RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

234 Jacob R. Olsens barnehjem En annen ansatt fra første halvdel av 1960-tallet, vil ikke beskrive styrer nr. 1 som streng, men heller som konsekvent. Hun kan ikke huske at det forekom avstraffelser. I alle fall var hun ikke vitne til dette selv. Denne ansatte fikk høre om politisaken fra før den perioden hun var ansatt. Hun oppfattet det slik at noen som hadde vært barn ved institusjonen tidligere, grep inn og fikk stanset saken. Disse barna, som hadde flyttet fra barnehjemmet da saken kom opp, gav uttrykk for at beskyldningene som var rettet mot styreren, var urimelige. Ingen av de ansatte som er intervjuet fra senere i den perioden utvalget har gransket, har hatt kjennskap til noen form for avstraffelse av barna. En ansatt fra omkring 1970 har for eksempel opplyst at det nok kunne hende at de ansatte måtte bruke fysisk makt for å stoppe de som var utagerende, men at dette ikke kan karakteriseres som vold eller overgrep. Granskingsutvalget har søkt i Statsarkivet i Bergen, etter straffesaken mot styrer nr. 1. Straffesaksdokumentene har imidlertid ikke vært mulig å finne. Statsarkivet har imidlertid bekreftet at saken på et tidspunkt har vært innom Statsadvokaten i Hordaland. Saken ble da henlagt som forbrytelsessak, men beordret videre etterforsket som forseelsessak. Etter det Granskingsutvalget forstår, ble saken senere henlagt. Begrunnelsen for henleggelsen er ikke kjent. I følge en artikkel i Dagbladet 06.04.57, kom saken opp ved at en av de unge assistentene ved hjemmet fortalte en slektning av seg at hun aktet å slutte i jobben fordi hun ikke orket å se på styrerens oppførsel mot barna. De eksempler som den unge barnetanten og flere av kollegaene hennes fortalte, var i følge artikkelen så rystende at mannen følte det som sin plikt som samfunnsborger å gjøre politiet oppmerksom på saken. I følge artikkelen ble forholdene som ble nevnt i anmeldelsen senere bekreftet av en rekke unge assistenter ved hjemmet og i politiforklaringene. På Dagbladets henvendelse skal jenten senere ha gjentatt beskyldningene sine, og erklært seg villig til å bekrefte den i ed. Videre heter det i artikkelen: «Pikene tegnet et bilde av et barnehjem som ikke var noe hjem – men en anstalt, der den absolutte lydighet og disiplin ble gjennomført ved hjelp av tukt og slag. De nesten bagatellmessige ulydigheter ble straffet med knubb og slag, så det til dels var røde merker på barna. Både bjørkeris og hårbørster ble tatt i bruk for å innprente disiplinen. Det opplyses at etter at en gutt hadde vært ulydig ble samtlige piker og gutter banket opp for å hindre gjentakelse. – vi satt i kø og ble tatt inn i et kott en etter en, der vi måtte brette ned buksene og få juling, for- teller en elev som ble utskrevet fra hjemmet for et år siden. Det viser at det særlig var de små som var gjenstand for opptuktelsen. Barn helt ned til to-års alderen ble banket opp på blanke messingen fordi de i uforstand satte seg utover hjemmets reglement.» Tilsynsmyndighetenes oppfølging av saken, er behandlet i avsnitt 6.7.3. Granskingsutvalget legger til grunn at styrer nr 1 systematisk har straffet barna fysisk ved ulike former for slag, kniping og stikking, og at hun noen ganger har låst dem inne, og noen ganger brukte mer psykiske avstraffelsesmetoder. Granskingsutvalget fester lit til hovedtrekkene i det barna har forklart, bl.a. fordi særlig forklaringene om de fysiske avstraffelsene styrkes av forklaringene til flere av de ansatte. Det barna ble utsatt for, må karakteriseres som alvorlige overgrep. Granskingsutvalget finner det også godgjort at styrer nr. 2 og 4 og enkelte av de øvrige ansatte har straffet barna fysisk. Utvalget finner det også sannsynliggjort at styrer nr. 2 har låst inne barn. Når det gjelder perioden etter 1970, har Granskingsutvalget ikke holdepunkter for at det har vært uakseptable straffemetoder ved barnehjemmet. 13.14 Seksuelle overgrep En jente som var ved barnehjemmet tidlig i den perioden utvalget har gransket, har forklart at hun en gang opplevde det hun i ettertid har vurdert som seksuelle tilnærmelser fra styrer nr. 1. Jenten ble tatt med inn på rommet eller hybelen som styreren disponerte. Hun ble da «beordret» til å gå oppi sengen til styreren. Jenten var 12– 13 år da dette skjedde. Styreren la seg oppi sengen sammen med jenten, og trakk nattkjolen hennes opp og befølte henne på innsiden av låret og i skrittet. Jenten ble da svært redd. Hun spratt opp av sengen, løp ut av rommet og søkte tilflukt i et kott på loftet. Situasjonen ble aldri senere kommentert. Jenten torde aldri å ta dette opp med noen andre voksne eller med sin søster som også var på barnehjemmet. En jente som var ved barnehjemmet blant annet på 1960-tallet, har forklart at en mannlig ansatt forgrep seg mot jentene ved at han befølte dem. I følge jenten skal han ha sagt både til henne og til andre at «vi er jo like gamle, så vi kan jo være sammen». Det skjedde flere ganger at han befølte henne med sin hånd ned i buksen i skrittet. Hun kjenner ikke til hva andre jenter eventuelt ble utsatt for, men flere skal ha sagt at han «var ekkel».
