RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

204 Institusjonen Kofoedskolen ler at de måtte roes ned. De ansatte hadde da en regel om at de aldri alene skulle gå inn i en situasjon for å roe noen ned. Dette på grunn av faren for å bli skadet selv. Styreren har videre opplyst at de ansatte ikke gikk over grensene i slike situasjoner. Han kan for eksempel ikke huske at det skjedde at de ansatte fiket til ungdommene i slike situasjoner, og det forekom heller ikke fysiske avstraffelser i etterkant. Atferden ble den første tiden bl.a. regulert ved det klippekortsystemet som er beskrevet tidligere. Styreren i den første perioden har forklart at ungdommene fikk poeng for eksempel for å vaske seg, stelle klærne sine, legge av seg det å sjikanere andre, samt å slutte med å begå kriminalitet, misbruke alkohol eller sniffe lim. Poengene ble samlet opp, og som belønning fikk ungdommene penger og mat. Denne styreren har videre forklart at ytterdøren ikke var låst i hans tid, og at de som ikke ville følge opplegget, fikk gå. De holdt aldri noen tilbake med makt i hans tid. I følge styreren hadde institusjonen mye samarbeid med politiet. Samarbeidet bestod blant annet av at politiet hjalp institusjonen og kom til denne med personer som institusjonen savnet. Politiet kom dessuten ofte til institusjonen for å hjelpe til med å roe ned personer, for eksempel i påvente av at helsepersonell kom til stedet. Polititjenestemennene var aldri uniformerte, men hadde hvite frakker. På spørsmål har styreren opplyst at han ikke kjenner til om politiet hadde hjemmel til å yte slik bistand som beskrevet. Bistanden var etter styrerens oppfatning bygget på en tanke om å hjelpe mennesker. Han tror det var slik at dersom guttene ikke ville ha hjelp, så ville institusjonen ikke ta imot dem. En som var ansatt ved institusjonen store deler av den perioden utvalget har gransket, fra omkring midten av 1960-tallet, har forklart at det noen ganger kunne være «litt tøffe tak». Dette kunne særlig være dersom noen følte at det var en form for tvang, og at de ble anbrakt på Kofoedskolen mot sin vilje. Det kunne være basketak dersom noen av ungdommene ønsket å rømme, og noen ganger når de var ruspåvirket. Når noen hadde rømt, forsøkte personalet å finne dem og bringe dem tilbake til institusjonen. I følge denne ansatte forekom det ikke at ungdommene ble slått. Selv slo han aldri noen av ungdommene i ansiktet eller andre steder på kroppen. Noen ganger kunne de «ta rundt ungdommene», eller «ta dem i armen» for å få dem tilbake til institusjonen. Videre har den ansatte forklart at en annen ansatt ved en anledning hadde slått en gutt i ansiktet med flat hånd. Gutten fikk da skadet en tann, men en tannlege uttalte at det var «et råttent skall» som stod der. Forholdet ble anmeldt til politiet og instruktøren fikk en påtaleunnlatelse. De ansatte la vekt på konfrontering og forutsigbarhet, ifølge den nevnte ansatte. Et eksempel på dette er at noen gutter som hadde gjort innbrudd i en hytte og griset til og sølt maling der, som en konsekvens måtte rydde opp igjen og i tillegg lakke gulvet. Utbedringen ble gjort «etter påtrykk». Videre hadde de en ordning med «minsteukelønn». De som hadde god oppførsel og hadde utført det arbeid de skulle, fikk bonus. De som ikke hadde god oppførsel mv., fikk ikke denne bonusen, men fikk minsteukelønn. Denne ansatte har videre forklart at styrer nr. 4, var mindre konsekvent enn han selv når det gjaldt forutsigbarhet. Styreren kunne blant annet være ettergivende når det gjaldt spørsmålet om tap av bonus. Denne ansatte har også forklart at hoveddøren alltid var låst. Hovedbegrunnelsen for det var å hindre at fremmede skulle komme inn, men også å hindre det han har beskrevet som «impulsrømming». Han har videre opplyst at det hendte at politiet kom med ungdommer til Kofoedskolen, og at politiet da noen ganger opplyste at dersom ikke ungdommene kunne få opphold ved Kofoedskolen, så ville de bli fremstilt for varetektsfengsling. De ansatte ved institusjonen oppfattet det slik at det da var Kofoedskolens oppgave å holde guttene som kom fra politiet, tilbake. På spørsmål fra Granskingsutvalget om politiet hadde med noen beslutning eller annet skriftlig omkring dette, har den ansatte opplyst at det var basert på muntlighet. Han kan i dag heller ikke huske hvorvidt det noen gang ble gitt tilbakemelding fra barnevernet om vedtak eller annet som barnevernet hadde besluttet. Han tror ikke at de fikk slik tilbakemelding, i hvert fall ble ikke han gjort kjent med det. Denne ansatte har opplyst at institusjonen påtok seg å ta inn ungdommene som politiet kom med, som alternativ til varetekt. Dette til tross for mangelfull bemanning og at betingelsen var at de måtte hindre dem i å stikke av. Det hendte i en del tilfeller at ungdommene klarte å stikke av. I en periode brukte noen til stadighet branntauene for å rømme, og branntauene måtte låses inn om dagen. De ansatte måtte også ta klærne fra guttene og la dem gå i pyjamas og slåbrok «til en var sikker på at de ikke ville stikke av igjen». Dette var, ifølge den ansatte, ikke særlig populært verken for personalet eller for ungdommene. Av negative sanksjoner har denne ansatte beskrevet «utgangssperre», dvs. at ungdommene ikke fikk gå ut uten følge, og tilbakeholdelse av bo-
