RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

242 Barnehjemmet Morgensol 14.1 Granskingsutvalgets grunnlag for vurderingen Granskingsutvalget har gått igjennom materiale vedrørende Morgensol ved Bergen byarkiv, Hordaland fylkesarkiv, Statsarkivet i Bergen, Riksarkivet og Sosialdepartementets arkiv. Laksevåg barnevernsnemnds møteprotokoller er komplette frem til kommunesammenslutningen i 1972. Granskingsutvalget har gjennomgått disse. Granskingsutvalget har også gjennomgått protokollene til styret for barnehjemmet. Protokollene er komplette frem til og med 1964. Styret for barnehjemmet synes å ha blitt avviklet 31.12.64, i forbindelse med at det ble etablert et sosialstyre fra 01.01.65. Videre har Granskingsutvalget fått tilgang til en del korrespondanse, innstillinger, vedtak og andre dokumenter. Det meste av materialet stammer fra perioden 1963–1980. Granskingsutvalget har intervjuet atten barn og seks ansatte ved barnehjemmet. Barna som er intervjuet har vært ved institusjonen i forskjellige perioder, innenfor tidsrommet 1954–76. Enkelte har vært forholdsvis kort tid ved institusjonen, men de fleste har vært der over flere år. De ansatte som er intervjuet har vært ved institusjonen dels i årene omkring midten av 1960-tallet, og dels i forskjellige perioder på 1970-tallet. I tillegg har Granskingsutvalget intervjuet en sosialsjef og en rådmann, begge fra perioden før kommunesammenslutningen i 1972. Granskingsutvalget mener å ha et tilstrekkelig grunnlag for å besvare mandatet, på bakgrunn av opplysningene som har kommet frem ved gjennomgang av arkivmaterialet og gjennom intervjuene. 14.2 Historikk I et møte 2. oktober 1914 behandlet Laksevåg sognestyre et tilbud fra en kjøpmann om å gi en del av sin eiendom Kringsjå til kommunen, til bruk som barnehjem. I tilbudet heter det at hjemmet skulle være for foreldreløse barn eller barn fra hjem som var i slik tilstand at de ikke hadde det godt. Gaven omfattet en parsell med 14. Barnehjemmet Morgensol våningshus og et uthus. Opprinnelig var våningshuset en utlodningshytte. Forutsetningen for gaven var at Laksevåg sognestyre forpliktet seg til å opprette og drive barnehjem, og aldri anvende eiendommen til annet formål. Sognestyret besluttet å motta gaven på de nevnte vilkår, og at barnehjemmet skulle opprettes fra påske 1915. Barnehjemmet ble satt i drift i august 1915, med 12 barn. I statuttene heter det bl.a. at: «barnehjemmet har til formaal at antage til opfostring barn, der enten er far- eller moderløse eller hvis foreldres forhold og manglende evne til at tage sig av dem gjør dette nødvendig. Maalet er at give slike barn en god og kristelig opdragelse». I 1926 ble barnehjemmet påbygd og utvidet, og en mindre utvidelse ble gjort i 1937. Etter denne utvidelsen skal det ha vært plass til 23 barn ved hjemmet. Det ble i første rekke opptatt foreldreløse barn, både gutter og jenter, i alderen fra 2 år og oppover. Barnehjemmet ble sterkt skadet ved bombingen av Laksevåg 4. oktober 1944, men både barn og betjening kom fra bombingen med livet i behold. Etter dette ble barna evakuert til Alversund, hvor de bodde ved Bergen Menighetspleies feriekoloni, «Heimen». Etter at krigen var slutt, startet arbeidet med å sette i stand barnehjemmet. Morgensol kom i drift igjen i august 1945, og var da oppusset fra loft til kjeller. Laksevåg kommune var etter krigen preget av bombingen, ved at mange hus var ubeboelige og bolignøden derfor var stor. På 1960-tallet ble det bygget mange nye boliger i Loddefjordområdet, og folketallet i kommunen økte sterkt. Fra 1954 og utover på 1960-tallet synes det jevnt over å ha vært inntil 12 barn ved barnehjemmet. De fleste av barna var fra Laksevåg kommune, men det var også barn fra andre kommuner, bl.a. Bergen. Etter kommunesammenslutningen i 1972, ble institusjonen overtatt av nye Bergen kommune. I 1970 var det 9 barn ved Morgensol. Etter dette ble barnetallet redusert bl.a. på grunn av personellsituasjonen og de fysiske forholdene ved institusjonen. I perioden frem til 1980 synes det å ha vært 6–8 barn der.