Jenten har videre forklart at hun en gang ble lokket ned på tørkerommet av mannen til en av de ansatte, og at hun der ble bedt om å ta av seg klærne. Dette nektet hun, slik at han ikke forgrep seg mot henne. Ved en annen anledning kom den samme mannen inn på rommet og bad jenten kle av seg. Hun trampet da hardt i gulvet slik at det kom noen styremedlemmer til, som hadde møte på huset. Styremedlemmene spurte hva som foregikk, og jenten skal da ha fortalt at mannen hadde bedt henne kle av seg. Hun vet ikke hva som konkret skjedde etter dette, men etter denne episoden kan hun ikke huske at mannen krenket henne seksuelt mer. En annen jente har opplyst at den samme mannen opptrådte på en måte som gjorde henne usikker. I følge jenten kunne han være ganske påtrengende, og kom gjerne inn ved leggetid og «kilte», og også på andre måter «tilnærmet befølte» de største jentene. Det var noe de i alle tilfeller mislikte sterkt, men at hun og henne jevnaldrene venninne kunne beskytte seg selv og hverandre, fordi de var så store. Hun vet imidlertid ikke om det har skjedd andre, og eventuelt alvorligere, forhold overfor andre barn. Ingen av de ansatte som er intervjuet av Granskingsutvalget har hatt kjennskap til seksuelle overgrep. Imidlertid har styreren fra siste halvdel av 1970-tallet fått spørsmål fra Granskingsutvalget om hun noen gang fikk høre fra de eldste barna hvordan forholdene hadde vært ved barnehjemmet tidligere. Hun opplyste at en historie som ble fortalt henne, var at mannen til en tidligere ansatt besøkte jentene om kvelden for å få godnattklem. Jentene fortalte at de kvidde seg til dette hver kveld, og at de syntes det var ekkelt. De holdt godt på dynene når han kom på besøk. Styreren tenkte ikke nærmere over dette den gang, men med den kunnskap hun har i dag, ville hun kanskje ha fått misanke i retning av seksuelle overgrep. Sammenholdt med opplysninger som Granskingsutvalget har om hvem som var ansatt i de forskjellige periodene, tilsier denne forklaringen at det er mannen som er beskrevet av de to jentene som nevnt ovenfor, denne styreren fikk høre om. En gutt som var ved barnehjemmet på 1960tallet, har opplyst at han ble utsatt for et seksuelt overgrep av en sivilarbeider som tjenestegjorde ved barnehjemmet. Gutten hadde vært med denne sivilarbeideren hjem til leiligheten som han disponerte. Gutten husker at han våknet naken i sengen ved siden av denne sivilarbeideren. Han tvang da gutten til å onanere seg. Gutten følte at han var nødt til å gjøre som sivilarbeideren bad om. Han tok ikke dette overgrepet opp med no- Jacob R. Olsens barnehjem 235 en. Han følte at det ikke var noen tiltroperson han kunne ta dette opp med. Granskingsutvalget legger til grunn som overveiende sannsynlig at mannen til en av de ansatte på 1960-tallet har forgrepet seg mot enkelte av jentene ved barnehjemmet. Utvalget finner det videre sannsynliggjort at en mannlig ansatt har forgrepet seg mot en jente, og at en gutt har vært utsatt for overgrep fra en sivilarbeider. 13.15 Følelsesmessig omsorg, nærhet og tilknytning De barna som Granskingsutvalget har intervjuet, har alle gitt uttrykk for at det var mangelfull omsorg ved barnehjemmet. For de barna som ble utsatt for fysiske overgrep og andre avstraffelser, er naturligvis opplevelsen av omsorgsnivået sterkt preget av det. For øvrig er mangelen på følelsesmessig omsorg, noen å gå til eller noen å knytte seg til, et gjennomgående trekk i forklaringene. Det må allikevel understrekes at forklaringene er nyanserte blant annet på den måten at noen av de ansatte får positiv omtale av barna. En jente som var ved barnehjemmet tidlig i den perioden utvalget har gransket, og som ble utsatt for avstraffelser, har i ettertid vurdert det slik at barndommen ble tatt fra henne på Jacob R. Olsens barnehjem. Hun fikk ikke anledning til å tenke selv og ta ansvar for sitt eget liv. Styrer nr. 1 frarøvet henne dette. Hun tror at livet hennes kunne vært noe annet, dersom hun hadde fått en barndom som var preget av omsorg og kjærlighet, og ikke den voldsutøvelsen hun ble utsatt for fra styrer nr. 1. En gutt som var ved institusjonen tidlig i perioden, har opplyst at han ikke fikk noen omsorg av styrer nr. 1. Han vil beskrive dette som «omsorgssvikt på høyeste plan». Det var kjefting fra styrer nr. 1 hele tiden. Dersom han for eksempel slo seg, fikk han ingen trøst. Han opplevde heller at han fikk kjeft, for eksempel fordi han fikk skitnet til klærne eller for eksempel laget hull i en bukse. Gutten har for øvrig nevnt en ansatt som han mener var med på å innlevere anmeldelsen eller på annet måte underrettet om at styrer nr. 1 utøvet vold mot barna. Han har også beskrevet kokken som «en aller tiders dame». Også damen som stelte klærne har han beskrevet på samme måte. Disse to kunne trøste barna dersom de slo seg, og de nevnte ansatte såg det, men disse to var klare unntak. Når det gjaldt styrer nr. 1, følte han «konstant frykt». Dette hadde naturlig nok sammenheng med de avstraffelsene som hun utsatte han for, men også det psykiske presset ved hennes
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233: En av guttene kom da borti en panne
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?