RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

50 Rettslige rammer Ansvaret for tilsynet med det enkelte barn lå hos barnevernsnemnda, jf barnevernloven § 33 første ledd. Tilsynsføreren skulle stå for den praktiske gjennomføringen av tilsynet og rapportere til nemnda. Rundskriv nr. 3 fastsatte, slik det fremgår av sitatet ovenfor, at den som førte tilsyn med institusjonen som sådan, også skulle føre tilsyn med det enkelte barn. Rundskrivet må også forstås slik at det skulle rapporteres om hvert enkelt barn, og ikke bare om institusjonen og barna generelt. Etter § 35 første ledd skulle tilsynsføreren påse at barnet fikk tilfredsstillende pleie, oppfostring og opplæring og at det fikk legetilsyn og behandling i sykdomstilfeller. Tilsynsføreren skulle med oppmerksomhet følge barnets utvikling og oppførsel. Når det ble ansett påkrevd, skulle tilsynsføreren gi oppfostreren råd og veiledning i forbindelse med oppfostringen. Sosialdepartementets rundskriv nr. 5 presiserte begrepet «tilfredsstillende oppfostring» bl a slik: 137 «Med «tilfredsstillende oppfostring» menes også at fosterheimen skal gi barnet den trygghet og varme som gjør at barnet kan trives der og som er betingelsen for en sunn og harmonisk utvikling.» Tilsynsførerens oppgave var med andre ord å påse at barnet fysisk og psykisk fikk en mest mulig tilfredsstillende utvikling, og tilsynet måtte rette seg både mot barnets miljø og dets fysiske og psykiske vekst. 138 Det var således en sentral oppgave for tilsynsføreren å se til at barneverninstitusjonens omsorg for og behandling av det enkelte barn tilfredsstilte de krav som er redegjort for i avsnittene 4.7.4 til 4.7.7 ovenfor. Tilsynsførerens inspeksjonsrett fulgte av § 35 fjerde ledd. Besøk kunne gjennomføres så ofte som det var påkrevd i det enkelte tilfelle. Sosialdepartementets rundskriv nr. 5 nevnte at det var av stor betydning at tilsynsføreren «stadig» hadde kontakt med barnet. Tilsynet skulle alltid skje «senest 1 måned etter at barnet er anbrakt der og deretter med regelmessige mellomrom – helst ikke mindre enn 6 ganger i året». 139 Oppfostreren hadde etter barnevernloven § 35 fjerde ledd plikt til å gi tilsynsføreren de opplysninger som var nødvendig for tilsynet. Når det gjaldt barn i barnehjem, må en således kunne legge til grunn at tilsynsføreren f.eks. kunne kre- 136. Sosialdepartementets rundskriv nr. 5 om barnevernet, Om fosterbarn og fosterheimer, avsnitt VIII. 137. Sosialdepartementets rundskriv nr. 5 om barnevernet, Om fosterbarn og fosterheimer, avsnitt VIII punkt 3. 138. Knut Sveri, Barnevernloven s. 206. 139. Sosialdepartementets rundskriv nr. 5 om barnevernet, Om fosterbarn og fosterheimer, avsnitt VIII punkt 4. ve innsyn i det enkelte barns journal. Som nevnt i avsnitt 4.7.9 Journal- og arkivordning, ovenfor, skulle barnehjemmene føre journal for hvert enkelt barn med bl a opplysninger om merkedager, barnets fysiske og psykiske helsetilstand, sykdommer og sykdomsforløp, atferd, fremgang og trivsel i hjemmet, på skolen og i distriktet, kontakt med slektninger og venner, interesser og hobbyer osv. Barnevenloven § 35 sjette ledd, som direkte gjaldt tilsyn med fosterbarn, men tilsvarende også for tilsyn med barn i barnehjem, fastsatte følgende om rapportering: «En gang om året og ellers så ofte som tilsynsføreren finner grunn til det, eller nemnda krever det, skal tilsynsføreren gi nemnda melding om tilsynet.» Når loven taler om «melding om tilsynet», rundskrivet om å «gi rapport til barnevernsnemnda», må dette forstås som et krav om skriftlig rapportering. Tilsynsføreren skulle holde nemnda orientert om en rekke forhold til en hver tid, knyttet både til forholdene ved institusjonen generelt og til det enkelte barn, jf særlig formuleringen sitert ovenfor om at det skulle rapporteres om «barnets forhold». Jevnlig rapportering om det enkelte barns forhold og utvikling ville være formålsløs om rapporteringen skjedde muntlig, sett på bakgrunn av at den enkelte barnevernsnemnd kunne ha tilsynsansvaret for et stort antall barn plassert i forskjellige barnehjem (og fosterhjem). Om tilsynsføreren rapporterte om utilfredsstillende forhold, skulle barnevernsnemnda uten opphold foreta undersøkelser og iverksette nødvendige tiltak, jf barnevernloven § 36 annet ledd. 4.8.6 Helserådet Tilsynet med de hygieniske forhold lå ikke til barnevernsnemnda, men helserådet, jf barnevernloven § 47 som fastsatte at barnevernlovens Kap VII ikke gjorde noen innskrenkning i det tilsyn som var pålagt helserådet etter andre bestemmelser. Etter sunnhetsloven av 16. mai 1860 hadde helserådet bl a plikt til å føre tilsyn med de hygieniske forhold i barneverninstitusjoner. Etter barnehjemsforskriften avsnitt XII punkt 2 skulle tilsynet utføres av den offentlige lege eller den han bemyndiget. Han hadde adgang til å foreta inspeksjon så ofte som han fant det påkrevd, men minst 2 ganger årlig. Helserådets ordfører eller den han bemyndiget kunne kreve seg forelagt de opplysninger om barnas og per-