14.3 Godkjenning av institusjonen Etter barnevernloven § 40 første ledd, skulle barneverninstitusjoner ha godkjenning av departementet eller den departementet ga fullmakt. Etter barnevernloven § 40 annet ledd var det et vilkår for godkjenning av en barneverninstitusjon at det forelå en plan for institusjonens virksomhet. Planen skulle godkjennes av Sosialdepartementet. Det fremgår av et brev av 04.02.60 fra styret til sosialsjefen i Laksevåg, at styret for barnehjemmet hadde fått anmodning om å ta opp barnehjemmets statutter til revisjon og sende dem til Sosialdepartementet for godkjenning etter den nye barnevernlov. Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på for hva som skjedde etter dette. Som det fremgår nærmere i avsnittet nedenfor, hadde både lokale og sentrale barnevernmyndigheter den oppfatning at barnehjemmet ikke tilfredsstilte tidens krav. Granskingsutvalget finner det derfor mindre sannsynlig at barnhjemmet ble godkjent i løpet av den perioden utvalget har gransket. Dette må ses i sammenheng med at man arbeidet med planer om nedlegging av Morgensol som barnehjem, og etablering av nybygg. Dette behandles nærmere i avsnittet nedenfor. 14.4 Bygning og bygningsstandard Barnehjemmet Morgensol lå i et etablert villastrøk i Øvre Holen i Laksevåg. Eiendommen hadde egen hage og fin utsikt. Bygningen besto av kjeller, to hovedetasjer og loft. Utvendig skilte bygningen seg ikke nevneverdig fra et «vanlig» hus. Granskingsutvalget har ikke funnet plantegninger over bygningen, men har gjennom intervjuer fått et inntrykk av hvordan barnehjemmet så ut innvendig. Det ble ikke gjort større ominnredningsarbeider i løpet av den perioden utvalget har gransket. Selv om det i sin tid skal ha vært plass til mer enn 20 barn ved barnehjemmet, fremgår det av arkivmaterialet og flere intervjuer at barnehjemmet var lite og trangbodd også i de periodene det var henholdsvis 12 og 8 barn der. Første etasje i bygningen inneholdt bl.a. kjøkken, kombinert spiserom og dagligstue, lekerom, bestestue, kontor, gang og garderobe. I andre etasje var det bl.a. bad, WC, to rom for de ansatte og soverom for barna. I den perioden det var 12 barn på barnehjemmet, var det 4 barn på hvert rom. Rommene lå etter hverandre i husets lengderetning, slik at man måtte gå igjennom rommet i midten for å komme inn på de to soverommene som lå i hver ende av huset. Alle rommene i bygningen var små. Barnehjemmet Morgensol 243 De barna og ansatte som Granskingsutvalget har intervjuet, har gjennomgående beskrevet bygningen som enkel og spartansk. Dette gjelder hele den perioden utvalget har gransket. For eksempel har en som var ansatt på midten av 1960tallet beskrevet bygningen som ukoselig og trist. Det var enkle senger og ingen pynt eller bilder på veggene. Styreren som ble ansatt i 1976 har forklart at bygningen var svært nedslitt, at rominndelingen var lite hensiktsmessig, og at alt areal var utnyttet med svært høy utnyttingsgrad. Det finnes forholdsvis mye arkivmateriale om de fysiske forholdene ved barnehjemmet. Blant annet fremgår det at det helt fra 1966 og ut på slutten av 1970-tallet var spørsmål om å nedlegge Morgensol som barnehjem. Bakgrunnen var at man fant de fysiske forholdene lite tilfredsstillende. Dette spørsmålet ble utredet flere ganger opp gjennom årene, og det ble satt frem flere forslag som det imidlertid ikke ble noe av. Først var det spørsmål om å omgjøre Morgensol til daghjem, senere kom det planer om å bygge nytt barnehjem i Hetlevikåsen som erstatning for Morgensol. Det var også planer om å bygge nytt barnehjem på eiendommen til Morgensol. I en innstilling fra arbeidsutvalget for byggesaker i barnevernsektoren, datert 03.05.66, ble det foreslått å øke kommunens daghjemskapasitet ved å omgjøre Morgensol til daghjem. Som erstatning for Morgensol, foreslo arbeidsutvalget å etablere et nytt barnehjem i et av Laksevåg Boligbyggelags prosjekter. Av Sosialdepartementets brev av 07.10.68 til Laksevåg kommune ved rådmannen, fremgår det at en vesentlig grunn til å avvikle Morgensol som barnehjem, var at barnehjemmet ikke lenger tilfredstilte tidens krav: «Sosialdepartementet er enig i at den nåværende barneheim ikke lenger tilfredsstiller de krav en i dag stiller til en barneheim. En mener også at det vil være vanskelig å foreta en ombygging av huset som er tilfredsstillende for dette formål. En slutter seg derfor til komiteens planer om å få en ny barneheim i et vanlig bolighus (småhus) i tilknytning til den planlagte boligbygging i kommunen, jfr. ovennevnte drøftinger.» Spørsmålet om disponering av eiendommen Morgensol ble tatt opp i innstilling av 06.05.71, fra sosialsjefen til sosialstyret i Laksevåg. Det fremgår bl.a. at spørsmålet om hvorvidt Morgensol fortsatt burde drives som barnehjem eller om eiendommen burde søkes benyttet til daghjemsdrift, var avhengig av en klausul som påhvilte eiendommen. Den som i sin tid hadde gitt eiendommen til kommunen, hadde som nevnt i avsnitt 14.2, satt
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?