nus som de kunne opparbeide seg. Positive sanksjoner var bonus i tillegg til lommepenger, hyggekvelder, ekstra kinobesøk, permisjoner m.m. Styrer nr. 3 har forklart til Granskingsutvalget at han ikke var kjent med korporlig avstraffelse av ungdommene i hans tid. Han hadde heller ikke noe inntrykk av at det var vanlig blant de ansatte da han kom til institusjonen. I krisesituasjoner kunne det imidlertid forekomme at de måtte holde ungdommene fast. Dette var noe som var nødvendig ut fra de situasjonene som oppstod. Han fikk aldri noen klager fra ungdommene om at de ansatte hadde vært hardhendte eller utøvd vold mot dem. Det var heller ingen andre former for avstraffelser som han måtte «avskaffe» da han kom til institusjonen som styrer. En som var ansatt store deler av 1970-tallet, har forklart at utagerende adferd fra ungdommens side ikke var noe stort problem. Han kan i dag bare huske to episoder der det var nødvendig å gripe inn overfor slik adferd. Den ansatte opplevde ikke spesielle problemer knyttet til at guttene ikke fikk gå ut når de ville. Det var ikke nødvendig å bruke fysisk makt for å holde dem tilbake. Det hendte allikevel at noen av guttene rømte. Sanksjonen kunne da være at de ikke fikk være med på skiturer eller andre populære aktiviteter. Dersom noen ble tatt for tyveri eller innbrudd, kunne sanksjonen være at det ble bestemt at vedkommende skulle være inne et par dagers tid. I følge den ansatte hendte det ofte at politiet anmodet institusjonen om å holde tilbake gutter som var aktivt kriminelle. Etter denne ansattes oppfatning hadde institusjonen neppe hjemmel for slik tilbakeholdelse. På et tidspunkt da en av de ansatte hadde påbegynt sin utdannelse som barnevernpedagog, ble denne problemstillingen diskutert mye blant personalet. Han mener at denne diskusjonen medførte at det ble mindre bruk av tilbakeholdelse etter hvert. De av guttene som oppførte seg bra, kunne være fritt ute om ettermiddagene og kveldene, bare de kom tilbake igjen til avtalt tid. Denne ansatte har videre forklart at det var visse uoverensstemmelser mellom styreren (nr. 4) og underbestyreren, med hensyn til hvor konsekvent det skulle reageres overfor uønsket adferd. Underbestyreren var mest konsekvent, mens styreren så mer mellom fingrene i forhold til uønsket adferd. Den ansatte har også forklart at etter hvert som det faglige nivået blant personalet ble hevet, ble spørsmålet om bruk av straff kontra læring ofte diskutert. Den ansatte har i ettertid vurdert det slik at de ikke gikk for langt i grensesetting og Institusjonen Kofoedskolen 205 avstraffelse, men at tilbakeholdelsen som er omtalt ovenfor, kanskje var det mest problematiske. En annen ansatt fra 1970-tallet har forklart at det kunne være nødvending å holde ungdommene når det var uro eller slåsskamper. Han kan ikke utelukke at det noen ganger kan ha vært «i overkant av hardhendthet», men han har en klar oppfatning av at personalet aldri utøvet mer makt enn nødvendig. Det forekom aldri fysiske avstraffelser. Sanksjonene besto bl.a. av at man ble nektet å være med på for eksempel turer dersom man ikke skikket seg godt. Han har videre forklart at ytterdøren var låst, slik at ungdommene som bodde der ikke kunne komme ut, og utenforstående ikke kunne komme inn. Det var en diskusjon blant de ansatte om døren burde være låst eller ikke, og om hensikten med låsingen var å holde ungdommene inne eller uvedkommende ute. Den vanlige oppfatningen var at formålet var å hindre at uvedkommende kom inn, dette bl.a. fordi Kofoedskolen lå «midt i lysløypen» til Nygårdsparken. Etter hans oppfatning var det nødvendig å låse døren for å beskytte ungdommene som bodde der, og det var således ikke noe overgrep mot dem. De som ønsket å rømme, greide det, selv om døren var låst. En gutt som var ved institusjonen tidlig i den perioden utvalget har gransket, har opplyst at han ikke har noen minner knyttet til straffereaksjoner eller andre negative opplevelser fra den tiden han var ved Kofoedskolen. En gutt som kom til institusjonen i 1968, og som var der i ca. 3 år, har beskrevet spesielt en ansatt som en «beinhard type». Han var veldig streng. Gutten ble ikke utsatt for mer alvorlige fysiske overgrep fra den ansattes side, men han ble noen ganger tatt i nakken og den ansatte var «jævlig å knipe». Gutten har videre beskrevet et fysisk overgrep fra en annen, ikke navngitt, ansatt. Episoden skal i følge gutten ha skjedd på en fjelltur. Gutten følte at han hadde gått langt nok, og han var syk og trett. Han nektet derfor å gå lengre. Den ansatte skal da i følge gutten ha tatt kvelertak på han slik at han falt ned på bakken. Han fikk også noen «gode lusinger». Denne gutten har også forklart at han følte seg innelåst. Ytterdøren var alltid låst. En gutt som var ved institusjonen på slutten av 1960-tallet har forklart at tiden ved Kofoedskolen var preget av at man var innelåst, og av relativt klar grensesetting. Med få unntak var det imidlertid ikke direkte fysisk grensesetting, i følge gutten. Han husker spesielt at han fikk en lusing av en navngitt ansatt. En gutt som var ved institusjonen i en periode tidlig på 1970-tallet, har blant annet forklart at han
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203: En gutt som var ved institusjonen n
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?