RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

206 Institusjonen Kofoedskolen ved en del anledninger ble utsatt for ransaking av de ansatte. Det var dels ransaking av rommet, og dels ransaking av kroppen. Han ble i sistnevnte tilfelle tatt med på et rom og måtte strippe. De ansatte gikk da igjennom klærne hans og lette etter eventuelle stjålne gjenstander. Det var spesielt to navngitte ansatte som gjennomførte disse ransakingene. Det var alltid to tilstede. Etter guttens oppfatning ble ransakingene gjennomført dersom de ansatte hadde mistanke om at han hadde begått straffbare handlinger. Det skjedde ganske ofte at de fant tyvegods. Det hendte imidlertid også at han ble ransaket uten at han hadde gjort noe galt. Dersom det ble funnet stjålne gjenstander, «vanket det en lusing eller to–tre, før han ble tatt med til politiet». Det kunne også hende at lusingene kom etter at han hadde vært hos politiet. Dette var kraftige lusinger, men ikke så kraftige at de førte til skade. Han kan i dag ikke si konkret hvor ofte det skjedde at han fikk slike lusinger, men han husker konkret at han ved en anledning fikk «en skikkelig lusing» etter at det ble funnet en hundrelapp på han. En gutt som var ved institusjonen tidlig på 1970-tallet, har forklart at en navngitt ansatt slo guttene. Det hendte for eksempel ofte at denne ansatte bad en gutt om å bli med ned i treningsrommet i kjelleren for å bokse med den ansatte. Vedkommende fikk da utdelt boksehansker. Dette var en måte å straffe guttene på, og det var ingen frivillig sak å bli med ned i treningsrommet i kjelleren. Gutten som fortalte dette, opplevde ikke dette selv, men han hørte dette fra andre gutter. Den ansatte kunne også ellers slå guttene kraftig i ansiktet. Gutten har forklart at hans bror for eksempel en gang ble slått så hardt at han slo seg kraftig mot et arkivskap. Etter dette ble han kjørt til legevakten. I følge gutten skal den ansatte etter dette ha fått «skikkelige nerver», og han lovte gutten fordeler dersom han ikke sa fra om hendelsen til noen. Også en annen navngitt ansatt kunne i følge gutten bruke fysisk makt og slå eller sparke guttene. Av andre straffemetoder har gutten beskrevet permnekt og at de ikke fikk lommepenger. Han har videre forklart at guttene var innelåst på institusjonen. På spørsmål om hensikten med å låse døren, opplyser han at han helt klart oppfattet det slik at hensikten var å holde guttene inne, og ikke å holde andre ute. Han måtte være inne på institusjonen hele tiden, og kunne for eksempel ikke være ute på fritiden om dagen. I «gode perioder» kunne det hende at de fikk gå på kino, men hovedregelen var at de måtte være innendørs. Det hendte at guttene rømte, og etter slike rømninger ble ungdommene etter hvert «tauet inn» av politiet. Institusjonen tilkalte politiet og noen ganger var det slik at guttene ble med frivillig tilbake, men det hendte også at politiet brukte makt for å få dem med. En av de ansatte var ofte med politiet, og i følge gutten brukte den ansatte makt og var mer brutal enn det politiet var. En gutt som var ved institusjonen i en periode i løpet av første halvdel av 1970-tallet, har navngitt to ansatte som slo. Dette er de to samme ansatte som flere av de andre guttene har nevnt. Den ene av de ansatte hadde et opplegg som gikk ut på at guttene kunne velge mellom trekk i lommepenger eller å få en lusing som refselse. I tilfelle vedkommende gutt valgte fysisk avstraffelse, måtte han være med ned i gymsalen, og den ansatte kunne da slå hardt. Også denne gutten har beskrevet at de var innelåst på institusjonen. Han rømte ofte, men etter en tid ble han gjerne hentet tilbake av politiet. Som reaksjon på rømninger mistet han bonusen på ukepengene. En gutt som var ved institusjonen i perioder på 1970-tallet, har forklart at han husker at to ansatte, som han ikke husker navnet eller stillingsbetegnelsen på, utøvet vold. Gutten har beskrevet de to som «usikre og klossete». De klarte ikke å yte hjelp til gutten, men reagerte med å slå. Han ble da tatt med ned i det de kalte gymsalen. Der ble han bl.a. sparket ben under, og han ble slått mens en av de ansatte satt over ham. Han ble ikke slått så hardt at han begynte å blø eller fikk blåmerker. Gutten har forklart at han ikke alltid ville innordne seg etter de reglene som gjaldt. I perioder ble han derfor slått flere ganger om dagen. Dette var bare når de to nevnte ansatte var på jobb. Styreren (nr 4) var av en helt annen type, men når han var borte fra institusjonen ble bildet et helt annet – «det ble ville tilstander». Gutten tror at styreren ikke var klar over hva som skjedde. Gutten stolte på styreren, men til tross for dette fortalte gutten aldri til styreren at han ble slått av de to nevnte ansatte. Denne gutten har også forklart at de to samme ansatte håndhevet restriksjoner med hensyn til å gå ut fra institusjonen. Brudd på regler medførte at han ikke fikk gå ut. Gutten husker ikke i dag om døren var låst, men de to nevnte ansatte stilte seg foran ham og forhindret ham i å komme ut døren. Dette kunne også skje etter at han var blitt slått som beskrevet ovenfor. Hele situasjonen var derfor truende. De to ansattes kroppsspråk, og det at han hadde blitt utsatt for fysisk avstraffelse, tilsa at han ikke kunne gå ut. En av guttene har forklart at det på institusjonen var installert et elektronisk overvåkningssystem som registrerte guttenes bevegelser. En ansatt fra 1970-tallet, som er direkte spurt om
