RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

116 Barnehjemmet i Sandviken Barnehjemmets formelt riktige navn var «Barnehjemmet i Sandviken», men i praksis ble det ofte kalt «Sandviken barnehjem» eller «Sandvikens barnehjem», for eksempel av Bergen barnevernsnemnd. 8.3 Godkjenning av institusjonen Barnehjemmet i Sandviken ble aldri godkjent i samsvar med bestemmelsene i barnevernloven. Som Granskingsutvalget vil komme tilbake til, ble det i løpet av siste halvdel av 1960-tallet gitt en del pålegg fra tilsynsmyndighetene for å bedre de fysiske forholdene ved barnehjemmet. Det ble også gjort en del fra styrets side for å oppruste barnehjemmet. Etter hvert kom man til at bygningen var for stor og uhensiktsmessig til at den kunne tjene til barnehjem. Etter det Granskingsutvalget kjenner til, ble det aldri fattet noe formelt vedtak om å nekte godkjenning av institusjonen. Det fremgår av styrets brev av 22.04.70 til Bergens barnevernsnemnd, at det var «lite trolig at huset vil bli godkjent som barnehjem av Sosialdepartementet slik det er nå». I det samme brevet fremgår det at styret hadde besluttet å nedlegge barnehjemmet. Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på at det var noen godkjent plan for barnehjemmet. Institusjonen hadde som nevnt ovenfor riktignok noen statutter, men etter det Granskingsutvalget kan se, så var disse ikke fremlagt for departementet for godkjenning. Det er også lite trolig at de innholdsmessig tilfredsstilte kravet til «plan» i barnevernlovens forstand. Av fylkesmannens barnevernsekretærs rapport av 03.06.70, fremgår følgende: «Reglene for dette barnehjemmet er foreldet. Skal det bygges slik formannen og alle ansvarlige innen barnevernet må samles om, gjelder det å få skapt et økonomisk grunnlag for det. Samtidig må man bli enige om en godkjent plan for driften som svarer til kravene i dag.» 8.4 Bygning og bygningsstandard Som nevnt innledningsvis, ble hjem nr. 2 oppført i 1904. Bygningen var relativt stor. Den bestod av to hovedetasjer, og i tillegg var det kjeller og loft. I et jubileumsskrift fra 1954, skrevet i anledning barnehjemmets 75-års jubileum, fremgår det at i det siste år forut for dette, var arbeidet med overføringen av Sudmannske barnehjem til Barnehjemmet i Sandviken i gang. Det ble holdt en rekke konferanser med kommunale autoriteter for å løse saken. Til slutt ble saken løst. Under disse forhandlingene ble det, i følge jubileumsskriftet, tatt et ekstra løft for å få hjemmet i god stand til å ta imot de nye barna. Det ble anskaffet nytt vaskerianlegg og nytt gassfyringsanlegg. Det ble dessuten foretatt oppussing og malerarbeider både innvendig og utvendig, slik at barnehjemmet ved 75-års jubileet presenterte seg «i en meget tiltalende skikkelse». Av et jubileumsskrift skrevet i 1979, fremgår det at barnehjemmets driftsregnskap for 1953 og 1954 viste store underskudd på grunn av de investeringer som ble gjort for å modernisere hjemmet «i overensstemmelse med den standard som andre barnehjem hadde». Det ble installert gassfyringsanlegg med gassiatorer for oppvarmingens skyld, og nytt elektrisk vaskerianlegg. Dessuten ble det anskaffet tørkeaggregat. Det ble utført store malerarbeider i første og andre etasje, innredet tøyrom i kjelleren og rullebod. Gulvet i vaskekjelleren ble pusset opp og veggene kalkslammet. I følge jubileumsskriftet ble alt dette gjort for å tilfredsstille de offentlige myndigheter. Det fremgår videre at de tre–fire siste årene forut for 1957 hadde vært kostbare for barnehjemmet med «store uttellinger til reparasjoner og moderniseringer av den store 50 år gamle upraktiske bygningen». Kravene fra de offentlige kontrollinstanser hadde i følge jubileumsskiftet vært store. Til sammen ble det i 1960-årene investert over kr. 100 000,– for om mulig å oppnå offentlig godkjenning av barnehjemmets materielle standard. Men «hva enn styret foretok seg på disse områder, sa de offentlige myndigheter seg aldri tilfreds». I 1965 ble det gjennomført flere besøk fra tilsynsmyndighetene. Disser rapportene sier en del om de fysiske forholdene, men også om noen andre sider ved den omsorgen barna fikk. For sammenhengens skyld, gjengis store deler av rapportene i dette avsnittet, men flere av opplysningene er også relevante for noen av de temaene som behandles i avsnittene nedenfor. I en rapport datert 15.02.65, fra barnevernsnemndas tilsynsfører og barnevernkontorets inspektrise, fremgår det blant annet følgende: «Sandvikens barnehjem må sies å være i en for vår tid lite tilfredsstillende stand. Man kommer inn i store uoppvarmete ganger som allerede ved ankomst til hjemmet, gir et forstemmende inntrykk. Spisestuen er lys, nymalt, men helt igjennom ukoselig. Uensartede umalte stoler og utidsmessige bord. Innenfor spisestuen, er de minste barnas lekerom, barna er innelåst i rommet alene. Det er ingen tante som kan leke med dem, heller ikke var rommet utstyrt med de mest alminnelige
