RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

186 Ungdomshjemmet Eliasmarken Departementet hadde også noen andre merknader knyttet til rommene og hvordan disse burde være utstyrt. Fylkesmannens barnevernsekretær oversendte departementets brev til barnevernsnemnda 01.10.59, og ba om barnevernsnemndas uttalelse og et sett nye tegninger. Granskingsutvalget har ikke funnet noe mer om godkjenningsspørsmålet, men regner med at planene ble justert i samsvar med departementets brev av 18.09.59, og at hjemmet således var godkjent som barneverninstitusjon før driften kom i gang. Det fremgår av Laksevåg Boligbyggelags brev av 05.05.60 til barnevernsnemnda, at tegningene ble omarbeidet på bakgrunn av departementets brev. 11.4 Bygning og bygningsstandard Institusjonen lå som nevnt i en nyoppført lavblokk. To «vanlige» leiligheter var bygd om til en stor. Granskingsutvalget har sett plantegningene for leiligheten. Den ene av stuene var innredet som styrerleilighet. Det var eget bad og toalett i tilknytning til styrerleiligheten. Det var fire soverom for ungdommene; to tomannsrom og to enerom. I tillegg var det en stue, et kjøkken og et bad med to dusjer og et vannklosett. De barna som er intervjuet har ikke hatt noe særskilt negativt å si om boforholdene. For eksempel har en gutt som var der tidlig på 1960-tallet, opplyst at «alt var nytt og fint». I følge gutten var det likevel kanskje litt lite i forhold til antall gutter. De levde tett på hverandre, og kanskje for tett i forhold til det som var hensikten med plasseringen. Boforholdene var litt institusjonspreget, selv om de bodde i en leilighet. Granskingsutvalget legger til grunn at lokalene tilfredsstilte barnehjemsforskriftens krav, og at det ikke var noe å utsette på den materielle standarden. Institusjonen var moderne for sin tid, ikke bare når det gjaldt bygningsmessig standard, men også fordi den var liten og integrert i et vanlig bomiljø. Sammenlignet med de andre barnehjemmene som er omfattet av utvalgets mandat, var dette den institusjonen som hadde minst institusjonspreg. 11.5 Personellsituasjonen Det var ansatt fire forskjellige styrere i løpet av den perioden institusjonen var i drift. Styrer nr. 1 var ansatt i perioden fra etableringen i 1960, til september 1961. Hun hadde gjennom- ført framhaldsskole, husmorskole og industriskole, men hadde ingen barnevernfaglig utdanning. Hun hadde praksis fra gårdsarbeid, kokkearbeid, hushjelp og butikk. Sosialsjefen i Laksevåg uttalte bl.a. dette om hennes kvalifikasjoner: «A. har god utdannelse og en allsidig praksis. Riktignok dekker ikke utdannelse og praksis alle de felt som styrerinnen må forutsettes å beherske, men i relasjon til de øvrige søkere har A. den beste utdannelse.» Sosialdepartementet hadde i brev av 18.09.59 gjort oppmerksom på at styreren skulle godkjennes av departementet, men Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på at det ble søkt om slik godkjenning. Styreren tilfredsstilte heller ikke de formelle kravene for slik godkjenning, siden hun ikke hadde barnevernfaglig utdanning. En husmorvikar ble foreløpig ansatt som fritidsavløser for styreren fra oktober 1960, men det er uklart hvor lenge hun var ansatt. I styrets protokoll for møtet 20.06.61 er det opplyst at styrerstillingen hadde vært utlyst, men at ingen søkere hadde meldt seg. Styret ble enig om å tilskrive barnevernsnemnda med forslag om at ungdomshjemmet skulle innta guttene på Morgensol, og at styrelederen fikk fullmakt til å ansette assistenten ved Morgensol som bestyrer på ungdomshjemmet, under forutsetning av at hjemmet ble et guttehjem. Assistenten fra Morgensol ble ansatt som styrer nr. 2 fra 1961, og var i stillingen frem til 1965. En annen ansatt fra Morgensol fulgte med. Hun hadde bl.a. som arbeidsoppgave å lage mat, og var ansatt helt frem til institusjonen ble nedlagt. Etter det Granskingsutvalget forstår, var det ikke flere fast ansatte enn dette. Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på at det ble søkt om godkjenning for styrer nr. 2. Siden hun hadde gjennomført ettårig barnevernkurs ved Norges kommunal- og sosialskole, og dessuten hadde erfaring fra barnehjem, hadde hun imidlertid de formelle kvalifikasjoner for å få slik godkjenning. Styrer nr. 2 har antakelig sagt seg opp fra styrerstillingen en gang på vårparten 1965. Stillingen ble lyst ut, men ingen søknader ble mottatt. På denne bakgrunn hadde sosialkontoret henvendt seg til et ektepar for å undersøke om de to kunne tenke seg å overta den daglig ledelsen av ungdomshjemmet. I innstillingen uttalte sosialsjefen bl.a.: «Herr og fru [………] har i mange år av interesse for barnevernsarbeidet hatt kontakt med barna på Morgensol og på ungdomshjemmet. Det har alltid
