RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

258 Barnehjemmet Morgensol å spille fotball. Dette var likevel en kontakt som var knyttet bare til denne aktiviteten, og som ikke utviklet seg til noe mer positivt i den forstand at han hadde mer privat eller tettere kontakt med barn i nabolaget. Gutten hadde ingen kontakt med klassekameratene utenom skoletiden. Det skjedde bare en gang i løpet av de årene han var ved barnehjemmet, at han ble invitert i fødselsdagsselskap til en av klassekameratene. En av de ansatte på midten av 1960-tallet har forklart at hun ikke kan huske at det var barn fra nabolaget inne på barnehjemmet, men at hun i ettertid har hørt fra en person som nå er voksen, at hun var inne på barnehjemmet da hun var liten. En annen ansatt fra omtrent samme periode har opplyst at det ikke var noen restriksjoner med hensyn til kontakt med andre barn, men at barna på barnehjemmet holdt seg mest for seg selv. Noen av barna, i alle fall de eldste, var sammen med andre barn utenfor barnehjemmet, og kanskje noen ganger inne på barnehjemmet. Granskingsutvalget har intervjuet en person som i sin barndom var nabo til barnehjemmet. Han hadde mye kontakt med guttene der, frem til begynnelsen av 1960-tallet. Han opplevde ingen restriksjoner med hensyn til barnehjemsbarnas kontakt med andre barn, og han var selv ofte inne på barnehjemmet. Blant annet var han flere ganger invitert til fødselsdagsbesøk. Den siste styreren i granskingsperioden, har overfor Granskingsutvalget forklart at han i hovedsak vurderte barnas forhold til omgivelsene som «ganske greit». Barn og ungdom fra nabolaget og fra skolen kom på besøk, og i alle tilfeller eldre barn ved institusjonen hadde kontakt med andre barn i nabolaget og var på besøk hos dem. Granskingsutvalget legger til grunn at barna stort sett hadde et positivt forhold til nabolaget, men at det også forekom at naboene var skeptiske til barnehjemsbarna. Enkelte av barna hadde en mer isolert tilværelse på barnehjemmet. Det var en god del felles aktivitet ute i gaten, men lite besøk hos andre barn i private hjem, og lite besøk av andre barn inne på selve barnehjemmet. Granskingsutvalget legger derfor til grunn at forholdet til nabolaget ikke var helt «normalt», selv om det var flere positive sider ved forholdet. Det synes imidlertid å ha vært en tendens til mer normaliserte forhold i løpet av den perioden utvalget har gransket. 14.12 Trusler og straffereaksjoner Et gjennomgående trekk i barnas forklaringer er at det var veldig strengt ved barnehjemmet, men at det var store individuelle forskjeller mellom de ansatte. Forklaringene tyder imidlertid på at det har vært variasjoner over tid, bl.a. avhengig av hvem som var styrer. Flere har forklart at det var mye kjefting fra de ansattes side. Bakgrunnen for at de ansatte kjeftet kunne f.eks. være sengevæting. En av guttene som var på barnehjemmet i første halvdel av 1960-tallet, har for eksempel forklart at han ikke ble utsatt for fysisk vold, men at det var mye «kjefting og smelling» og trusler om «de evige straffer». Forklaringene tyder på at oppdragelsen i denne perioden var sterkt religiøst preget. Det er også andre enn den nevnte gutten, som har fortalt om at styreren i denne perioden (nr 2) var strengt religiøs, at Gud ble fremstilt som streng og som en som så når barna gjorde noe som var «synd». «Synd» var ikke bare det barna forsto var galt, men også det å danse, gå på kino, pynte seg eller det å høre på populærmusikk. Granskingsutvalget har fått beskrevet forskjellige former for trusler. En gutt som var ved barnehjemmet tidlig på 1960-tallet har for eksempel forklart at en ansatt truet med å klippe av ham tærne dersom han ikke satt i ro da den ansatte klippet tåneglene hans. Den samme ansatte truet også med å gjøre noe galt med guttens yngre bror, noe han reagerte sterkt på. Flere av barna fra tidlig i perioden har forklart at de ofte ble truet med å bli sendt bort fra barnehjemmet, f.eks. til Bergens guttehjem på Garnes, dersom de ikke oppførte seg slik som de ansatte ønsket. En av guttene opplevde også at en gutt ble sendt til Garnes, og oppfattet den gang guttehjemmet der som en «straffeanstalt» for barn. Det var styreren og en annen ansatt som truet med å sende barna dit. Det fremgår av intervju- og arkivmaterialet at det flere ganger skjedde at barn ble sendt til Bergens guttehjem eller en spesialskole. Det er således grunn til å tro at truslene om å bli sendt til guttehjemmet ble opplevd som en realitet, og at overflytting ble opplevd som en straff i de tilfellene dette skjedde. For eksempel besluttet Laksevåg barnevernsnemnd i møte 22.09.54 at en gutt skulle forsøkes plassert på Årstad skole eller Bergens guttehjem, fordi han gjentatte ganger hadde stjålet penger fra de ansatte ved Morgensol. I møteprotokollen for barnehjemmets styre, fremgår det at han hadde tilstått å ha stjålet til sammen ca. kr 320,–. Et annet eksempel på slik overflytting er at Laksevåg barnevernsnemnd 13.01.71 godkjente at barnehjemmet 11.01.71 hadde besluttet å plassere en gutt på Bergens guttehjem. Grunnen var at
