RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

120 Barnehjemmet i Sandviken stitusjonene som ble bygget sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Bygningen hadde et klart institusjonspreg, og den hadde plass til nærmere dobbelt så mange barn enn det som var barnehjemforskriftens maksimaltall. Det var således ikke grunnlag for å godkjenne institusjonen i 1954, og som nevnt ble institusjonen heller ikke godkjent senere. På den annen side synes det å ha vært gjort en del vedlikeholdsarbeider i de siste årene før den perioden utvalget har gransket. Den bygningsmessige standard, når en ser bort fra at bygningen var stor og uhensiktsmessig, synes således å ha vært noenlunde akseptabel i begynnelsen av den perioden utvalget har gransket. Institusjonen synes imidlertid å ha vært i forfall i løpet av de årene som gikk etter 1954. Granskingsutvalget finner det godt dokumentert at det var mange og vesentlige mangler ved de bygningsmessige forhold på midten av 1960-tallet, dette selv om styret for institusjonen ikke fant all kritikken berettiget. Det er mulig at den sterke kritikken på midten av 1960-tallet ikke bare hadde bakgrunn i at institusjonen hadde forfalt, men også at kravene til barnehjem var blitt skjerpet. Det var riktignok ikke gjort noen regelendringer i løpet av den tiden som hadde gått, men en må regne med at kravene i praksis ble skjerpet i takt med den alminnelige velstandsutvikling i samfunnet. Granskingsutvalget finner det videre godtgjort at det ble gjort en del fra barnehjemmets side for å oppruste dette. Det er grunn til å tro at standarden ble en del bedre mot slutten av 1960tallet, selv om det grunnleggende problemet med det store og uhensiktsmessige bygget ikke ble løst. Samlet sett viser arkiv- og intervjumateriale at den bygningsmessige standarden har variert i løpet av den perioden utvalget har gransket. Hovedinntrykket er allikevel at institusjonen hadde et umoderne og fattigslig preg. Institusjonen var rent bygningsmessig ikke noen god ramme for barnas oppvekst. 8.5 Personellsituasjonen Barnehjemmet i Sandviken hadde en styrer i løpet av den perioden utvalget har gransket. Hun kom i 1953 fra styrerstillingen ved Sudmannske barnehjem, som da ble nedlagt. I det før nevnte jubileumsskriftet fra 1979, er det referert til en dialog mellom forfatteren av skriftet og styreren. Granskingsutvalget kommer tilbake til dette i forbindelse med de enkelttemaer som behandles nedenfor. Styreren hadde utdannelse som barnepleier ved Bergen kommunale spedbarnhjem. Hun hadde også gjennomført statens ettårige barnevernkurs i Oslo i 1956. I tillegg hadde hun et to måneders studiekurs i Danmark, om barns tilpasningsvansker. Før hun ble styrer ved Barnehjemmet i Sandviken, hadde hun blant annet vært ansatt som assistent ved Barnehjemmet Anna Jebsens Minde i perioden 1938–1944, assistent ved Ladegården daghjem i perioden 1944– 1947, og styrer ved Sudmannske barnehjem i perioden 1947–1954. Statens barnevernkurs var et vilkår for godkjenning som styrer. Det fremgår av styrets protokoll at kurset ble gjennomført etter pålegg fra departementet. Godkjenning som styrer ble gitt etter at kurset var gjennomført. Granskingsutvalget har hatt innsyn i det som er igjen av barnehjemmets arkiv. Det finnes imidlertid få opplysninger om hvem som har vært ansatt ved barnehjemmet utenom styreren. Et bilde tatt høsten 1954, viser fire ansatte i tillegg til styreren. I intervjuene med barna har Granskingsutvalget fått beskrevet at det var ansatt en kokk, en som vasket klærne og en sydame. Det var også ansatt en eller to assistenter. Kokken synes å ha vært den samme i løpet av hele den perioden utvalget har gransket. Hun som vasket klærne, synes også å ha vært der i en lengre periode. Blant det øvrige personalet synes det å ha vært betydelig gjennomtrekk, etter det hovedinntrykket Granskingsutvalget har fått gjennom intervjuene. Av årsberetningen for 1958 fremgår det at barnehjemmet da hadde en stor gruppe på syv treåringer, og at man derfor måtte gå til ansettelse av assistent, selv om gjennomsnittlig barnetall «bare har vært 20», som det heter i årsberetningen. Granskingsutvalget har intervjuet assistenten som ble ansatt i mai 1958, og som var der ett års tid. Hun var den gang utdannet barnepleier, og hadde alene det daglige ansvaret for de syv barna som var tre til fire år gamle. Etter en tid kom det også en praktikant, slik at de var to i tillegg til styreren med dette ansvaret. Assistenten har forklart at tiden ved barnehjemmet var «veldig arbeidsom». Hun talte en gang over hvor mye hun arbeidet, og kom til at hun hadde 70-timers arbeidsuke. I tillegg kom nattevåk når noen av de syv småbarna våknet om natten. Hun måtte da stå opp for å trøste dem, skifte på dem eller gjøre andre ting. Det var veldig regelmessig at hun måtte opp. Denne ansatte ga klart uttrykk for at de var for få ansatte, og at dette gikk ut over den omsorgen barna fikk.
