RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

54 Vedtak om plassering 5.1 Temaet for undersøkelsen Ifølge Granskingsutvalgets mandat pkt. 2 d), er en del av formålet med granskingen å kartlegge faktiske forhold knyttet til «at barn har vært tvangsplassert i institusjonen uten lovlige vedtak». Snevert sett spør ikke mandatet om vedtak om frivillige plasseringer, og det er heller ikke presisert nærmere hva som ligger i formuleringen «lovlige vedtak». Slik Granskingsutvalget ser det, vil et tvangsvedtak kunne være ulovlig for det første dersom de materielle vilkår for plassering på barnehjem ikke var til stede, og for det andre dersom det lider av saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, og for det tredje dersom det er fattet av uriktig organ. Granskingsutvalget forstår således formuleringen «lovlige» vedtak som synonymt med det juridiske begrepet «gyldige» vedtak. Som beskrevet i kapittelet om rettslige rammer, var de materielle vilkår for plassering på barnehjem de samme, uansett om plasseringen var frivillig eller med tvang. Samtykke var i seg selv ikke et grunnlag for omsorgsovertakelse. Også saksbehandlingsreglene var de samme, med unntak av at vedkommende by- eller herredsrettsdommer skulle tiltre nemnda i tvangssakene, i samsvar med barnevernloven § 5. Bortsett fra dette, er vurderingen av om det er skjedd lovlige vedtak eller ikke, således i prinsippet den samme, uavhengig av om det forelå samtykke eller ikke. Granskingsutvalget har forstått mandatet slik at det er spørsmålet om vedtakenes lovlighet som er det sentrale, og har på denne bakgrunn ikke bare undersøkt tvangsvedtakene. Denne tolkingen av mandatet har også sammenheng med at det avgjørende for om saken skulle behandles med dommer eller ikke, var om barnets foreldre, foresatte eller verge samtykket til plasseringen. For å kunne avgjøre om nemnda alltid var sammensatt på den måten loven krevde, har det således også vært nødvendig å undersøke de sakene som er behandlet uten dommer, altså de tilfellene hvor saksbehandlingen var basert på samtykke. Det har derfor vært nødvendig å undersøke om det har lagt samtykke til grunn for de sakene som ikke er blitt behandlet med dommer til stede. 5. Vedtak om plassering Når det gjelder spørsmålet om personell kompetanse, er det avgjørende om det enkelte vedtak er fattet av riktig organ. Etter det som er kommet frem gjennom granskingsarbeidet, knytter dette seg i første rekke til forholdet mellom barnevernsnemnda og skolemyndighetene i noen tilfeller der barn ble plassert på Bergens guttehjem. 5.2 Granskingsutvalgets grunnlag for vurderingen Granskingsutvalgets undersøkelse av om det lå lovlige vedtak til grunn for plasseringene, er basert på intervjuer med barn og noen ansatte og folkevalgte, samt gjennomgang av arkivmateriale. Granskingsutvalget har intervjuet en person som var formann i Bergen barnevernsnemnd en kort periode på 1960-tallet, et varamedlem av nemnda på siste halvdel av 1960-tallet og to ansatte ved barnevernkontoret i Bergen. Utvalget har også intervjuet en rekke ansatte ved barnehjemmene, men hovedinntrykket – i alle fall når det gjelder 1950- og 60-tallet – er at de ansatte ved barnehjemmene hadde liten kjennskap til barnas bakgrunn, vedtak eller begrunnelse for disse. Barna som Granskingsutvalget har intervjuet, er blitt spurt bl.a. om familieforhold, forholdene i hjemmet, skolesituasjonen og andre forhold som kan kaste lys over hvorfor de kom på barnehjem. Videre er de blitt spurt om de kjenner til om det var fattet noe formelt vedtak i saken, og om det var frivillig plassering eller ikke. Mange av barna var små da de ble plassert på barnehjem, og husker derfor forholdsvis lite om bakgrunnen for plasseringen, i alle fall når det gjelder spørsmålet om og eventuelt på hvilken måte barnevernet var involvert. Det er også et generelt inntrykk at barna ofte ikke er kjent med den eksakte grunnen til at de kom på barnehjem. Dette synes ikke bare å ha sammenheng med at mange av dem var små da dette skjedde, men også at foreldre eller andre omsorgspersoner i liten grad har fortalt noe om dette i ettertid. På den annen side er det også mange barn som husker en del fra den tidlige barndom, og man kan på
