RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

272 Småbarnstuen
Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke
var noe kritikkverdig når det gjaldt klær og fottøy,
etter det som har kommet frem.
15.8 Hygiene, bad- og toalettforhold
En styrer fra midten av 1960-tallet har forklart at
hver fredag var fast badedag. Som nevnt ovenfor,
har hun gitt en positiv beskrivelse av standarden
på badefasilitetene.
De barna granskingsutvalget har intervjuet,
har ikke kommet med nærmere opplysninger
om hvordan de hygieniske forholdene var.
Som det fremgår ovenfor, beskrev tilsynslegen
i brev av 13.01.64, en del mangler ved de sanitære
forholdene som «sommerbarna» ble tilbudt. Brevet
kan for øvrig være en indikasjon på at tilsynslegen
ikke fant noe å bemerke til de forholdene de
«faste» barna ble tilbudt. Det er nærliggende å to
at tilsynslegen ville ha kommentert dette i samme
brev, dersom det var kritikkverdige forhold.
Granskingsutvalget legger til grunn at de hygieniske
forholdene ved barnehjemmet var tilfredsstillende,
men at det var klare mangler ved
de fasilitetene «sommerbarna» ble tilbudt, etter
det som har kommet frem.
15.9 Aktiviteter og stimulering
I en stor del av den perioden utvalget har gransket,
var barna ved barnehjemmet under skolepliktig
alder. På 1970-tallet var det også noen
barn i skolealder, men granskingsutvalget har ingen
opplysninger om hvordan skolegang og lekselesing
ble fulgt opp fra barnehjemmets side.
Arkivmaterialet gir det hovedinntrykk at barnas
hverdag i hovedsak besto av lek inne eller
utenfor barnehjemmet. Materialet inneholder
også enkelte opplysninger om hvilket stimuleringstilbud
barna fikk.
I en tilsynsrapport datert 11.12.63 fremgår det
at alle barna, som oppholdt seg i lekerommet,
«svirret nokså mye omkring uten noe beskjeftigelse».
Den som inspiserte barnehjemmet, ga
overfor styreren uttrykk for at det burde ansettes
en barnehagelærerinne som kunne beskjeftige
barna om formiddagen, noe styreren var enig i.
Styreren trodde imidlertid det ville være vanskelig
å få styret til å innse at de trengte det.
I en tilsynsrapport datert 08.10.65, skrevet av
inspektrisen ved Bergen barnevernsnemnds kontor,
heter det at barnas leker var for det meste
innelåst, «da barna ødela alle leker som lå frem-
me». Ifølge rapporten var det ikke tilstrekkelig
med leker. Det fremgår videre at det var ingen leker
på uteplassen – kun to disser som var ubrukelige,
og en ødelagt bil.
I en tilsynsrapport datert 05.07.66 fremgår
det at to praktikanter hadde vakt i lekestuen da
denne ble inspisert. Praktikantene klaget over at
det var «altfor lite leker». Ifølge rapporten var det
«helt tydelig at det var mangel på leker». Det var
svært lite leker å se. To gyngehester var begge
uten hode og hale. Større lekebiler eller andre
kjørbare ting, kunne en ikke se. Styreformannen
fortalte at de hadde leker stående på loftet, men
den som inspiserte fikk ikke klarhet i hvorfor disse
ikke var i bruk. Det var for øvrig også «åpenbart
(…) altfor lite av farger, legoklosser og annet
materiell for rolig lek».
I en tilsynsrapport datert 23.11.66 er det opplyst
at styreren hadde tatt i bruk en stue i første
etasje som før bare hadde vært brukt til styremøter.
Her fikk barna sitte og holde på med forskjellige
rolige spill.
En gutt som var ved barnehjemmet i den perioden
barnehjemmet var på Lønningen, har forklart
at barna var mye ute. De gikk mye på turer, og gutten
husker at de da ofte gikk etter hverandre.
En gutt fra slutten av 1950-tallet har opplyst at
det var et lekeområde med en grusbane og en
disse ved barnehjemmet. Inne på barnehjemmet
var det et lekerom, og de hadde noen treklosser
som de kunne leke med. For øvrig husker han at
de ved en anledning var på tur til travbanen for å
se på hestene.
En styrer fra midten av 1960-tallet har opplyst
at det var en del leker ved barnehjemmet. Det
var imidlertid lite gode leker, og mange av tingene
var ødelagt. Lekene de hadde på barnehjemmet
var stort sett av «alminnelig god standard»,
blant annet var det byggesett og spill. De hadde
også noen billedbøker. Uteområdet var pent og
velstelt, og det var to sandkasser og dissestativ
der. I tillegg var det lekestue i hagen.
Granskingsutvalget legger til grunn at det i alle
fall i en periode på 1950- og 1960-tallet var mangelfullt
med leker på barnehjemmet. Det synes
også å ha vært slik at barna tidlig i perioden ble
lite aktivisert fra de voksnes side. Senere ble det
ansatt barnehagelærer, først noen dager i uken
og senere fast. Dette har etter alt å dømme virket
positivt for stimuleringen av barna.
Stimuleringen av barna synes for øvrig å ha
vært mangelfull i den perioden barnehjemmet
tok imot sommerbarn i sommerhalvåret. Det var
da ikke tilstrekkelig personale til å ta seg av alle
barna på en forsvarlig måte.