hersket et sunt tillitsforhold mellom barna og ekteparet [………], som den dag i dag har forbindelse med mange av dem som for lengst er reist ut fra de nevnte hjem. Ekteparet [………] har sagt seg villig til å overta ledelsen av hjemmet i ett år på prøve. Vi har også konferert med frk [………] – den nåværende styrerinne – om dette forslaget. Hun anbefaler ordningen prinsipielt som den best tenkelige. En far og en mor ved et hjem som dette må være så nær det ideelle som mulig. Med hensyn til ekteparet [………] uttaler hun sin overbevisning om at de vil klare oppgaven utmerket. Frk [………] kjenner dem begge meget godt i mangeårig samarbeid. Flere av sosialstyrets medlemmer vil også kjenne dem begge. Personlig deler jeg frk [………] tro på at ordningen vil være god. Under enhver omstendighet bør den prøves. Jeg er kjent med at Bergen barnevernsnemnd for lang tid siden har forsøkt å knytte til seg [………] i barnevernsarbeidet, men han har avslått med begrunnelsen at han har nok å gjøre i Laksevåg.» På denne bakgrunn ble ekteparet foreslått som styrerpar ved ungdomshjemmet, som en prøveordning for ett år regnet fra 21.07.65 (styrer nr. 3). Den 13.01.67, halvannet år etter at ekteparet tiltrådte stillingene, søkte barnevernsnemnda departementet om midlertidig godkjenning av styrerparet. Fylkesmannens barnevernsekretær besøkte ungdomshjemmet 07.06.67. Sosialstyrets formann, sosialstyrets varaformann og sosialsjefen skrev et notat om dette besøket. Notatet er datert 30.06.67. Ifølge notatet hadde styrerekteparet henvendt seg med forespørsel om hvordan deres ansettelsesforhold var. Bakgrunnen var at barnevernsekretæren hadde sagt bl.a. at styrerparet måtte være forberedt på å slutte i stillingen som styrerpar når den tid kom at et tilstrekkelig antall utdannede barnevernsarbeidere meldte seg på arbeidsmarkedet. Saken hadde vært fremlagt for sosialstyret 07.06.67, og sosialstyret ga formannen, nestformannen og sosialsjefen fullmakt til å meddele: «[Styrerparet] at de er fast ansatt som styrere ved ungdomshjemmet, og sekretær […….] at hun ikke har kompetanse til å gi utsagn som nevnt. Sosialstyret uttaler at det forstår uttrykket «dispensasjon» i en sammenheng som denne at visse kvalifikasjonskrav settes til side med den virkning at fast ansettelse skjer uten hensyn til gjeldende krav. Dette for eksempel pga. at søkere med de forutsatte kvalifikasjoner ikke melder seg innen søknadsfristen. Sosialstyret misbilliger sekretær […….]s adferd ved nevnte høve, og presiserer at ansettelses- Ungdomshjemmet Eliasmarken 187 myndigheten tilligger Laksevåg kommune – for tiden v/sosialstyret. Sosialstyret er kjent med dispensasjonsbestemmelsene og søker selvsagt å løse ansettelsessaker korrekt.» Barnevernsekretæren fikk gjenpart av dette notatet til underretning. Hun reagerte på dette, og skrev 20.07.67 brev til rådmannen i Laksevåg hvor det bl.a. heter: «Det saken gjelder er en søknad fra Laksevåg barnevernsnemnd om midlertidig godkjenning for [styrerparet]. Jeg må anmode herr rådmannen om å ta opp saken med rette vedkommende da det ser ut som det hersker tvil om hvordan saker av denne art skal behandles. Vedlagt følger ett eksemplar av forskriftene f s v gjelder bestemmelsene om godkjenning av alle som ansettes som ledere for institusjoner som går inn under barnevernloven. Fristen for å søke om slik godkjenning er 3 måneder fra ansettelsen.» Rådmannen sendte 21.07.67 brevet fra barnevernsekretæren, og det nevnte notatet, til sosialsjefen. Rådmannen ga uttrykk for at han fant det riktig å ta opp forholdene i formelt brev til fylkesmannen. For øvrig syntes rådmannen at «henvendelsen» var gitt «en meget uvanlig form og at saken før den ble behandlet i sosialstyret burde vært forelagt barnevernsekretæren». Av et brev av 25.03.68 fra rådmannen til sosialsjefen, fremgår det at rådmannen var kjent med at det var søkt om midlertidig godkjenning for styrerparet, og at saken hadde vært drøftet med departementet. Departementet hadde ikke tatt noen avgjørelse, men rådmannen hadde forstått departementets barneverninspektør slik at man var betenkt over ordningen. Rådmannen skrev på denne bakgrunn: «Jeg finner det meget uheldig at denne saken tas opp til realitetsavgjørelse før Sosialdepartementets standpunkt foreligger. Jeg nevner særlig at det kan innebære vanskeligheter for kommunen hvis herr og fru […….] ansettes fast ved hjemmet og Sosialdepartementet så senere ikke skulle godkjenne ordningen, jf. barnevernloven § 39, tredje ledd siste avsnitt. Jeg må derfor be om at saken utsettes til Sosialdepartementets innstilling er kjent.» Sosialdepartementet brukte to år på å behandle godkjenningssaken. Den 17.01.69 ble ekteparet gitt midlertidig godkjenning som styrerpar ved ungdomshjemmet. Departementet bemerket at de ikke hadde slik spesialutdanning som krevdes for å bli god-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?