dette, har derimot forklart at det ikke var noe slikt system. Granskingsutvalget har ikke hørt om et slikt system fra de andre som er intervjuet. Granskingsutvalget har intervjuet en person som på et annet sted enn Kofoedskolen har vært kollega med en at de ansatte som flere av guttene har beskrevet som en som slo. Vedkommende som Granskingsutvalget har intervjuet, har opplyst til utvalget at den nevnte ansatte ved en anledning sa at på Kofoedskolen «ga de ungdommene skikkelig juling den første gangen» dersom noen av ungdommene hadde atferdsproblemer. Denne senere kollegaen fornemmer at det ble sagt noe om at dette skjedde i kjelleren på Kofoedskolen. Han ble sjokkert da han fikk høre hvordan utfordringer knyttet til krevende ungdommer ble møtt, på Kofoedskolen. Fylkesmannens barnevernsekretær, som flere ganger førte tilsyn med institusjonen, har forklart at ytterdøren alltid var låst. Hun har videre forklart at man kanskje kan si at ungdommene var «tvangsplassert der av politiet», da plasseringen ofte var et alternativ til varetektsfengsling. Det var et problem at guttene noen ganger rømte. Siden ytterdøren var låst, var en mer eller mindre «vanlig» rømningsmåte at guttene tok seg ut gjennom en takluke, gikk over noen hustak i Fosswinckelsgate og kom seg bort på den måten. En gang fikk hun høre at 2–3 gutter ble innhentet av en hund som styreren hadde. Hun har beskrevet episoden som «grotesk», men har presisert at hunden ikke bet eller skadet guttene. Granskingsutvalget legger til grunn at det har forekommet fysiske avstraffelser i store deler av den perioden utvalget har gransket. På dette punktet er det et klart sprik mellom forklaringene fra de ansatte og forklaringene fra guttene. Guttenes forklaringer er imidlertid særlig knyttet til to navngitte ansatte, og Granskingsutvalget fester i hovedsak lit til forklaringene. Det var relativt få ansatte ved institusjonen, og derfor lå forholdene til rette for at noen av de ansatte kunne slå guttene uten at andre ansatte var klar over det eller fikk kjennskap til det. Granskingsutvalget finner grunn til å sette spørsmålstegn ved det nære samarbeidet mellom politiet og institusjonen. Guttene ved institusjonen var i stor utstrekning gutter med kriminell adferd, og et samarbeid med politiet var etter utvalgets oppfatning i utgangspunktet naturlig. Samarbeidet synes imidlertid å ha vært svært tett. Blant annet var politiet representert i styret for institusjonen. I en rekke av tilfellene synes også politiet å ha vært initiativtaker til plasseringer der. De formelle sidene omkring dette, synes noe uklare. For eks- Institusjonen Kofoedskolen 207 empel er det noe uklart på hvilke tidspunkt barnevernsnemnda eventuelt kom inn i bildet med vedtak. Derimot synes det forholdsvis klart at den tvangsmessige tilbakeholdelsen som institusjonen praktiserte, dels etter anmodning fra politiet, ikke hadde hjemmel i den dagjeldende barnevernloven. Granskingsutvalget finner at personalet strakk omsorgsbegrepet svært langt for å begrunne tvangsmessig tilbakehold. Nødrett kunne heller ikke påberopes som grunnlag for den tvangen som ble utøvd. Dette førte til uhjemlet tvang. Dette er en praksis som synes å ha pågått over en årrekke, og først mot slutten av 1970-tallet synes det å ha blitt stilt spørsmålstegn ved praksisen fra de ansattes side. Granskingsutvalget finner at denne uhjemlede frihetsberøvelsen var klart kritikkverdig. For noen av guttene kunne nok plasseringen være et alternativ til fengsel, og da også et bedre alternativ, men det er etter utvalgets oppfatning ikke et tilstrekkelig grunnlag for tvangsmessig tilbakeholdelse. Granskingsutvalget finner videre grunn til å kritisere den praksisen institusjonen hadde med hensyn til å bruke politiet i forbindelse med tilbakeføring av ungdommer til institusjonen. Granskingsutvalget finner det godtgjort at slike tilbakeføringer ikke alltid skjedde frivillig, men at det også skjedde med tvang. Slik Granskingsutvalget ser det, ga ikke den daværende barnevernloven hjemmel for slik tvangsbruk. Det er mulig at hensikten med å låse ytterdøren til dels var å holde uvedkommende ute, men utvalget legger til grunn at formålet også har vært å holde guttene inne. Det vises til det som er lagt til grunn ovenfor om tvangsmessig tilbakeholdelse. Uansett hensikt var det i alle fall konsekvensen at guttene var innestengt. En nærmere vurdering av politiets handlemåte faller utenfor utvalgets mandat. Personalets tvangsmessige tilbakehold må imidlertid ses i lys av at det ble oppfattet slik at politiet påla institusjonen å holde guttene tilbake. Påtalemyndigheten hadde etter barnevernloven § 11 kompetanse til å beslutte akuttplassering, men bestemmelsen hjemlet ikke tvangsmessig tilbakehold. Påtalemyndigheten kunne også beslutte opphold på Kofoedskolen som fengslingssurrogat, men heller ikke dette kunne hjemle tvang. Granskingsutvalget kjenner ikke til hvilken hjemmel politiet eventuelt mente å ha, og om påtalemyndigheten hadde truffet noe vedtak i disse tilfellene, men det er for de ansattes vedkommende en formildende omstendighet at de innrettet seg etter det de oppfattet som pålegg fra politiet. De ansatte var således i en rettsvillfarelse som i alle fall delvis synes å ha vært skapt av politiet.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?