RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

15.10 Forholdet mellom barna
Ifølge tilsynslegens brev av 13.01.64 medførte
«sommerbarna», som var der i sommerhalvåret,
problemer for barnemiljøet. Ordningen var uheldig
for de barna som hadde sitt hjem i Småbarnstuen.
Barna hadde, ifølge tilsynslegen, en ulykkelig
og urolig bakgrunn, men hadde under oppholdet
ved Småbarnstuen funnet trygghet og ro,
og etter hvert harmoni med hverandre. I brevet
heter det videre:
«Så kommer plutselig en flokk på 10 nye, fremmede
barn, fra 10 forskjellige miljø, med tilsvarende
forskjellig oppdragelsesmønster, og skal passes
inn i flokken. Det er gjerne barn som er større
enn hjemmets barn, og de har gjerne tendens til å
dominere over disse små, slik at hjemmets egne
barn blir skjøvet til side i lek og daglig samvær.
Det er innlysende at det blir disharmoni og uro i
flokken. En har sørgelig kunnet konstatere hvordan
hjemmets egne barn på denne måten har
kommet ut av balanse i løpet av en slik sommer,
og det har tatt lang tid å bygge opp igjen det som
er blitt nedbrutt. Etter at den første gruppen feriebarn
har vært i hjemmet i 5 uker, avløses de av 10
nye barn, som hjemmets barn igjen skal tilpasse
seg. Og når disse reiser, er sommeren gått. Den
tiden som skulle være den beste for våre barn i
hjemmet, blir en ulykkelig tid som har klart å bryte
ned meget av den harmoni og hjemlig hygge
som hjemmet har skapt for disse barna.»
En gutt som var ved barnehjemmet på slutten av
1950-tallet, har ikke gitt nærmere opplysninger
om forholdet mellom barna på barnehjemmet,
men han var i det året han bodde der, skilt fra
sine to søstre som var plassert ved et annet barnehjem.
En styrer fra midten av 1960-tallet, har forklart
at forholdet mellom barna var godt. I den
perioden hun arbeidet ved institusjonen, var det
i hvert fall ett søskenpar der. På spørsmål om det
ble gjort noe særskilt i forhold til søsknene for å
kunne ivareta deres søskenkontakt, så har styreren
opplyst at det ikke ble gjort. Det var først og
fremst fordi hun opplevde at det ikke var nødvendig
å gjøre noe spesielt. Hun mener at hele institusjonen
og de som arbeidet og bodde der, var
som en «stor familie».
Det var ikke noe av det man i dag kaller mobbing
ved barnehjemmet, etter det hun har forklart.
Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke
var noe spesielt negativt knyttet til forholdet mellom
barna, etter det som har kommet frem.
«Sommerbarna», som kom til barnehjemmet
hver sommer frem til 1964, synes imidlertid å ha
Småbarnstuen 273
skapt visse problemer for barnemiljøet. Det har
imidlertid ikke fremkommet opplysninger om
konflikter av mer alvorlig karakter.
15.11 Forholdet til
nabolaget og andre barn
Ifølge tilsynslegens brev av 13.01.64 var barnehjemmet
en «forholdsvis isolert gruppe med liten
kontakt utad». De ansatte hadde lykkes i å gjøre
det hyggelig og hjemlig for barna, men barna ble
likevel «unektelig noe isolert fra omverdenen». I
sommerhalvåret kunne det være gode muligheter
for utflukter med de små, dersom tiden trakk
til. På grunn av «sommerbarna» ble sommeren
derimot til den tiden da de ansatte fikk minst anledning
til å ta seg av hjemmets barn.
Granskingsutvalget legger til grunn at barna
ved barnehjemmet, i alle fall på 1960-tallet, levde
en forholdsvis isolert tilværelse på barnehjemmet.
Kontakten med andre barn synes å ha vært
begrenset. De før omtalte «sommerbarna», var i
så måte et unntak, men som beskrevet ovenfor
ikke udelt positivt.
15.12 Adferdsregulering
og straffereaksjoner
En gutt som var ved barnehjemmet tidlig i perioden,
før flyttingen til Skjold, har forklart at han
husker godt at han og de øvrige barna ble
skremt. Den første dagen ble han skremt slik at
han gjorde på seg i buksen. En av de voksne hadde
en maske på. Gutten tror at det var en julenissemaske.
Personen hadde også et tøystykke eller
lignende rundt kroppen sin. Barna ble skremt
med denne mannen dersom de for eksempel ikke
ville være rolige når de skulle ligge seg. Det kunne
også hende at de ellers ble skremt, slik at de
ble veldig redde. Han husker spesielt at da han
var på kjøkkenet en gang, løftet kokken på en
luke ned i kjelleren. Han så da ned, og der kunne
han se en person som gikk med maske. Også dette
skapte frykt hos han og de andre barna.
En annen gutt, som var ved barnehjemmet på
slutten av 1950-tallet, har forklart at han husker
spesielt en gang han var forkjølet. Han var syk og
hostet mye, slik at han vekket de andre barna
som lå på sovesalen. En av de ansatte prøvde å
hysje han ned, men da dette ikke nyttet, ble han
tatt ut på gangen og slått «på blanke messingen».
Etter dette ble han stengt inne på et bøttekott.
Han husker ikke om døren var låst, men han kom