RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

98 Anna Jebsens Minde rerne var også uten slik godkjenning som barnehjemforskriften krevde. Problemer med å skaffe søkere som tilfredsstilte barnehjemforskriftens krav, var imidlertid et generelt problem på den tiden, på grunn av mangel på barnevernutdannet personell. Granskingsutvalget finner imidlertid grunn til å kritisere barnevernsnemndas manglende oppfølging av den godkjenning som ble gitt til styrer nr. 3, som forutsatte at hun skulle gjennomføre et ettårig barnevernkurs. Saken synes å ha blitt glemt etter at den midlertidige godkjenningen ble gitt. Bemanningssituasjonen synes å ha blitt gradvis bedre utover på 1970-tallet. For det første sank barnetallet, slik at forholdet mellom antallet barn og antallet ansatte ble gunstigere. For det andre ble det opprettet nye stillinger. Særlig synes situasjonen å ha blitt forbedret etter at det kom en styrer med barnevernfaglig utdanning i 1977. Granskingsutvalget legger til grunn at bemanningssituasjonen og forholdet mellom antall barn og antall ansatte i hennes periode var noenlunde akseptabel, vurdert etter den tids krav. 7.6 Mat og måltider De barna som Granskingsutvalget har intervjuet, har forklart seg om maten og de sosiale rammene omkring måltidene. Barna har i hovedsak beskrevet maten som «god» eller «rimelig god», men flere av barna er kritiske til andre sider av matstellet. En jente som var ved barnehjemmet i løpet av siste halvdel av 1950-tallet, har forklart at det var fisk tre dager i uken, og barna likte gjerne ikke fisk. Det var imidlertid ikke noe å si på kvaliteten, og de fikk nok mat, ifølge jenten. Denne jenten hadde imidlertid en god del traumatiske opplevelser i tilknytning til måltidene. Hun har en klar oppfatning av at hun fikk en dårligere behandling enn de andre barna på flere områder, blant annet i forbindelse med måltidene. Hun mener at bakgrunnen for at hun ble forskjellsbehandlet, blant annet var at hennes far var tysk soldat under krigen. Ifølge jenten fikk barna havregrøt og tran til frokost. Tranen ble servert ved at de ansatte gikk rundt og helte tran fra flasken og ned i munnen til barna, mens barna holdt hodene bakover og gapte. Jenten har forklart at hun alltid fikk tran til slutt, og at hun fikk helt tranen ned i munnen slik at det rant ut på sidene. Hun klarte ikke å drikke tranen hver gang, og fikk da juling av en av «tantene». Deretter ble hun sendt på rommet og fikk ikke mer mat den dagen. Det var en navngitt ansatt som gjorde dette. En del av straffen når hun ikke klarte å drikke tranen, var at hun ikke fikk matpakke med seg på skolen. Hun kan i dag ikke huske at andre jenter på barnehjemmet ble utsatt for slik behandling. Jenten har videre forklart at det ofte skjedde at hun måtte spise mat som barna hadde kastet på gulvet. Dette var mat som barna ikke likte, og som de derfor kastet på gulvet for å slippe å spise den. Styrer nr. 1 og den andre «tanten» ga jenten skylden for dette, og hun måtte spise maten som lå på gulvet. Dette skjedde så ofte at det var nærmest rutine for henne. Hun opplevde dette som svært nedverdigende. Jenten har videre forklart at barna hadde plikt til å spise opp maten. Hun kan i dag ikke si konkret hva konsekvensene ville blitt om hun ikke spiste opp. Slik hun husker det, så spiste de alltid opp maten. Hun vil imidlertid anta at hun for eksempel kunne fått sengestraff dersom hun ikke spiste opp. En jente som var ved institusjonen fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har forklart at hun husker mest fra matstellet i den perioden hvor styrer nr. 3 var ansatt. De faste måltidene var da frokost, skolemat, middag og kvelds. Hun forklarte at det til middag om onsdagen var stekte pølser i brun saus og kålstuing, noe denne jenten likte godt. Om søndagen var det kjøtt eller kjøttkaker, men hun kan ikke huske finere middager som for eksempel stek. Ellers i uken var det mye fisk og hvalkjøtt. Hun har videre forklart at barna på lørdagene fikk leverpostei, fårepølse og kakao, noe hun husker som et koselig måltid. Maten var generelt god og sunn, men enkelt tilberedt. I følge jenten var styrer nr. 3 «steinhard» på