Skolegang, lekselesing, fritidsaktiviteter og stimulering Barna ved barnehjemmet gikk som hovedregel på Nordnes skole, som var den skolekretsen barnehjemmet lå i. Noen barn gikk på den skolen de opprinnelig soknet til, typisk dersom de kom til barnehjemmet på et tidspunkt da de allerede hadde begynt på skolen. Barna som er intervjuet, har gitt noen opplysninger om skolegangen, lekselesing og den stimulering som det ellers var ved barnehjemmet. En jente som var ved barnehjemmet frem til begynnelsen av 1960-tallet har beskrevet seg selv som en taus og innesluttet elev, som egentlig ikke hadde noe utbytte av det meste av skolearbeidet. Hun er i tvil om hun egentlig lærte å skrive og regne i løpet av den tiden hun gikk på skolen. Hun var derimot flink når det gjaldt håndarbeid og sløyd. Jenten mener at hun ikke gjorde lekser på Solgården. Hun oppfatter det som påfallende at hun fikk mulighet til helt konsekvent å velge seg vekk fra leksearbeid. Hun mener at det var en viss tilrettelegging for leksearbeid på Solgården, men det var ingen oppfølging av dette. Hun mener også at hun fikk manglende oppfølging på skolen. Granskingsutvalgets inntrykk etter denne jentens forklaring, er at hun i liten grad ble stimulert av de ansatte. Hun har selv beskrevet det slik at hun fikk «stort sett være i fred med sin gjennomgående taushet». Jenten har videre forklart at det var lite utstyr ved barnehjemmet. Hun husker at hun gikk på skøyter på Festplassen. Hun brukte skøyter, men hun mener at dette ikke var hennes personlige skøyter. Hun kan ikke huske noe spesielt om ski, og mener at hun i alle fall ikke hadde sine personlige ski. Hun husker svært godt at hun ikke fikk noen sykkel i den tiden hun bodde på barnehjemmet. Alle de andre større jentene på barnehjemmet hadde imidlertid egen sykkel, etter det hun har forklart. Det at hun var den eneste av de større jentene som ikke hadde egen sykkel, var et svært sårt minne for henne. En jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har forklart at hun gikk ved Nordnes skole fra første til syvende klasse. Første skoledag var det styrer nr. 1 som fulgte henne til skolen. Først hadde jenten en lærer som hun har beskrevet som «en veldig snill og kjekk lærer». Senere hadde hun en lærer som hun har beskrevet som «flink, streng og rettferdig». Hun ble ikke forskjellsbehandlet på noen måte av lærerne. Jenten har videre opplyst at det var avsatt tid til lekselesing på barnehjemmet. I hvert fall da de var blitt litt eldre, så gjorde de leksearbeidet på egenhånd. Hun kan ikke huske om leksearbeidet ble kontrollert eller om de fikk hjelp til leksene. En jente som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1950-tallet, gikk også på Nordnes skole. Hun tror at en av «tantene» var med henne den første skoledagen. Hun føler at hun ble inkludert i klassen og ikke skilte seg ut fordi hun bodde på barnehjem. Hun likte seg på skolen. Også denne jenten har forklart at det var avsatt tid til lekselesing. Dette skjedde i dagligstuen. Jenten klarer ikke helt å huske på hvilken måte leksearbeidet ble fulgt opp fra de ansattes side, men hun har et erindringsbilde om at hun en gang måtte sitte igjen på skolen fordi hun hadde vært slurvete med leksene. Hun tror derfor at «tantene» kanskje ikke fulgte opp lekselesingen. Hun kan ikke huske at hun fikk ros av læreren eller av «tantene» for skole- eller leksearbeidet. Når det gjelder fritidsaktiviteter, har denne jenten opplyst at de i dagligstuen fikk tegne og klippe. Hun husker at de av en ny «tante» som kom, fikk ark med forskjellige farger. Dette så barna på som veldig fint. Hun husker også at de hadde egne glansbilder. Jenten har også opplyst at de om somrene var på et sted som het Veslebakken i Arna. En gutt som var ved barnehjemmet hele 1960tallet og frem mot midten av 1970-tallet, har forklart at han hadde vanskeligheter med skolear-