leketing. En må etter dagens standard stille helt andre krav til en institusjon som skal ta imot barn for mer og mindre varig opphold. Fra lekestuen kommer man så inn i «dagligstuen» – Et rom som står uoppvarmet til om kvelden, svært dårlig og uhensiktsmessig møblert med gamle utgåtte stoler, fillet i trekket og nedslitt i fjærene. Denne stuen virker gold og ukoselig og kan ikke gi noe av den varme som skal til for å skape hjemmehygge. Soverommene var spartansk utstyrt med gamle møbler som må virke direkte deprimerende. Innenfor de store pikers soverom var husets eneste bad. Et bad til så stor husholdning kan vel neppe forsvares. Kjøkkenet er gammeldags. Der blir vasket opp i en gammel sinkbalje og som skyllekar blir det brukt en emaljebalje med avslått emalje. Kjølerom og fryserom (kjøleskap) finnes ikke på hjemmet. Beliggenheten for barnehjemmet i den store deilige have, samt den gode betjening det har, er vel det beste ved hele hjemmet. Selve huset må radikalt ombygges og ommøbleres skal det kunne tilfredsstille de krav man i dag har til en barneinstitusjon.» Helserådet inspiserte barnehjemmet 18.02.65, og i en rapport av 23.02.65 er det pekt på en del mangler ved kjøkkenet og utstyret der. Det fremgår også at det i spiskammeret var en «eim av gammel, rå lukt, her var det skuffer med gammelt sinkbelegg, vanskelig å holde rene og luftige til oppbevaring av brød og lignende». Det fremgår også at det på bakgangen var gamle høytspylende klosett i hver etasje, uten håndvask. Det var håndvaskmulighet ute på gangen og på baderommet, men det lå innenfor soverommene. Videre heter det i rapporten: «Det en for øvrig så av gammel og mangelfull møblering ved hjemmet var ikke oppmuntrende. Særlig i salongen var møblene fillete og lite koselig. I det såkalte lekerom var ingen leker – enn si – riktige leker, heller ikke små bord med stoler til, som en venter å finne på et barnehjem i dag. Det fantes ikke et sted hvor barna kunne sitte uforstyrret med leksene». Helserådet gjennomførte også en inspeksjon av barnehjemmet den 19.02.65. Inspeksjonen ble holdt etter anmodning fra barnevernsnemnda. I rapporten heter det blant annet følgende: «Hjemmet gav et forstemmende preg med det samme en kom inn i gangen. Det var høyt under taket, kaldt og malingen på veggene, (som for øvrig var rød) var skallet av i store flak. Kjøkkenet virket rent og velstelt, men betjeningen har ikke det mest nødvendige å hjelpe seg med. (...) Barnehjemmet i Sandviken 117 Spisestuen virket forholdsvis bra vedlikeholdt, mens i oppholdsstuen eller salongen var møblene ubeskrivelige. Foran fjernsynet stod en rekke gamle stoler, skitne og utslitte så stopningen tøt ut. Stuen virket i det hele tatt gold og ukoselig. Lekerommet mellom spisestuen og salongen manglet simpelthen alt som en forbinder med en lekestue. Det var et stort skap, et bord og en del sundslitte plastikk- og tøyleker, men ingenting av det en kaller riktige leker for barn. I andre etasje, hvor barnas soverom ligger, var inntrykket like forstemmende. På sovesalen er det gamle senger, nattbordene er for det meste krakker. Møblene er svært lite praktiske og malingen avskallet. En merket seg at det er lite skapplass, barna hadde ikke en skuff til personlige eiendeler. De skapene som fantes var dårlig innredet, oftest bare en hylle pluss en stang. En del av badet var panelt av til et kott, hvor lintøyet og barnas undertøy ble oppbevart. En skulle tro at det ville bli mye damp der ved bading. På bakgangen var det et toalett i hver etasje, men ingen håndvask. Det var en håndvask på gangen foruten på badet som ligger innefor soverommene. Hele hjemmet bør pusses opp og moderniseres hvis det skal tilfredsstille de krav en i dag stiller til et hjem for barn. I alle tilfeller bør kjøkkenet moderniseres, møblene på soverommene males, eventuelt skiftes ut. Stolene i salongen bør kasseres og erstattes med nye praktiske og lette møbler. Lekerommet bør innredes med leker som utvikler barnas interesser og evner. Assistenten som fulgte oss rundt, bestyrerinnen var nemlig syk, håpet at det var mulig å få møbler og utstyr fornyet. Hun klaget over at de store pikene ikke ville komme inn om kveldene, noe en ikke kan fortenke dem i så lenge hjemmet er så lite koselig.» Det fremgår av en rapport datert 10.03.65, at en overlege denne dagen inspiserte barnehjemmet, sammen med en person fra Bergen helseråd og barnevernkontorets inspektrise. Forskjellige forhold ved kjøkkenet ble kritisert, omtrent slik som beskrevet i rapportene gjengitt ovenfor. Videre heter det blant annet: «I stuen er møblene meget slitte. Stoppingen tyter ut flere steder. Trekket er skittent. Gulvet var ikke vasket (kl. 14.30). Stuen var ikke oppvarmet kl. 14.30. Soverommene i andre etasje var meget spartansk utstyrt. Skap og skuffer var overfylte. Nattbord manglet. Personlige eiendeler samt blader og strikketøy fantes under hodeputene. En del av de minste barna var sengeliggende på grunn av meslinger. Selv de barna som virket relativt friske hadde ingen leker i sengen.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?