RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

66 Tilsyn 6.1 Oversikt Som det fremgår av avsnitt 4.8, var tilsynet organisert på tre nivåer; barnevernsnemndas tilsyn, fylkesmannens tilsyn og departementets tilsyn. Granskingsutvalgets mandat omfatter alle nivåene. Før kommunesammenslutningen i 1972, lå de barneverninstitusjonene som er omfattet av mandatet i fire forskjellige kommuner; Bergen, Laksevåg, Haus og Fana. På denne bakgrunn behandles perioden 1954–72 særskilt, når det gjelder barnevernsnemndenes tilsyn. Etter kommunesammenslutningen ble det opprettet distriktsbarnevernsnemnder for hver enkelt bydel. Disse barnevernsnemndene hadde ikke tilsynsoppgaver i forhold til institusjonene. I perioden 1972– 80 lå tilsynsansvaret under Det sentrale barnevernsutvalg, som opprettet et eget tilsynsutvalg for å stå for utøvingen av tilsynet. For øvrig var det i denne perioden en egen institusjonsavdeling med ansvar for kommunale institusjoner, både for barn og eldre. Fylkesmannens og departementets tilsyn var organisert stort sett på samme måte gjennom hele den perioden utvalget har gransket. Tilsynet ble utøvd av fylkesmannens barnevernsekretær og departementets barneverninspektør. Det var nær sammenheng mellom departementets og fylkesmannens tilsyn, bl.a. fordi barnevernsekretæren og barneverninspektøren noen ganger var sammen på tilsynsbesøk, og fordi det for øvrig var en nær kontakt mellom de to tilsynsinstansene. Granskingsutvalget behandler derfor disse to tilsynene i et felles avsnitt om overtilsynet. Slik Granskingsutvalget oppfatter det, var det kommunale tilsynet det mest sentrale med hensyn til de temaer som ellers er beskrevet i utvalgets mandat, dette bl.a. fordi det var barnevernsnemndene og tilsynsførerne som skulle føre de det primære tilsynet med institusjonene, herunder tilsynet med hvert enkelt barn. Derfor vil det i det følgende bli lagt størst vekt på det kommunale tilsynet. 6. Tilsyn 6.2 Granskingsutvalgets grunnlag for vurderingen Granskingsutvalget har søkt etter relevant arkivmaterialet i Bergen byarkiv, Hordaland fylkesarkiv, Statsarkivet i Bergen, Sosialdepartementets arkiv og Riksarkivet. Når det gjelder det kommunale tilsynet, er protokollene til barnevernsnemndene i Bergen, Fana og Laksevåg gjennomgått. Bergen barnevernsnemnds protokoller er langt mer omfattende enn protokollene for de to andre kommunene, og her finnes det en hel del materiale som kan kaste lys over tilsynet. Forøvrig har Granskingsutvalget søkt spesielt etter tilsynsrapporter, og har også funnet enkelte slike. Forøvrig finnes det opplysninger om tilsynsbesøk i annet materiale. Videre er intervjuer med barn, ansatte, nemndsmedlemmer og tilsynsførere en vesentlig del av grunnlaget for Granskingsutvalgets vurdering. Utvalget har intervjuet to ansatte fra Bergen barnevernsnemnds kontor, to tilsynsførere fra perioden før 1972, og lederen for tilsynsutvalget i den første perioden etter kommunesammenslutningen i 1972. Barna og de ansatte som er intervjuet, er bl.a. blitt spurt om de opplevde tilsynsbesøk, og om de eventuelt husker at noen tilsynsførere snakket med dem. Når det gjelder fylkesmannens tilsyn, er det funnet svært lite arkivmateriale, da barnvernsekretærens arkiv i det alt vesentlige er makulert. Noen få rapporter skrevet av barnevernsekretæren er imidlertid funnet. Dessuten er det en del spredte opplysninger om tilsynsbesøk i arkivmaterialet knyttet til de enkelte institusjonene, samt noen opplysninger i arkivmateriale som Sosialdepartementet har avgitt til Riksarkivet. Granskingsutvalget har gjennomført tre intervjuer med fylkesmannens barnevernsekretær, som var samme person gjennom hele den perioden utvalget har gransket. Disse intervjuene har dels dreiet seg om forholdene ved de ulike institusjonene, og dels om selve utøvelsen av tilsynet. I Sosialdepartementets arkiv og Riksarkivet er det funnet noe materiale om departementets tilsyn. Dette materialet består i hovedsak av enkelte tilsynsrapporter, interne notater og vurde-
