RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

110 Anna Jebsens Minde
7.14 Følelsesmessig omsorg,
nærhet og tilknytning
En jente som var ved barnehjemmet i løpet av siste
halvdel av 1950-tallet, har forklart at hun opplevde
alvorlig omsorgssvikt i løpet av den perioden
hun var der. Hun oppfattet seg i høy grad
som forskjellsbehandlet og utstøtt, og hun opplevde
at hun hadde det mye verre enn de fleste
andre jentene på barnehjemmet. Hun har hatt
god kontakt med flere barn i ettertid, og oppfattet
det slik at de hadde det fint på barnehjemmet.
Hun opplevde det slik at noe av bakgrunnen for
at hun ble forskjellsbehandlet og utstøtt, var at
hennes far var tysk soldat under krigen. Som tidligere
nevnt, sa ansatte til henne at hennes far
var en morder.
Jenten har gitt flere eksempler på manglende
omsorg. Som beskrevet ovenfor, knytter dette
seg dels til de avstraffelsene som hun ble utsatt
for. Videre har hun forklart at hun om somrene
flere ganger ble sendt til gårder i Sogn og Fjordane.
Dette var til folk som hadde satt inn annonse
i avisen etter «sommerbarn». I følge jenten var
det stort sett bare hun som ble sendt på gårder
om somrene, mens de andre barna ble sendt enten
til familien eller sammen med andre barn og
ansatte på barnehjemmets feriested Godskegården.
En gang ble hun sendt til en gård, til et ektepar
som hun oppfattet som svært gamle. Da hun
kom frem, var det ingen som tok imot henne.
Noen naboer fortalte at kvinnen som skulle ta
imot henne var på stølen. Da kvinnen kom tilbake
og jenten så hvor gammel hun var, ble hun redd
og forbandt henne med en heks. Hun reagerte
også på hennes manns oppførsel. Dette medførte
at hun forlot ekteparet, og noen naboer tok seg av
henne. De sørget for at hun ble sendt hjem.
Da jenten kom hjem til Bergen oppsøkte hun
barnehjemmet. Der kom hun ikke inn, fordi alle
var bortreist på ferie. Dette medførte at jenten
måtte bo på gaten. Først bodde hun i duekleiver
noen døgn. Hun møtte så en jente som hun pleide
å leke med, og denne jenten fortalte til sin mor
at jenten fra barnehjemmet ikke hadde noe sted
å bo. Moren skal da ha tatt kontakt med styret for
barnehjemmet, og et styremedlem kom og hentet
henne. Styremedlemmet og jenten reiste da
til Godskegården. Da styremedlemmet hadde
reist, fikk jenten mye juling og ble innelåst på et
rom til ferien var over.
En annen episode som jenten har beskrevet
skjedde da ferien nærmet seg og jenten var ca. 14
år gammel. De andre barna skulle som vanlig til
Godskegården. Styreren, som på dette tidspunk-
tet var styrer nr. 2, kalte jenten inn på kontoret.
Styreren opplyste da at jenten snart skulle på skolehjem.
De andre barna skulle på ferie, og jenten
fikk ikke være med fordi hun ville ødelegge ferien
for de andre, etter det styreren sa. Styreren sa
videre at jenten derfor måtte hjem til sin mor.
Da jenten kom hjem, ble hun avvist. Hun oppsøkte
deretter bestemoren, men fikk heller ikke
komme inn der. Etter dette bodde hun på gaten,
i duekleiver og oppganger i området i nærheten
av barnehjemmet. En tid senere oppsøkte hun
barnehjemmet igjen, men fikk da «døren i trynet».
Jenten husker ikke detaljene i hva som
skjedde videre, men etter hvert kom hun tilbake
igjen på barnehjemmet. En tid deretter igjen ble
hun sendt til et skolehjem i Trondheim. Det var
da en ansatt ved barnevernsnemndas kontor
som fulgte henne.
Jenten har videre forklart at hun særlig mot
slutten av perioden bestandig fikk høre at ingen
ville ha henne. For eksempel fikk hun høre at det
var synd at ingen ville ha henne, den gangen hun
ble kjørt av et styremedlem ut til Godskegården.
Det var styreren som sa dette til henne.
Også en jente som var ved barnehjemmet fra
midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har
forklart at det var store mangler ved den følelsesmessige
omsorgen ved barnehjemmet. Som beskrevet
ovenfor, ble hun fra styrerens side utsatt
for forskjellsbehandling og utstøting. Hun opplevde
blant annet at styreren ikke ville høre på
henne, dersom hun gikk til styreren for å sladre.
Styreren grep heller ikke inn når de øvrige barna
utstøtte jenten fra barneflokken.
Jenten har videre forklart at hun ble utskrevet
fra institusjonen før hun aldersmessig sett
egentlig skulle. Det var styreren som fikk kastet
henne ut. Jenten oppfattet det slik at styrer nr. 3
syntes at jenten ble for byrdefull for henne på
grunn av utagering, og fordi jenten ga uttrykk
for hvordan hun hadde det på barnehjemmet.
Jenten har også opplyst at hun ikke kan huske
at det ble markert fødselsdager på barnehjemmet.
Dette gjaldt både henne selv og andre
barn der.
Hun husker at det var julefeiring på barnehjemmet,
og at barna da fikk gaver. Selv har hun
imidlertid ingen gode minner fra disse julefeiringene.
Når det gjelder kontakt med familien, har jenten
forklart at moren var på besøk kanskje to
ganger i løpet av de 12 årene hun var ved barnehjemmet.
Dessuten var moren invitert og kom i
konfirmasjonen. Jenten så ikke at noen av de
andre barna fikk besøk av foreldre eller slektninger.
Hun oppfattet det slik at barnehjemmet ikke