personalet ikke klarte «å rå med ham». Det fremgår av vedtaket at flyttingen medførte at gutten ble skilt fra sin bror, som ble igjen på Morgensol. Et tredje eksempel er en gutt som ble overflyttet til guttehjemmet 21.09.71, fordi han «kunne ha nytte av et opphold i en institusjon som kunne bringe fastere struktur over tilværelsen» hans. Flyttingen medførte at han ble skilt fra sin søster. Bergen barnevernsnemnd godkjente flyttingen etter at den var gjennomført, 25.10.71. En av guttene fra forholdsvis tidlig i den perioden utvalget har gransket, har forklart at han ble låst inne på badet, eller på et kott. Utover dette har Granskingsutvalget ikke fått forklaringer om innelåsing. Derimot har flere forklart at barna kunne bli sendt på rommet som straff. Der måtte de oppholde seg alene, uten lesestoff eller andre aktiviseringsmuligheter. Et av barna som var på barnehjemmet på midten av 1950-tallet, har forklart til Granskingsutvalget at han ved en anledning fikk juling pga. at han hadde tisset på seg da han var ca. 4 år. Han husker i dag få detaljer om oppholdet på barnehjemmet, men han husker at han forut for denne hendelsen følte frykt, og han tror derfor i dag at han kan ha fått juling ved andre anledninger. En jente som var på barnehjemmet tidlig på 1960-tallet, har opplyst at hun ble lugget og slått i baken hver gang hun tisset på seg i sengen, noe som i følge henne skjedde omtrent hver natt. Det var bl.a. styreren som sto for avstraffelsene. Jenten har opplyst at hun også ellers fikk bl.a. lusinger. En gutt som var på barnehjemmet omtrent i samme periode, har opplyst at en ansatt lugget ham. En jente har forklart at hun ved en anledning ble slått på bar ende med en teppebanker, mens andre barn så på. Bakgrunnen var at hun hadde kommet for sent hjem. Hun opplevde straffen som svært krenkende og sårende. Hendelsen skal ha skjedd omkring midten av 1960-tallet. Jenten kan i dag ikke huske å ha blitt straffet fysisk ut over dette, i løpet av de seks årene hun var ved barnehjemmet. Hun har imidlertid forklart at hun ble uthengt på grunn av at hun tisset på seg i sengen, ved at det ble opplyst til alle at «nå skulle hun få lerretslaken». Dette opplevde hun som veldig krenkende og sårende. Fra midten av 1960-tallet er det færre opplysninger om trusler og fysiske avstraffelser. Noen av dem som var ved barnehjemmet i løpet siste halvdel av dette tiåret, har opplyst at de ikke ble slått eller straffet fysisk på annen måte. Andre har forklart seg om forskjellige former for avstraffelser. En gutt har forklart at han ble slått med bjørkeris, og en gutt og en jente, som begge var der Barnehjemmet Morgensol 259 omkring 1970, har forklart at de bl.a. ble slått og lugget. Den nevnte jenten har dessuten forklart at hun ble innstengt i et kott. En gutt har forklart at mannen til en av de ansatte, «noen ganger banket barna». I følge gutten var det særlig de som var sengevætere som fikk unngjelde. Mannen spylte disse barna med kaldt vann i kjelleren. Gutten har navngitt tre barn som slet med sengevæting, og som ble utsatt for dette. Gutten som fortalte dette, var ikke selv sengevæter, og opplevde ikke å bli spylt. Gutten har videre forklart at en kvinnelig ansatt kunne slå barna, og at han selv fikk «flere lusinger» av henne. Det var ikke dagligdags at hun slo, men gutten klarer i dag ikke helt å si hvor ofte det skjedde. Når det gjelder perioden fra ca. 1972–1980, har Granskingsutvalget ikke fått opplysninger om at barn er blitt truet eller straffet fysisk, bortsett fra opplysninger fra en gutt om en ansatt på 1970-tallet. I følge gutten kunne det skje at hun ristet barna, og at hun trakk dem i øret. Bakgrunnen for slike reaksjoner kunne for eksempel være at barna kom for sent hjem i forhold til det som var avtalt eller det de hadde fått tillatelse til. En gutt som var ved institusjonen både på 1960-tallet og 1970-tallet, har forklart at det skjedde mye positivt da styrer nr. 6 kom til institusjonen. Barna fikk da større frihet. Han har imidlertid opplyst at en kvinnelig ansatt en gang straffet gutten og en annen gutt med å spise skive med pepper. Bakgrunnen var at guttene hadde gravd et dypt hull i sandkassen. De ønsket å «grave til Kina». Granskingsutvalget legger til grunn at det var spesielt strengt ved barnehjemmet fra ca. 1958 til ca. 1970, med noen variasjoner innenfor den nevnte perioden. Oppdragelsesformen var strengere enn i «vanlige» hjem på den tiden. Granskingsutvalget finner det godtgjort at det har forekommet en rekke tilfeller av trusler og fysisk maktbruk. Det er likevel relativt få beskrivelser av mer alvorlige fysiske avstraffelser. Det er flere beskrivelser av lusinger og andre mer spontane reaksjoner. Slike reaksjoner er klart nok uakseptable. Utvalget legger videre til grunn at det har skjedd at sengevætere ble straffet ved at de ble spylt med kaldt vann. Etter utvalgets oppfatning var dette en svært krenkende reaksjon, og klare overgrep mot de barna som ble utsatt for dette. Truslene og den fysiske maktbruken medførte utrygghet for barna. Granskingsutvalget er særlig kritisk til at barna ble truet med å bli sendt bort til andre steder, f.eks. Bergens guttehjem på Garnes. Granskingsutvalget ser ikke bort ifra at flytting i noen tilfeller kunne være nødvendig, men trusle-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?