RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

fordi det ble «litt mye styr» for noen timer på en
søndag. Ordningen opphørte derfor etter en tid.
En som var ansatt mot slutten av 1960-tallet
har opplyst til Granskingsutvalget at omsorgen
ikke var god nok. Hun reagerte også den gang på
forholdene, og tenkte at «slik skal ikke barn ha
det». Dette hang blant annet sammen med at styreren
gikk for mye rundt og kjeftet. Det var også
for lite personale til å ta seg av barna. Det er i
hvert fall slik hun vurderer det i ettertid. Den
gang tenkte hun ikke så mye over bemanningssituasjonen,
men hun syntes at hun hadde ansvar
for mange barn.
Denne ansatte vurderer nå i ettertid styreren
slik at hun også hadde sine positive sider. Hun
kunne ha gode dager. Den ansatte tror i dag at hovedgrunnen
til at styreren behandlet barna på en
dårlig måte, var at hun var blitt gammel og hadde
arbeidet med barn i mange år. Hun tror at styreren
må ha blitt utslitt etter å ha arbeidet med barn
så lenge. På den annen side medførte det at hun
hadde arbeidet ved barnehjemmet så lenge, stabilitet
for barna. Den ansatte har i ettertid fått vite
fra tidligere barn ved barnehjemmet at styreren
var en morsskikkelse for flere av barna, og at disse
hadde et godt forhold til henne. Hun har imidlertid
presisert at dette i første rekke gjaldt «gullungene»
til styreren. Den ansatte oppfattet det
slik at styreren forskjellsbehandlet barna.
Som nevnt ovenfor, påpekte tilsynsmyndighetene
to ganger at barna var innelåst på lekerommet.
Grunnen var at det ikke var tilstrekkelig
med personale til å ta seg av dem.
I intervju hos Granskingsutvalget har fylkesmannens
barnevernsekretær beskrevet styreren
som «et varmt og selvutslettende menneske».
Hun tror at barna som bodde ved barnehjemmet
fikk mye omsorg, og at de samlet sett hadde det
bra der.
Granskingsutvalget legger til grunn at barna
som var ved barnehjemmet hadde et udekket behov
for omsorg og nærhet. Utvalget finner det
godtgjort at det var klare mangler ved den omsorgen
barna fikk. Det synes å ha vært en vesentlig
forskjell mellom liv og lære når det gjelder
styrerens måte å behandle barna på. Det vises i
denne sammenhengen til det som er sagt ovenfor
om fysiske avstraffelser. For øvrig synes den
vanskelige bemanningssituasjonen å ha vært en
vesentlig årsak til manglene ved omsorgen. De
ansatte hadde ikke tid til å ta seg av barna på en
god måte. Det at de ansatte måtte ty til seler, fastbinding
til potten og innelåsing viser med all mulig
tydelighet at bemanningen var for lav. Det var
også begrensede muligheter for å ta for eksempel
enkelte barn på fanget og å lese for dem.
Barnehjemmet i Sandviken 133
Det var også enkelte positive sider ved den følelsesmessige
omsorgen. Styreren representerte
stabilitet, og for enkelte av barna var hun en person
de knyttet seg til. Granskingsutvalget viser
særlig til at et av barna har forklart at hun opplevde
styreren som en omsorgsperson, selv om styreren
blant annet slo henne. En annen positiv
side ved institusjonen er at barna i noen grad synes
å ha fått individuell oppmerksomhet, for eksempel
i forbindelse med fødselsdagsfeiring.
Denne type oppmerksomhet var en mangel ved
flere av de institusjonene utvalget har gransket.
Hovedinntrykket er imidlertid at det var en
klar mangel på voksenkontakt og nærhet. Muligheten
for å knytte seg til de ansatte ved barnehjemmet,
var begrenset. Kontakt med familien
synes ikke å ha vært noe prioritert område for
barnehjemmet, selv om det ikke ble lagt hindringer
i veien for besøk. Særlig mindre barn levde
en isolert tilværelse.
8.15 Helsetilbud
Av jubileumsskriftet fra 1979 fremgår det at det
har vært leger tilknyttet barnehjemmet. Det
fremgår ikke nærmere i hvilke perioder de enkelte
legene har vært der, men det synes å ha
vært tre forskjellige leger i løpet av den perioden
utvalget har gransket. Det fremgår også at en
tannlege har ytt gratis tannlegebehandling, og at
to apoteker har gitt gratis medisiner.
I årsmeldingen fra 1955 er det tatt inn en kort
erklæring fra tilsynslegen om at helsetilstanden
ved Barnehjemmet i Sandviken «har vært meget
god dette året». Det samme fremgår av årsmeldingen
for 1956. I årsmeldingen for 1957 fremgår
det at influensaen «gjestet også dette hjemmet».
I årsmeldingen for 1958 fremgår det at helsetilstanden
hadde vært «usedvanlig god». Helsetilstanden
hadde også vært god i 1959, men ni barn
og tre av de ansatte hadde skarlagensfeber.
Dessuten var det et tilfelle av kusma. I årsmeldingene
fra 1960–65 er helsetilstanden beskrevet
som «god» eller «meget god». Tilsynslegen som
hadde skrevet erklæringene som er nevnt så
langt, døde i 1966. I årsmeldingen for 1967 fremgår
det at barnehjemmet høsten dette året hadde
fått knyttet til seg en ny lege. I følge årsmeldingen
hadde helsetilstanden «som vanlig vært meget
god». Det samme var tilfelle i følge årsmeldingene
fra 1968 og 1969.
Granskingsutvalget har fått noen opplysninger
om helsetilbudet fra de barna som er intervjuet.