RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

stoffer, blant annet hasj, amfetamin og valium.
Hun ble introdusert for amfetamin sammen med
en ansatt på hjemmet. Også en gutt har forklart
at en av de ansatte brukte narkotika. Gutten kjøpte
hasj for den ansatte i Nygårdsparken.
En annen gutt har forklart at noen av ungdommene
røykte narkotika på rommet og at det
også ble nytt alkohol der. Dette skjedde i dølgsmål
uten at betjeningen visste om det. Han antar
allikevel at de ansatte må ha forstått det.
Det har i intervjuene med ungdommene ikke
kommet frem opplysninger om noen form for
hierarki blant ungdommene. For eksempel har
en jente beskrevet forholdet mellom ungdommene
som generelt bra, men at de var litt stygge med
en jente. De helte to bøtter vann i sengen hennes
som et slags innvielsesritual. Dessuten lokket de
henne til å røyke melis og Negro, ved å narre henne
til å tro at det var hasj. Det var ikke andre som
ble utsatt for lignende innvielsesritualer.
Ingen av de ungdommene Granskingsutvalget
har intervjuet har opplyst at de har vært utsatt for
seksuelle overgrep fra andre ungdommer, eller at
de har kjennskap til at andre har vært utsatt for
dette. Det har imidlertid fremkommet opplysninger
om seksuell aktivitet mellom ungdommene.
En jente har forklart at hun husker at to av ungdommene
hadde et kjæresteforhold. De hadde
seksuell omgang på rommet på ungdomshjemmet.
Jenten som forklarte dette, mener at de ansatte
kjente til dette, og hun stiller seg kritisk til at
de ikke grep inn. Dette fordi jenten ikke var mer
enn ca. 16 år gammel, og ville ha kommet i en vanskelig
situasjon dersom hun ble gravid.
Granskingsutvalget har ikke avdekket noen
form for hierarki, voldsbruk eller andre alvorlige
overgrep mellom barna. Det finnes allikevel unntak
som beskrevet ovenfor. Det som i særlig grad
synes å ha preget ungdomsmiljøet i negativ retning,
er misbruk av rusmidler. Dette synes å ha
vært et problem som institusjonen ikke har hatt
tilstrekkelig kontroll med. Det foregikk rusing
både innenfor og utenfor institusjonen, og
Granskingsutvalget har avdekket klare eksempler
på at ungdom ble introdusert for narkotiske
stoffer i den tiden de var på ungdomshjemmet.
Ungdomsmiljøet bidro således til at noen ungdommer
kunne dra andre med seg når det gjaldt
rusmisbruk og uheldig utvikling.
9.11 Forholdet til
nabolaget og andre ungdommer
Granskingsutvalget har få opplysninger om forholdet
til nabolaget i perioden før 1975.
Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 147
Styreren i den første perioden etter at driften
ble gjenopptatt i 1975, har forklart til Granskingsutvalget
at det var liten kontakt med ungdommer
og andre i nabolaget. Ungdommene på
ungdomshjemmet hadde i liten grad «vanlige»
venner. De søkte i stor grad kontakt med andre
ungdommer med tilsvarende bakgrunn som seg
selv.
I en rapport datert 01.09.1976, skrev den
nevnte styreren følgende om institusjonens forhold
til lokalmiljøet:
«Når det gjelder vårt og ungdommenes forhold til
nabolaget, så har dette gått greit. Vi hatt liten kontakt
med naboer og den kontakten som har vært,
har vært positiv sett fra vårt synspunkt.
Vi merket nok en viss skepsis med det samme
vi gjenåpnet, bl.a. da vi henvendte oss til skolen i
strøket for å leie skolens svømmehall. Vi fikk
imidlertid benytte oss av bassenget en gang per
uke, og dette har gått uten at det har oppstått konflikter.
Ungdommene er også svært opptatt av at de
ikke skal bli stigmatisert av lokalmiljøet, og de
har gjort en god innsats for at hjemmet skal få et
godt rykte».
Forklaringene til ungdommene tyder på at de
ikke har hatt spesiell kontakt med annen ungdom
i nabolaget, men at de trakk til Bergen sentrum.
En jente har for eksempel forklart at de
hadde god kontakt med andre ungdommer i byen.
Dette var stort sett ungdommer «på skråplanet».
Ungdommene samlet seg utenfor Hotell
Norge. En annen jente har forklart at hun oppholdt
seg mye i Bergen sentrum, sammen med
andre ungdommer.
Intervjumaterialet gir ikke holdepunkter for
at det var restriksjoner med hensyn til kontakt
med andre ungdommer. De fikk være ute til kl.
22.00 om kvelden, og andre ungdommer fikk
også komme inn på institusjonen. Uønskede personer
kunne imidlertid bli bortvist, for eksempel
fordi de hadde rusmidler med seg inn på huset.
Granskingsutvalget legger til grunn at ungdommene
i liten utstrekning har hatt kontakt
med nabolaget omkring ungdomshjemmet. Slik
som det fremgår ovenfor, synes det å ha vært fravær
av konflikt, men heller ikke noen nær kontakt
med nabomiljøet. Dette synes å ha sammenheng
med ungdommenes sosiale bakgrunn og
livssituasjon. De søkte sammen med likesinnede
i Bergen sentrum. Institusjonen la ingen hindringer
i veien for slik kontakt, men forsøkte på den
annen side å bringe ungdommene over i mer positive
aktiviteter.