det grunnlaget ha en oppfatning om hvorfor den enkelte kom på barnehjem, og om det var rettslig grunnlag for plasseringen. Flere av de barna som har vært til intervju har gjort egne undersøkelser for å «dokumentere» sin egen barndom, og for å finne mer presise opplysninger om grunnen til at de kom på barnehjem. Disse barna har gjerne brukt mye tid på å henvende seg til forskjellige instanser for å få se «mappene» sine. Erfaringen har gjerne vært at det sjelden finnes noen «mappe» i den betydning vi forbinder med begrepet i dag, men bare enkelte spredte dokumenter. Granskingsutvalget har fått kopier av en del dokumenter som barna har hatt med seg til intervju. I tillegg er det gjort arkivundersøkelser, i hovedsak ved Bergen byarkiv. Den viktigste kilden til informasjon om vedtakene og bakgrunnen for plasseringen av barn på barnehjem, har vært protokollen til Bergen barnevernsnemnd for perioden 1954 til 1972. Dette er en meget omfattende protokoll som består av mange bind, og inneholder alle vedtakene fattet av Bergen barnevernsnemnd i den nevnte perioden. I tillegg er protokollene for barnevernsnemndene i Laksevåg og Fana gjennomgått. Disse protokollene er langt mindre omfattende enn protokollen for Bergen barnevernsnemnd. De nevnte protokollene inneholder et stort antall vedtak om omsorgsovertakelse, med begrunnelse. Etter loven skulle det i de skriftlige begrunnelsene tas med alle opplysninger som dannet grunnlag for nemndas vedtak, og det skulle gå frem at lovens vilkår for vedtak var til stede. Forutsatt at reglene om begrunnelse ble fulgt, skulle det derfor langt på vei være mulig å etterprøve vedtakenes gyldighet på grunnlag av den begrunnelse som er gitt. Som vi vil komme nærmere tilbake til nedenfor, var imidlertid de protokollerte begrunnelsene nokså snaue i mange tilfeller, og det kan derfor være vanskelig å vite i hvilken utstrekning beskrivelsene av faktiske forhold er fullstendige, og i hvilken utstrekning de vurderinger som er gjort, er kommet til uttrykk i vedtakene. Et sentralt spørsmål er hvilke slutninger som kan trekkes av det arkivmaterialet som finnes, og ikke minst hvilke slutninger som kan trekkes av dokumentasjon som ikke finnes. Granskingsutvalget finner det for det første klart at man ikke kan legge dagens målestokk til grunn med hensyn til krav til skriftlig dokumentasjon i barnevernskaker. Selv om de lovfestede kravene til saksutredning den gang i prinsippet var mye de samme som i dag, er det på det rene at det på 1950- og 60-tallet ble skrevet langt mind- Vedtak om plassering 55 re enn i dag. Som nevnt i avsnitt 4.6.3, stilte ikke barnevernloven krav til hvilken form innhenting av opplysninger skulle ha. Dette kunne skje muntlig eller skriftlig. Man kan derfor ikke uten videre legge til grunn at den skriftlige dokumentasjon som måtte finnes, gir et fullstendig bilde av det faktum som lå til grunn for en avgjørelse. For det andre må en være svært forsiktig med å trekke slutninger av at det i dag ikke er mulig å finne dokumentasjon. Granskingsutvalgets erfaring gjennom arkivsøkene og den informasjon som er gitt fra de forskjellige arkivene, er at mye arkivmateriale er makulert, tapt eller vanskelig å oppspore i dag. Det at man i dag ikke finner vedtak, samtykkeerklæring eller andre sentrale dokumenter, gir således ikke uten videre grunnlag for å trekke den slutning at det ikke er fattet noe lovlig vedtak, at det ikke er gitt noe samtykke osv. Et tredje kompliserende moment er at loven forutsatte at barn kunne plasseres på barnhjem i privat regi, uten at barnevernsnemnda fattet noe vedtak i saken, for eksempel ved at foreldrene henvendte seg direkte til et barnehjem for å få hjelp. Granskingsutvalget har funnet dokumentasjon på at det skjedde relativt ofte på 1950- og 60-tallet, selv om de aller fleste plasseringene skjedde i regi av barnevernet. Dette medfører at en del barn ble plassert lovlig, til tross for at nemnda ikke har fattet noe vedtak. I konkrete tilfeller hvor man ikke finner noe vedtak, kan det være vanskelig å vite om det har skjedd en plassering uten gyldig vedtak eller en privat anbringelse som ikke trengte noe vedtak. Videre er det mye som tyder på at det har vært en flytende overgang mellom de private anbringelsene og de frivillige plasseringene etter vedtak fra nemnda. Således finnes det i barnevernsnemndsprotokollene en lang rekke eksempler på at omsorgsovertakelse er skjedd i ettertid, altså etter at en privat plassering er gjennomført – kanskje med større eller mindre bistand fra barnevernet eller skoleetaten. Det er også god grunn til å tro at det i en del tilfeller ikke ble fattet vedtak om slik etterfølgende omsorgsoverakelse etter private anbringelser, og at det derfor heller ikke er mulig å finne noe vedtak. Helt generelt kan man kanskje si at jo større grad av frivillighet, jo mindre dokumentasjon og notoritet er det omkring de formelle sidene av plasseringene. De sakene som er omfattet av Granskingsutvalgets mandat, ligger langt til bake i tid. Mange av dem som var involverte i sakene, som saksbehandlere eller parter, lever ikke i dag. Når det gjelder saksbehandlerne og nemndsmedlemmene, kan man heller ikke forvente at de husker en-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?