RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

96 Anna Jebsens Minde Styrer nr. 1 sluttet i stillingen i slutten av 1958. Det fremgår av årsmeldingen for dette året at hun sluttet etter eget ønske. Det ble for mye for henne å ta vare på sin egen familie og fylle sine plikter overfor barnehjemmet. Det fremgår videre av årsmeldingen at overgangen for barna ved skifte av styrer var «forståelig nok meget stor». Granskingsutvalget har ikke funnet noen opplysninger om den første styrerens utdannelse eller bakgrunn for øvrig. Det er heller ikke funnet opplysninger om hvorvidt det var søkt om og eventuelt gitt godkjenning av henne som styrer. Styrer nr. 2 var ansatt fra 1958 til 1961. Granskingsutvalget har heller ikke funnet noen opplysninger om hennes utdannelse eller yrkesbakgrunn. Det er heller ikke funnet noen dokumentasjon på at det ble søkt om godkjenning av henne som styrer. Det fremgår av Bergen barnevernsnemnds protokoll for møte 23.09.58 at Sosialdepartementet hadde gitt Bergen barnevernsnemnd fullmakt til å godkjenne barneverninstitusjoner i Bergen, samt godkjenning av styrere for slike institusjoner. Dette var før styrer nr. 2 ble ansatt, og barnevernsnemnda var således rette instans for å behandle saken om godkjenning av styrer nr. 2. En slik sak er imidlertid ikke referert i Bergen barnevernsnemnds protokoll. Etter Granskingsutvalgets oppfatning er det derfor overveiende sannsynlig at hun ikke var godkjent. Styrer nr. 3 var ansatt fra 1961 til 1975. Det fremgår av Bergen barnevernsnemnds protokoll for møte 19.01.61 at styrer nr. 3 ikke hadde barnevernfaglig utdanning. I dette møtet behandlet nemnda et brev fra departementet og et brev fra fylkesmannen, om at det ville bli satt i gang et nytt kurs ved Norges kommunal- og sosialskole for styrere og assistenter ved barnehjem. Nemnda vedtok at den ikke fant å kunne tilrå at styreren ved Anna Jebsens Minde søkte opptak ved det ettårige barnevernkurset, men at spørsmålet om et slikt kurs heller burde tas opp igjen ved en senere anledning. Av hensyn til institusjonens daglige drift mv., og fordi det var vanskelig å skaffe kvalifisert stedfortreder, ville det ifølge nemnda være uråd å sende styreren på kurs allerede på dette tidspunktet. I møte 28.02.61 behandlet nemnda søknad fra styrer nr. 3 om godkjenning som styrer ved barnehjemmet. Det fremgår av protokollen at Sosialdepartementet hadde fastsatt at barnehjemsstyrere som ikke hadde spesiell utdannelse i barnevernsarbeidet, skulle gjennomgå statens ettårige barnevernkurs. Nemnda vedtok å gi godkjenning med forbehold om at styreren senere gjennomgikk statens ettårige barnevernkurs. Det ble ikke satt noen tidsfrist for gjennomføringen av dette kurset. Styrer nr. 3 stod i stillingen frem til hun døde i 1975. Ut fra den dokumentasjonen som foreligger, er det mindre sannsynlig at hun noen gang gjennomførte det ettårige barnevernkurset som var forutsetningen for godkjenningen, som ble gitt i 1961. Nemnda har ikke behandlet noen sak om dette etter at godkjenningen ble gitt, og i årsmeldingene er det ikke opplyst noe som tilsier at styreren hadde noen avbrudd i sitt arbeid ved barnehjemmet. Derimot er det opplyst at styreren i 1968 deltok på et tredagers kurs arrangert av Fylkessambandet for barnevernsnemnder i Bergen og Hordaland. Hun deltok også på et todagers barnevernkurs i 1970. Styrer nr. 4, som var ansatt som assistent, overtok som midlertidig styrer etter at styrer nr. 3 døde i 1975. Hun fungerte i stillingen i ca. 1 år, frem til sommeren 1976. Granskingsutvalget har ikke funnet noen opplysninger om hennes kvalifikasjoner eller om det ble søkt om godkjenning for henne. Styrer nr. 5 var ansatt fra sommeren 1976 til sommeren 1977. Barnehjemmet søkte om godkjenning ved brev av 31.08.76. Det sentrale barnevernsutvalget besluttet 14.12.76 å anbefale at styrer nr. 5 ble godkjent. Søknaden ble etter dette sendt videre til Sosialdepartementet som på denne tiden hadde godkjenningsmyndigheten. Granskingsutvalget har imidlertid ikke funnet Sosialdepartementets eventuelle vedtak i saken. Det kan tenkes at departementet ikke rakk å fatte noe vedtak før styreren sluttet i stillingen. Det fremgår av søknaden fra barnehjemmet at barnehjemmet i flere måneder forgjeves hadde avertert stillingen ledig. Det hadde ikke meldt seg søkere med sosionom- eller barnevernsutdanning. Etter styrets oppfatning var styrer nr. 5 allikevel «meget godt kvalifisert til stillingen». Hun var utdannet adjunkt. Det fremgår videre av sosialsjefens innstilling overfor det sentrale barnevernutvalg, at fylkesmannens barnevernkonsulent og Sosialdepartementets barneverninspektør ikke hadde hatt noe å bemerke til at styrer nr. 5 ble ansatt i stillingen. Styrer nr. 6 synes å ha tiltrådt omkring sommeren 1977, og sto i stillingen frem til 1980. Hun var utdannet barnevernpedagog, og var sannsynligvis den første styreren ved institusjonen som hadde barnevernfaglig utdanning. Hun ble godkjent som styrer 20.02.78, i følge departementets brev av samme dato. Granskingsutvalget har ikke funnet mer presise arkivopplysninger om bemanningssituasjonen ved barnehjemmet, men det fins noen spred-