En som var ansatt som praktikant mot slutten av 1960-tallet, har opplyst at det i tillegg til styreren og henne selv, var ansatt en kokk og en kvinne som vasket og sydde. Omtrent samtidig med at hun selv ble ansatt ved barnehjemmet, ble det også ansatt en barnepleier. De av de ansatte som hadde som oppgave å ta seg av barna, synes etter dette å ha vært styreren og en eller to til. I intervju hos Granskingsutvalget har fylkesmannens barnevernsekretær forklart at bemanningssituasjonen var «noe anstrengt». Med dette mener hun at de ansatte både utførte husarbeid og tilsyn med barna. Granskingsutvalget legger til grunn at styreren ved institusjonen var formelt kvalifisert for stillingen, og at hun også var godkjent av departementet. På 1950-tallet og også senere, hadde mange institusjoner problemer med å få kvalifiserte styrere, og å få dem til å bli over tid. Et positivt trekk ved styreren ved Barnehjemmet i Sandviken var således at hun hadde kvalifikasjonene i orden, og at hun representerte stabilitet for barna. Forholdene lå slik sett til rette for at de kunne knytte seg til henne. En annen sak er at det har kommet frem noen kritikkverdige forhold i tilknytning til styreren. Dette kommer utvalget tilbake til. Barnehjemmet synes å ha vært tilstrekkelig bemannet når det gjelder kjøkkenpersonell og personell til å ta seg av vask og stell av klær m.v. Derimot legger Granskingsutvalget til grunn at det åpenbart var utilstrekkelig med personell til å ta seg av barna, også etter den tids målestokk. Frem til våren 1958 synes det bare å ha vært en ansatt i tillegg til styreren, for å ta seg av barna. Senere synes det i hovedsak å ha vært to i tillegg til styreren. Tatt i betraktning at hele døgnet skulle dekkes, var også dette helt klart for lite sett i forhold til barnetallet på inntil 20. Som utvalget vil komme tilbake til, fikk bemanningssituasjonen konsekvenser for det omsorgsnivået barna fikk. Utvalget legger videre til grunn at det var betydelig gjennomtrekk blant personalet som skulle ta seg av barna, med unntak av styreren. Vesentlige årsaker til dette synes å ha vært de dårlige arbeidsforholdene, det høye arbeidspresset og det følelsesmessige presset de ansatte ble utsatt for. 8.6 Mat og måltider Barna som Granskingsutvalget har intervjuet, har gitt en del opplysninger om maten og de sosiale rammene omkring måltidene. En jente som var ved barnehjemmet omkring midten av 1950-tallet, har forklart at «de fikk fisk Barnehjemmet i Sandviken 121 omtrent seks dager i uken». Hun har vonde minner fra dette, slik at hun ikke spiser fisk i dag. Det var et absolutt krav om å spise opp maten. De ble tvunget til å spise opp, men ikke ved at de ble tvangsforet. Hun husker at noen jenter kastet opp, men hun opplevde ikke dette selv. De som kastet opp, måtte forlate rommet de spiste i. Ifølge jenten kunne styreren ta barna som ikke klarte å spise opp, ut på gangen. Her kunne hun dunke hodet til barna i gulvet, lugge dem og knipe dem hardt i overarmen. Denne behandlingen var smertefull, og jenten husker det godt den dag i dag. Det hendte også at dersom noen ikke hadde klart å spise opp maten som var servert i løpet av dagen, fikk de servert denne om igjen til kveldsmåltidet. En jente som var ved institusjonen i løpet av den første delen av den perioden utvalget har gransket, har opplyst at barna fikk «god mat». Til hver frokost, med unntak av søndager og helligdager, var det havregrøt. Til middag fikk de «litt for mye fisk». Råvarene var normalt friske. Hun har videre forklart at det var et krav om at maten skulle spises opp. Dersom barna ikke klarte å spise opp for eksempel fisken, så ble denne servert om igjen. Dette kunne for eksempel skje ved at det ble servert fiskesuppe. Kravet om at maten skulle spises opp, medførte at hun tygget og tygget på fisken som hun ikke klarte å svelge. Så måtte hun løpe opp på do for å kaste opp. Etterpå gikk hun ned igjen for å forsøke å spise opp maten. I følge jenten var det styreren som alltid kontrollerte at barna spiste opp maten. Om søndagen var det som oftest kjøttkaker, og noen ganger sosekjøtt. En annen jente fra omtrent samme periode har opplyst at det generelt var «god og tilstrekkelig med mat». De hadde tre faste måltider, frokost, middag og kvelds. Til frokost var det alltid havregrøt, som det var store klumper i. Jenten klarte ikke grøten. De fikk nistemat med seg på skolen. Det var brunost til pålegg. Middag ble servert etter skoletid, normalt kl. 14.00. Middagsmaten har hun beskrevet som variert kost som raspeballer, kjøtt og fisk. Det var også grønnsaker. Råvarene var friske. Maten ble porsjonert ut. Til kveldsmat fikk de servert brødskiver og melk som drikke til. Hun har beskrevet kveldsmaten som god. På brødskivene var det leverpostei, kaviar, ost og prim. Også denne jenten opplevde det som vanskelig at de hadde plikt til å spise opp maten. Hun har beskrevet kravene om å spise opp som strenge. Noen ganger klarte hun å lure unna maten, men når hun ikke klarte dette, hendte det at hun brakk seg. Hun ble da tvunget til å spise det som kom ut igjen. En jente som var ved barnehjemmet fra begynnelsen av 1950-tallet og frem til institusjonen
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?