RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Mange av guttene har forklart at klærne de
hadde på seg da de kom til guttehjemmet, ble
hengt bort. De ble utstyrt med klær fra institusjonen.
Det var en egen ansatt som hadde ansvaret for
vask, sying og lapping av tøy. Klærne ble vasket
en gang i uken, og guttene fikk utlevert rene klær
i forbindelse med den ukentlige dusjingen. De
kunne da få utlevert for eksempel undertøy, raggsokker,
genser og bukse. Dette skulle vare til neste
klesskift. Guttene har forklart at de ikke hadde
anledning til å bytte tøy mellom de ukentlige klesskiftene,
og det er mange som har forklart at de
derfor gikk mye skitne og våte. Guttene var mye
ute, og deltok dessuten i gårdsarbeidet, noe som
medførte at klærne lett ble skitne.
Granskingsutvalget har fått flere beskrivelser
av at kvinnen som stelte klærne, i hemmelighet
forsøkte å rette opp i forhold til det som var institusjonens
politikk med hensyn til klærne. Hun tillot
noen ganger klesskift utover det som var den
fastsatte ordningen. Guttene har forklart at dette
var noe som ikke måtte bli kjent for styreren.
Mange av guttene har forklart at de ikke, eller
i liten utstrekning, hadde sine egne private klær.
Flere har opplyst at klærne som de hadde på seg
ved ankomst til institusjonen, ble tatt fra dem og
at de ikke så dem igjen. Noen har imidlertid opplyst
at de fikk benytte sine private klær på hjemreiser
eller andre turer utenfor institusjonen. Det
er også enkelte som har forklart at de hadde besteklær
som de benyttet ved spesielle anledninger
eller til å reise hjem i.
Blant klærne var det en hel del militæreffekter,
bl.a. det flere har beskrevet som «battledresser».
Opprinnelsen til disse klærne er uklar.
Noen har oppfattet det som etterlatenskaper etter
tyskerne, mens andre har ment at klærne
kom fra et militært overskuddslager.
Granskingsutvalget har fått varierende beskrivelser
av kvaliteten på klærne. Det er flere som
ikke har hatt noe negativt å si om klærne, eller som
ikke husker noe spesielt om dette. Hovedtendensen
i forklaringene er imidlertid klart negativ, selv
om beskrivelsene varierer en del. Det er således et
gjennomgående trekk at det var mye gamle, umoderne
og velbrukte klær. Flere nevner at de hadde
vadmelsklær, bl.a. vide vadmelsbukser. Mye av
tøyet var lappet. Mange følte at de skilte seg ut i
forhold til andre barn, og at det var flaut å gå utenfor
institusjonsområdet i disse klærne. Dette hang
ikke bare sammen med kvaliteten på klærne, men
også at guttene gikk mye likt kledd, og at de derfor
var «uniformerte». Ikke alle har opplevd dette som
noe stort problem i hverdagen. Dette fordi institusjonen
i stor grad var isolert fra omgivelsene.
Bergens guttehjem, Garnes 165
Mange har forklart at de ikke hadde regntøy,
eller at de ikke kan huske at de hadde dette. De
gikk derfor mye våte og hadde problemer med å
få tørket tøyet. Muligheten til å få skiftet til tørre
klær var dessuten begrenset, utenom det ukentlige
klesskiftet. Flere har forklart at de frøs en
del på grunn av dette.
Når en ser bort fra det manglende regntøyet,
har de fleste gitt uttrykk for at klærne var noenlunde
greit tilpasset forskjellige værforhold og
årstider. Noen har forklart at størrelsen på klærne
ikke alltid passet, ved at klærne var for små eller
for store.
Flere har forklart at det var bedre klær om
søndagene, og at kvaliteten også var bedre på
klærne som ble benyttet i forbindelse med hjemmebesøk.
Beskrivelsene Granskingsutvalget har fått fra
lærerne på 1960-tallet varierer noe. En lærer har
forklart at han ikke kan huske at han reagerte på
klærne, mens en annen har opplyst at standarden
på klærne var dårlig. Etter sistnevntes oppfatning
var standarden lavere enn det som var
gjengs for barn på den tiden. En tredje lærer har
beskrevet klærne som skitne og lappede. De
nevnte lærerne var ved institusjonen i løpet av
første halvdel av 1960-tallet. En gårdsansatt fra
omkring midten av 1960-tallet har forklart at han
ikke kan huske at barna gikk sjuskete kledd.
Skotøyet besto i hovedsak av gummistøvler,
gummisko og klogger. En tid ut i den perioden
granskingen omfatter, sannsynligvis på begynnelsen
av 1960-tallet, kom det også noen Viking
fotballstøvler.
En av lærerne fra begynnelsen av 1960-tallet
har forklart til Granskingsutvalget at han reagerte
på at guttene gikk med gummistøvler året
rundt, og at det luktet fotsvette av sokkene. Guttene
gikk med de samme sokkene i støvlene en
hel uke mellom hvert skift. Læreren spurte styreren
om det kunne kjøpes inn lettere fottøy som
tennissko eller lignende. Styreren motsatte seg
imidlertid dette, og det ble ikke kjøpt inn lettere
sko i løpet av det skoleåret den nevnte læreren
arbeidet ved institusjonen. Læreren opplevde det
slik at forespørselen om å kjøpe inn lettere sko,
ikke ble godt mottatt av styreren. Etter dette ble
forholdet mellom styreren og læreren dårligere.
Han har videre forklart at kvinnen som stelte
klærne til guttene, støttet læreren, mens kokken
støttet styreren når det gjaldt spørsmålet om innkjøp
av nye sko.
Flere av guttene har beskrevet at det var en
kamp om klærne i forbindelse med de ukentlige
klesskiftene. Kampen dreiet seg bl.a. om å få tak
i de mest attraktive klærne, og de klærne som