eidet. Dette var knyttet til konsentrasjonsproblemer. Lekselesingen på barnehjemmet foregikk ved at barna ble satt inn på et rom, der barna gjorde leksene samtidig. Han kan imidlertid ikke huske at barna fikk hjelp med leksene på Solgården. Når det gjelder fritidsaktiviteter knytter han tiden før skolealder først og fremst til bakgården på institusjonen. Etter at han kom i skolealder, var han med i gatemiljøet og lekte der. Når det gjelder mer organiserte fritidsaktiviteter, har han opplyst at barna gikk på søndagsskole og at han for sin egen del også var med i speideren. Utover dette kan han ikke huske at han deltok i organiserte aktiviteter. Han mener at han ga uttrykk for et ønske om å delta i buekorps, men at han ikke fikk lov til dette. Han var god til å spille fotball, håndball og lignende, men han var ikke med i organiserte idrettsaktiviteter. Fotballspillingen m.v. var knyttet til gate- og skolemiljøet. Den ansatte som var ved barnehjemmet i forskjellige perioder, har opplyst at hun hadde ansvaret for skolebarnsavdelingen på siste halvdel av 1960-tallet. Det var i denne perioden 10 barn ved denne avdelingen. I følge denne ansatte var det et overordnet ønske og mål fra barnehjemmets side at barna skulle være mest mulig integrert i skolesituasjonen. Det var også avsatt tid til lekselesing. Barna fikk alltid hjelp til leksearbeidet, etter det den ansatte har forklart. Leksearbeidet foregikk normalt på spiserommet. Det var avdelingslederen for skolebarna som hadde ansvaret for kontakt med skolen. Det var således i denne perioden hun som hadde kontakten med skolen, og hun føler at denne kontakten var god. I følge den ansatte klarte noen av barna seg alminnelig bra på skolen, mens noen av barna hadde mer problemer. Det var også noen som klarte seg godt og var faglig flinke. Hun vurderer barna som tilsvarende et «gjennomsnittlig barnekull», men hun mener det også er viktig å ha for øye at flere av barna kom fra ressurssvake foreldre. Noen av barna var uttrygge når de kom til barnehjemmet, og dette preget nok også noen av barna i skolesituasjonen. Gjennom telefonsamtaler hun hadde med representanter fra skolen ble det ofte diskutert og gitt informasjon om hvorvidt noen av barna kunne ha behov for særlig støtte. Hun var også tilstede på foreldremøtene. På disse møtene var det ofte mer generelle ting knyttet til skolen som ble tatt opp. Noen av barna hadde behov for logoped eller skolepsykolog. Hun husker også at noen av barna var hørselshemmet. Barna fikk adekvat hjelp, etter det hun har forklart. Solgården barnehjem 283 Når det gjelder fritiden, har denne ansatte opplyst at barna deltok i fritidsaktiviteter sammen med barn som ikke bodde ved barnehjemmet. Typisk kunne dette være buekorps eller speideren. Dette gjelder i alle de periodene hvor hun var ansatt ved barnehjemmet. De hadde også ofte søndagsturer på Fløyen eller andre steder. En ansatt fra 1970 har blant annet forklart at hun ikke kan huske at barna hadde særlig mye utstyr innendørs i form av leker og lignende. Barna hadde ikke bøker som de leste, etter det hun kan huske. Hun kan heller ikke huske at barna noen gang var på tur med barnehjemmet, med unntak av den ukentlige turen til og fra Frelsestempelet, hvor barna gikk på søndagsskole. Det var heller ikke noen form for organisert uteaktivitet for barna i tilknytning til barnehjemmet. Hun mener at svært mange dager var de barna som ikke gikk på skole, overhode ikke utendørs. Det er funnet få arkivopplysninger som sier noe om skolegang eller fritidsaktiviteter. I en tilsynsrapport datert 16.01.76, omtalt ovenfor, fremgår det imidlertid at lekeplassen i bakgården til barnehjemmet var «godt utstyrt med lekeapparater». Granskingsutvalget legger til grunn at barna ved barnehjemmet var integrert i skolemiljøet på linje med andre barn. Utvalget legger videre til grunn at enkelte av barna hadde særskilte behov for oppfølging i forhold til skolegang og lekselesing. I første delen av den perioden utvalget har gransket, synes dette imidlertid å ha vært noe mangelfullt. Barna husker riktignok ikke så mange detaljer om dette, men Granskingsutvalgets hovedinntrykk er at det ikke har vært så mye hjelp å få i forbindelse med lekselesingen. Senere, fra midten av 1960-tallet, kan dette synes å ha blitt bedre. På dette punktet er det imidlertid gitt noe ulike forklaringer, og Granskingsutvalget har ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner. Utvalget ser denne utviklingen i sammenheng med at det tidlig i perioden var få ansatte i forhold til antall barn, og at forholdstallet utviklet seg i positiv retning etter hvert som barnetallet ble redusert. Det ble således etter hvert færre barn å hjelpe med leksearbeidet. Det synes også å ha blitt en større bevissthet etter hvert om barnas særskilte behov, og de som hadde slike behov synes å ha fått adekvat hjelp. Når det gjelder stimulering ellers, har Granskingsutvalget for få opplysninger til å trekke sikre konklusjoner. De forklaringene som er gitt til utvalget, er dessuten noe sprikende. Hovedinntrykket er likevel at det – i hvert fall tidlig i den perioden utvalget har gransket – var begrenset
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?