RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

200 Institusjonen Kofoedskolen
institusjonen, begynte å dra på turer for å komme
seg bort fra Bergen. De reiste bl.a. til Stølsheimen.
Denne turen var litt militærinspirert
bl.a. ved at de hadde med seg fiskeutstyr m v for
å klare seg selv en tid, før det kom fly og slapp
ned nye forsyninger. Styreren opplevde dette
som en fin tur, og er sikker på at også guttene
opplevde det på samme måte.
Av innstillingen fra utvalget til utarbeidelse av
Kofoedskolens fremtidige status mv., datert
21.03.66, fremgår det at institusjonen opprinnelig
startet arbeidet ut fra prinsippet om at de
unge selv skulle komme og anmode om assistanse.
Det viste seg imidlertid at det var svært få i
denne aldersgruppen som fant veien til Kofoedskolen.
De første månedene ble derfor institusjonen
drevet som et slags «bedre herberge», hvor
man også hjalp en del i en noe høyere alder. Etter
en del måneder var flertallet av elevene fra den
aldersgruppen som sorterte under barnevernsnemnda.
De var alle å betrakte som «ettervernkasus».
Som barneverninstitusjon hadde imidlertid
Kofoedskolen ikke den standard som var
ønskelig, i følge utvalgsinnstillingen. Videre heter
det i innstillingen:
«Institusjonen er i dag nærmest å betrakte som et
oppbevaringssted for elever som avviker fra det
alminnelige godtatte livsmønster. Elevene oppbevares
en tid – man løser bysamfunnets problem
en kortvarig stund, men elevenes individuelle problem
har man små muligheter til å løse. (Utvalget
ser det som et hovedsiktepunkt.)
Når det gjelder romkapasiteten i Kofoedskolen
har elevene mulighet for å trekke seg tilbake
til stuene, men her savner man mulighet for fritidsliv
ute. Uten mulighet for beskjeftigelse av elevene,
vil arbeidet bli uhyre vanskelig og slitsomt.
Generelt kan man således si at de to institusjoner
[Kofoedskolen og Årstad skole] som vi har i
Bergen i dag, er lite tidsmessige og gir heller ikke
mulighet for adekvat behandling.»
Styrer nr. 1 var medlem av utvalget og styrer nr. 3,
som på dette tidspunktet var sosialkurator ved
barnevernkontoret, var sekretær for utvalget.
I institusjonens årsmelding for 1969, skrevet
av styrer nr. 3, er det gitt noen opplysninger om
de sosialpedagogiske tiltak det året. For det første
er det opplyst at institusjonens båt, en 30 fots
dorry, ble gjort sjøklar i løpet av våren 1969. I følge
årsmeldingen lå veien åpen for en rekke nye
positive aktiviseringsmuligheter. I løpet av året
hadde de vært på flere båtturer, kombinert som
fiske- og campingturer. Blant annet var de en tur
til Stavanger. Videre fremgår det av årsmeldingen
at de i mars dette året, var på en ukes skikurs
på Mjølfjell. Det samme året fikk institusjonen
benytte svømmehallen på Ny-Krohnborg til
svømmetrening en gang i uken. Videre hadde
guttene hatt svømmetrening en gang i uken i
Sentralbadet og gymnastikk på Møhlenpris skole.
Ski- og fjellturer hadde jevnlig vært avholdt
hele året igjennom. Videre hadde det vært ulike
former for hobbyarbeider i smågrupper, og alle
guttene hadde deltatt mer eller mindre i ominnredningsarbeidet
og arbeidet med båten. Spesielle
hyggekvelder hadde vært arrangert en gang
i måneden.
I følge årsmeldingen for 1970 så institusjonen
det som en meget viktig oppgave å få utvikle og
finne frem til engasjerende sosialpedagogiske tiltak
– tiltak som gjennom aktivitetenes art kunne
føre til god kontakt med guttene. Dette kunne
igjen gi mulighet til positive relasjoner i det problemløsende
arbeidet. Av populære tiltak nevnes
i årsmeldingen kurs i sjømannskap og sjøveisregler,
med henblikk på sjøturer med institusjonens
egen båt. Guttene avla prøve i navigering
og motorkyndighet. I båtsesongen ble de teoretiske
ferdigheter prøvet til sjøs. Også dette året
ble det gjennomført båttur til Stavanger, og forøvrig
en rekke fiske- og krabbeturer rundt om i
Øygarden. Det årlige skikurset ble avholdt på
Mjølfjell. Det ble videre arrangert et ride- og botaniseringskurs
på Beitostølen sommeren dette
året. Kurset var i følge årsmeldingen meget vellykket.
Aktiviteter som roing, padling, fisketurer,
fjellklatring og bålkvelder var tiltak som stod
høyt i kurs. Ved institusjonen var det dette året
forskjellige smågrupper innen musikk og sang,
kokekurs og hobbyarbeider. Det var svømmetrening
en gang i uken i Sentralbadet og gymnastikk
på Møllenpris skole. Også dette året var det
ski- og fjellturer jevnlig gjennom året.
I følge årsmeldingen for 1977, var de sosialpedagogiske
tiltak av samme karakter som er beskrevet
i de tidligere nevnte årsmeldingene. I tillegg
fremgår det at institusjonen hadde en turbuss
som hadde gjort det mulig for institusjonen
å ta langturer både innen- og utenlands, blant annet
til Danmark, Sverige og England. Forøvrig
var aktivitetene mye knyttet til institusjonens båt,
forskjellige typer fysisk aktiviteter som er beskrevet
ovenfor, samt turer med fysiske aktiviteter.
Blant annet hadde de vært på slalåmskitur til Voss
og langrennskitur til Mjølfjell. I følge årsmeldingen
viste turgåing seg å slå an hos guttene. I sommerferien
var 4 av ungdommene, samt 2 ettervernselever
på Kaland gård. Guttene var da blant
annet med på slåttonnen. I følge årsmeldingen
gjorde guttene en fin innsats på gården, hvor ikke
minst traktoren var en motiverende faktor. Bading,
riding og fotball var fritidsbeskjeftigelsene.