sonalets helse og øvrige forhold som forelå i barnehjemmets arkiv. 4.8.7 Bergen barnevernsnemnds regler om tilsyn I møte 19.02.57 behandlet Bergen barnevernsnemnd en sak om den administrative gjennomføringen av tilsynet. I innstillingen ble det vist til rundskrivenes regler om tilsyn, og utvalgsmedlemmene ble oppfordret om å sette seg inn i disse. I møtet godkjente nemnda et forslag om den administrative gjennomføringen av tilsynet, samt regler for tilsynsførere. Disse reglene må ses på som utfyllende i forhold til det som var fastsatt i lov, forskrift og rundskriv, slik som beskrevet ovenfor. Om uttakingen av tilsynsførere vedtok nemnda følgende: «Uttakingen av tilsynsførere må skje i nær kontakt med barna selv, med institusjonens ledelse, de respektive fosterhjem og eventuelle barnehjem. Ved uttakingen må det ikke herske tvil om at tilsynsføreren passer nettopp for det barn tilsynsføreren skal være kontaktmann for.» Som nevnt ovenfor, var det etter departementets bestemmelser ikke et krav om individuelle tilsynsførere for hvert enkelt barn i institusjon. Det var tilstrekkelig å oppnevne en tilsynsfører for institusjonen. Bergen barnevernsnemnds regler gikk noe lengre enn dette, ved en bestemmelse om at personlig tilsynsfører burde oppnevnes for barn som manglet voksenkontakt: «Når det gjelder barn i institusjoner, bør tilsynsfører bare oppnevnes for dem som trenger det. Det vil bli vanskelig med like mange tilsynsførere som barn i barnehjem, men hvor barna mangler voksen kontakt bør personlig tilsyn gjennomføres, for de øvrige barn har man ellers den faste tilsynsfører for hvert hjem. Hjemmets ledelse kjenner som oftest svært godt til hvem som trenger personlig tilsyn. Det bør derfor bli den faste tilsynsføreren som sammen med hjemmets ledelse tar opptakten til de nødvendige tilsyn. Etter loven er nemnda ansvarlig for at dette blir gjort og at hvert barn har et tilsyn.» Reglene sier også noe om hvordan tilsynet skulle utøves: «Tilsynet er ingen overvåkingstjeneste, det er i første rekke en kontakt som skal passe at barna får den nødvendige hjelp og støtte. Tilsynsføreren bør derfor sørge for en naturlig kontaktmåte og bare slik at barna ikke føler det som noe påtvunget. Tilsynsføreren bør også ha så god kontakt at Rettslige rammer 51 han/hun til stadighet vet hvordan det går med barna.» Som nevnt ovenfor, fastsatte barnevernloven § 35 sjette ledd, at tilsynsføreren skulle gi nemnda melding om tilsynet en gang om året og ellers så ofte som tilsynsføreren fant grunn til det, eller nemnda krevde det. Bergen barnevernsnemnd fastsatte krav til hyppigere rapportering enn det som var lovens utgangspunkt: «Vedkommende skal hvert kvartal gi rapport til nemnda om barnets forhold. Det er spesielle rapportskjema som er utarbeidet av departementet til dette bruk.» Nemnda så også tilsynet og ettervernet i sammenheng: «Når det gjelder ettervern så vil jo det bli en del av selve tilsynsarbeidet og nemnda bør passe på at hver som utskrives fra institusjoner, eventuelle fosterhjem, har sin tilsynsfører, eller nødvendige kontakt. Etter loven skal barnevernsnemnda i kontakt med institusjonen sørge for at tilsynsfører blir oppnevnt.» 4.9 Ettervern Ettervern faller isolert sett utenfor Granskingsutvalgets mandat. Det er imidlertid en sammenheng mellom tilsyn og ettervern, ved at ettervernet skulle være en fortsettelse av den kontakten som var etablert mellom tilsynsføreren og det enkelte barn. Tilsynsførerens kjennskap til det enkelte barn ville være vesentlig for vurderingen om barnet hadde behov for ettervern. Eventuelt mangelfullt ettervern kan således være et symptom på manglende tilsyn. Spørsmålet om ettervern oppsto når barnevernsnemndas omsorg for barnet opphørte etter vedtak av nemnda eller fordi barnet hadde nådd aldersgrensen på 21 år, jf barnevernloven § 48 første og tredje ledd. Med ettervern mente man alle de tiltak som ble satt i verk for å sikre den utskrevne mot at han eller hun kom opp i vansker, og som satte vedkommende i stand til å leve under betryggende forhold med muligheter for videre utvikling. 140 Vergerådsloven hadde få bestemmelser om ettervern. Ved utskriving av elever fra skolehjem var det regler om at styreren burde føre tilsyn med prøveutskrevne elever og at han burde hjelpe endelig utskrevne elever med bl a å skaffe 140. Barnevernkomitéens innstilling I s. 72.
Page 1 and 2: RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49: let og forholdene ved institusjonen
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?