RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Da bygningene på Garnes ble oppført, var det
med det såkalte «familiesystem» for øye, dvs.
ikke alt for mange barn samlet i et hus for å unngå
«kaserneliv». Dette kan ha vært tankegangen
bak etableringen av to internatbygninger i stedet
for en.
Hovedbygningen, kalt «nr. 1», var en stor og
monumental bygning. Internat «nr. 2» var en noe
mindre bygning, og denne ble benyttet som internat
frem til ca. 1960. Hovedbygningen var fra
starten i 1905 bolig for styreren og hans familie,
noen av de ansatte og de største guttene. I kjelleren
i denne bygningen var det kjøkken, matboder,
spiserom og vaskerom. I «nr. 2» bodde de
minste guttene og noen ansatte. I kjelleren i denne
bygningen var det bl.a. bad. I første etasje i
begge bygningene var det dagligværelser, mens
det i andre etasje var sove-, syke-, toalett-, lappeog
tilsynsrom. Øverst var det tørkeloft, tjenerværelser
og noen klesrom.
Skolebygningen hadde opprinnelig en kjeller
med tre rom for sløyd med dreiebenk, skomakerarbeid
og forskjellige slag håndverksarbeid og
malerarbeid. Over kjelleren var det tre klasserom
og noen små rom for skole- og arbeidsmateriell,
samt en 12 x 8 m stor gymnastikksal. I den perioden
utvalget har gransket, var det to klasserom.
En uthusbygning på 18 x 10 m ble reist i 1906.
Her var det plass til seks–syv kyr, 2 hester og flere
svin og kalver. Etter hvert som jorden på Garnes
ble dyrket opp, ble uthuset for lite. Dette ble
derfor påbygd noen år senere, slik at det ble
plass til 16 kyr og to–tre kalvebinger. Bygningen
var i bruk frem til institusjonen ble nedlagt.
I 1947 og 1948 fikk hjemmet stønad fra Sosialdepartementet
på til sammen kr 13 000,– som
ble brukt til nytt sanitæranlegg i internatet for de
minste guttene og nytt vaske- og varmtvannsanlegg
i internatet for de større guttene.
I årsmeldingen for 1950 heter det at eiendommen
på Garnes de siste årene hadde «undergått
atskillige forbedringer og oppussing». Disse arbeidene
pågikk fremdeles, og ville fortsette i den
utstrekning midlene tillot det.
I 1951 ble begge internatene malt utvendig og
en del rom ble pusset opp. I spisesalen ble langbord
og benker skiftet ut med stoler og mindre
bord. På dette tidspunktet var det planer om oppdeling
av de store sovesalene for de store guttene,
til firemannsrom med nye senger og nytt utstyr
på rommene.
Også i årsmeldingen for 1952 er det pekt på
forbedringer som hadde blitt gjort og som ville
bli utført. Bergen kommune hadde dette året ytt
kr 24 400,– i bidrag, og staten hadde gitt tilsagn
om kr 25 000,–, til moderniseringer. Sovesalene
Bergens guttehjem, Garnes 157
til de største guttene var nå delt inn i rom for fire,
taket var senket for å gjøre rommene hyggelige
og lune. Rommene var malt i lyse farger, og på
hvert rom var det installert elektriske ovner, nye
senger og sengeutstyr, samt nye nattskap. Guttenes
vaskerom var modernisert og nymalt. Også
ellers i huset var det gjort noen forbedringer.
Styreren var, ifølge årsmeldingen, fornøyd
med de utbedringer som hadde blitt gjort, selv
om det fortsatt var mange ting som burde vært
fornyet og forandret.
I 1953 fortsatte moderniseringsarbeidet, og
nå var det annekset «nr. 2» og skolebygningen
som sto for tur. Det kom nytt vaskeri og guttenes
bad og avkledningsrom ble modernisert. Det var
«ganske store summer» som gikk med til disse
arbeidene. Det ble også innlagt elektrisk oppvarming
i guttenes dagligstuer. Men ennå sto det
«meget igjen» av moderniseringsarbeid, ifølge
årsmeldingen.
I 1954 fikk skolen fornyet inventaret i form av
nye bord og stoler i klasserommene, delvis finansiert
ved støtte fra Hordaland fylkesskolestyre. Det
var «det beste og dyreste» som var kjøpt inn, ifølge
årsmeldingen. For øvrig hadde det ikke vært anledning
til å fortsette moderniseringsarbeidet dette
året, men planene var ikke gitt opp. Det var først
og fremst internat nr. 2 som krevde modernisering,
og dette ville koste «mange penger».
I 1956 ble sovesalene i internat nr. 2 delt opp i
mindre enheter, på samme måte som i hovedbygningen.
Taket ble senket for å gjøre rommene
hyggeligere. Alle rom ble nå oppvarmet elektrisk.
Sosialdepartementet bidrog til moderniseringen
med kr 12 000,– og Bergen kommune
med kr 10 000,–. Det som etter dette særlig gjensto,
var innsetting av doble vinduer i sove- og
oppholdsrom, samt innvendig maling av skolen.
Det fremgår ikke av de årsmeldingene Granskingsutvalget
har sett, om disse arbeidene noen
gang ble gjennomført.
Etter dette var økonomien et hinder for videreføring
av moderniseringsarbeidet, men noe
vedlikehold ble utført. I årsmeldingen for 1959
ga styreren uttrykk for at man gjerne skulle hatt
25 000–30 000 kroner til vedlikehold og reparasjonsarbeid.
De store trebygningene krevde årlig
«atskillig vedlikeholdsarbeide». Ønsker om
forbedringer og modernisering måtte imidlertid
vente til den økonomiske situasjonen ved institusjonen
gjorde det tilrådelig.
I årsmeldingen for 1964 skrev styreren at det
dette året ble utført en del vedlikeholds- og utbedringsarbeider
som ga seg utslag på budsjettet.
Underskuddet var større enn vanlig. Driftsregnskapet
viser at det dette året ble brukt ca.