inger bl.a. i forbindelse med godkjenning av styrere og institusjoner, samt vurderinger av søknader om statstilskudd. Departementets barneverninspektør var den samme personen i hele den perioden utvalget har gransket. Hun lever ikke i dag. 6.3 Bergen barnevernsnemnds tilsyn 1954–72 6.3.1 Institusjoner omfattet av tilsynet Etter barnevernloven § 42 første ledd, hadde Bergen barnevernsnemnd i perioden 1954 til 1972 i utgangspunktet tilsynsansvaret for institusjonene som lå i daværende Bergen kommune. I 1954 var dette Solgården, Jacob R Olsens barnehjem, Anna Jebsens Minde og Barnehjemmet i Sandviken. Tilsynet omfattet også Kofoedskolen fra etableringen av denne institusjonen i 1962. Bergens guttehjem sto i en særstilling. Guttehjemmet var privateid og lå i 1954 i daværende Haus kommune (senere Arna), og etter loven skulle tilsynsansvaret i utgangspunktet ligge til Haus barnevernsnemnd. Det var imidlertid en lite rasjonell løsning. Bergens guttehjem tok riktig nok mot gutter fra forskjellige kommuner, men de aller fleste kom fra Bergen. Dette er antakelig hovedgrunnen til at Sosialdepartementet i 1955 bestemte at Bergen barnevernsnemnd skulle ha tilsynet. I møte 18.10.55 behandlet barnevernsnemnda således en meddelelse fra Sosialdepartementet og fylkesmannen om at departementet hadde bestemt, i medhold av barnevernloven § 33, at barnevernsnemnda inntil videre skulle føre tilsyn med fosterbarn som var anbrakt i andre kommuner, og med guttehjemmet på Garnes. Nemnda tok meddelelsen til etterretning. Oppnevning av tilsynsfører for Bergens guttehjem skjedde imidlertid først på et senere tidspunkt, i møte 19.04.56. 6.3.2 Tilsynsførere, inspektrise og faglige tilsynsførere Tilsynsansvaret lå hos barnevernsnemnda, men loven forutsatte at nemnda kunne oppnevne tilsynsførere som skulle stå for det kontinuerlige tilsynet og rapportere til nemnda. Bergen barnevernsnemnds møteprotokoll viser hvem som ble oppnevnt som tilsynsførere for de forskjellige institusjonene. Oppnevningene skjedde i hovedsak for en valgperiode om gangen. Tilsynsførerne ble som den store hovedre- Tilsyn 67 gelen valgt blant nemndas medlemmer eller varamedlemmer. Ved barnevernsnemndas sekretariat – barnevernkontoret – var det ansatt en såkalt «inspektrise», som i utgangspunktet hadde ansvaret for å føre tilsyn med barn i fosterhjem, samt barnehagene og daghjemmene (som også var barneverninstitusjoner i lovens forstand). Etter hvert fikk inspektrisen også ansvaret for tilsynet med barnehjemmene og barna der. Inspektrisens tilsyn kom i tillegg til det tilsyn de oppnevnte tilsynsførerne skulle utøve, eller de kunne utøve tilsynet i fellesskap. I 1970 ble det innført en ordning med såkalte «faglige tilsynsførere», ved at det for noen institusjoner ble oppnevnt tilsynsførere blant de ansatte ved barnevernkontoret. Disse tilsynsførerne kom dels som en erstatning for, og dels i tillegg til, tilsynsførerne som var oppnevnt blant nemndas medlemmer og varamedlemmer. Samme år opphørte ordningen med inspektrise. De første tilsynsførerne ble oppnevnt i 1956. I møte 19.04.56 ble det således oppnevnt tilsynsførere for alle institusjonene som Bergen barnevernsnemnd skulle ha tilsyn med, for perioden 1956–59. Oppnevningen skjedde således nærmere to år etter at barnevernloven var trådt i kraft. Det ble oppnevnt en tilsynsfører for hver institusjon, og alle tilsynsførerne var medlemmer av barnevernsnemnda. I innstillingen om valg av tilsynsførere het det: «Etter barnevernsloven § 34 skal hvert fosterbarn stå under tilsyn av nemnda. For de barn inspektrisen har tilsyn med, synes det ikke nødvendig å oppnevne særlig tilsynsfører. For barn anbragt på barnehjem derimot bør det oppnevnes tilsynsfører en for hvert barnehjem, og det fortrinnsvis et av nemndas medlemmer.» Inspektrisen hadde som nevnt som oppgave å føre tilsyn med barn i fosterhjem og barnehager. Hennes arbeidsområde ble fastsatt i møte 19.04.56: «Foruten forefallende arbeide ved kontoret skal inpektrisen ha tilsyn med alle fosterbarn i byen og på landdistriktene. Hun skal inspisere parktantene og barnehagene (dette tilsyn har tidligere vært ført av helserådet). Hun skal føre samtaler med foreldre og barn, fortrinnsvis piker, og sørge for at piker som nemnda beslutter anbragt kommer til sitt bestemmelsested.» Det er går ikke frem av barnevernsnemndas protokoll fra hvilket tidspunkt inspektrisens ansvarsområde ble utvidet til også å gjelde barne-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?