te arkivopplysninger, og dessuten har det fremkommet en del informasjon i de intervjuene som utvalget har gjennomført. I første delen av den perioden utvalget har gransket, synes bemanningen å ha bestått av styreren, en eller to assistenter, en kokk og en renholdsassistent. I årsmeldingen for 1959 fremgår det at antallet barn heller hadde vært synkende enn stigende, men da det dette året hadde kommet små barn på omkring 3 år til barnehjemmet, hadde styreren ikke funnet å kunne klare seg uten en assistent til disse. Styret hadde i følge årsmeldingen imøtekommet dette ønsket, og det var etter dette en betjening på fem ansatte. I årsmeldingen for 1962 fremgår det at det var ansatt en assistent i tillegg til styreren. En jente som var ved institusjonen fra midten av 1950-tallet til omkring midten av 1960-tallet har forklart at det var to assistenter, men i perioder bare en. De to assistentene hadde forskjellige vakter, slik at det var styreren og en assistent som var på vakt til enhver tid. Jenten har beskrevet styrer nr. 3 som «allestedsnærværende». I denne jentens tid ved barnehjemmet bodde alle ansatte på hjemmet, bortsett fra en som var ansatt på slutten av den perioden jenten var der. Jenten har videre forklart at det var visse omskiftninger blant personalet, men uten at hun vil beskrive det som hyppig. Av en inspeksjonsrapport datert 05.10.65, fremgår det at det var ansatt to assistenter, en praktikant og en kokk i tillegg til styreren. I følge årsmeldingen for 1974 var det dette året et personale på 5 personer, inkludert styrer og assistent. Antallet barn varierte gjennom året, men i desember var det ni jenter og to gutter ved barnehjemmet. I følge en inspeksjonsrapport datert 26.08.76 var det på det tidspunktet ansatt en styrer, en assistent og fire avdelingshjelpere. Det synes å ha skjedd en vesentlig forbedring av bemanningssituasjonen i løpet av siste halvdel av 1970-tallet. En som var ansatt i denne perioden, har forklart at det i første delen av den perioden hvor hun var ansatt, var ansatt en styrer, en styrerassistent og fire miljøarbeidere. Utenom styreren var det da to og to som hadde vakt sammen. I den første perioden var det døgnvakt som begynte kl. 15.00 og som gikk til neste dag kl. 15.00. Etter at styrer nr. 6 ble ansatt, ble mye endret i følge denne ansatte. Det ble da ansatt to nye personer og vaktbelastningen ble noe mindre. Styrer nr. 6 har forklart til Granskingsutvalget at ingen av de øvrige ansatte hadde barnevernfaglig utdanning. Noen av dem har tatt slik Anna Jebsens Minde 97 utdanning senere. I løpet av den perioden hun var styrer, ble det blant annet ansatt en mannlig styrerassistent og en kvinnelig førskolelærer. Styreren har i hovedsak beskrevet staben som «god». Det var fast vaktturnus ved barnehjemmet. På dagtid var det to eller tre som var på vakt til enhver tid, og om nettene var det en våken nattevakt. Det var ansatt særskilte nattevakter. På spørsmål har styreren opplyst at det egentlig ikke var nok folk, men at de ansatte som bodde på barnehjemmet tok seg av barna også på fritiden. På denne bakgrunnen var bemanningen noenlunde forsvarlig. Hun har likevel presisert at den lave bemanningen kan ha gått noe utover den individuelle oppfølgingen av barna. Hadde de vært flere ansatte, ville de kunne ha tatt seg bedre av det enkelte barn. Styreren har videre forklart at de i hennes periode hadde jevnlige personalmøter. En tid etter at hun begynte i stillingen, fikk de ansatte også veiledning av en psykolog, som styreren har beskrevet som «utrolig dyktig». Psykologen veiledet de ansatte om hvordan de skulle forholde seg til barna, hvordan de skulle forstå dem og hvilke strategier de skulle velge. Styreren har videre presisert at selv om det bare var en nattevakt, så lå det en ekstra beredskap i at flere av de ansatte bodde på barnehjemmet. Det var således flere til stede dersom spesielle situasjoner oppstod. Et styremedlem har forklart til Granskingsutvalget at hun ikke kan huske at det noen gang i styret ble tatt opp at bemanningen ved institusjonen var for lav. Slik hun husker det, var de ansatte gode mennesker. De hadde ingen problemer med de ansatte. Hun har særlig fremhevet styrer nr. 3 som et «gjennomstrålende fint menneske». Granskingsutvalget legger til grunn at det i store deler av den perioden utvalget har gransket, var fem ansatte ved barnehjemmet. To av disse har hatt ansvaret for mat- og husstell, og hadde ikke spesielle oppgaver i forhold til barna. I tillegg til styreren, synes det i hovedsak å ha vært to assistenter for å ta seg av barna. Tidlig i den perioden utvalget har gransket, synes det imidlertid kun å ha vært en assistent. Etter Granskingsutvalgets vurdering var bemanningen, i store deler av den perioden utvalget har gransket, åpenbart for lav til å kunne ta seg av barna på en forsvarlig måte. Utvalget finner det sannsynlig at den lave bemanningen må ha gått utover den omsorgen barna fikk. Dette kommer utvalget tilbake til nedenfor. Granskingsutvalget legger videre til grunn at det sannsynligvis ikke var mer enn én styrer som hadde barnevernfaglig utdanning. Flere av sty-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?