at barna ikke fikk middag dersom de kom for sent hjem. I den perioden jenten gikk ved Sydneshaugen ungdomsskole, var hun ferdig på skolen kl. 14.15. Hun rakk da ofte ikke middagen, som ble servert et kvarter senere. Hun løp ofte hjem for å rekke middagen, men kom noen ganger likevel for sent. Da fikk hun ikke middag. Hun gikk ofte sulten i den tiden hun var ved barnehjemmet. Dette skyldtes dels at hun ble nektet mat når hun kom for sent, og dels også at hun ikke fikk spise så mye hun ville, når det var mat hun likte godt. Jenten har også forklart at hun kunne få husarrest, når hun kom for sent hjem til middag. Husarresten kunne være på inntil 14 dager. Maten ble porsjonert ut til barna, i følge jenten. De fikk ikke spise så mye de ville, og det var på den annen side plikt til å spise opp det de hadde fått servert. Styrer nr. 3 straffet ikke noen fy-
sisk, dersom de ikke spiste opp maten, men hun hadde en autoritær holdning og stilte seg ved siden av jenten til hun hadde spist opp. Alle barna måtte sitte ved bordet til alle hadde spist opp maten. Plikten til å spise opp medførte at jenten noen ganger puttet mat i lommen, eller at hun kastet mat under bordet. Dersom styreren oppdaget dette, fikk hun kjeft. Det skjedde ikke at hun måtte spise opp det som ble kastet på gulvet. Også denne jenten har beskrevet at tranen ble helt fra flasken, mens barna holdt hodene sine bakover og gapte. Det var styrer nr. 3 som stod for dette. Tranen var i følge jenten ofte harsk. Også denne jenten følte seg forskjellsbehandlet i flere sammenhenger, også i forbindelse med mat. Et eksempel på dette er at de voksne, sammen med noen av de eldre jentene, «mesket seg nærmest hver dag med kaker». Jenten tror at grunnen til at hun ikke fikk kaker, var at hun var i opposisjon til styrer nr. 3. Styrer nr. 3 favoriserte noen av jentene, etter det jenten har forklart. Jenten har videre forklart at hun oppfattet det slik, at kokken bevisst satte spiskammer døren åpen. Barna fikk på denne måten anledning til å «stjele» mat, slik at de fikk spise seg mette. Spiskammeret inneholdt for det meste rester og tørrmat. En annen jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har blant annet opplyst at hun hadde et traumatisk minne knyttet til havregrøt som fløt og som det var masse sukker på. Hun likte overhode ikke havregrøten. De var imidlertid nødt til å spise grøten opp. Etter at de hadde spist grøten, måtte de sitte med åpen munn, og det gikk da en ansatt rundt og ga en dose tran til hver, ved at tranen ble helt direkte fra flasken. Jenten husker at hun vanligvis måtte kaste opp frokosten, ganske kort tid etter at hun hadde spist. Måltidene var faste, og de kunne ikke få mat mellom måltidene. Jenten husker for øvrig at de hver mandag, til ønskekonserten, fikk et glass med eggedosis. Dette var det eneste hun forbinder med kosestund på barnehjemmet, og dette var ukens høydepunkt. En meget sjelden gang kunne det bli bakt boller eller lignende, som de fikk. En jente som var ved barnehjemmet store deler av 1960- og 70-tallet, har forklart at hun stort sett hadde det bra ved barnehjemmet, og at hun var en av styrer nr. 3 «sine jenter». Hun har ikke noe negativt å si om maten, med unntak av havregrøten som hun mange ganger ikke klarte å spise. Det var plikt til å spise opp grøten. Dersom hun ikke klarte å spise den opp, stod grøtfatet på bordet også ved middagsmåltidet. Hun fikk ikke middag før hun hadde spist opp grøten. Dersom Anna Jebsens Minde 99 hun ikke spiste opp grøten til middagsmåltidet heller, fikk hun ofte ikke middag. Også denne jenten har opplyst at tranen ble helt ned i munnen til barna, og at barna ikke fikk mat dersom de ikke passet tiden. Jenten har også fremhevet at hun, fra hun var ca. 10 år gammel, kunne sykle hjem til besteforeldrene dersom hun var sulten, noe hun gjorde en del ganger. Det hendte også en del ganger at hun kjøpte seg en loff og spiste den. Jenten har videre fremholdt at mye ble endret etter ombygningen omkring 1975. Etter dette kunne barna spise på kjøkkenet, og de fikk tilgang til kjøkkenet på en helt annen måte enn før ombyggingen. Det at de fikk tilgang til kjøkkenet, var et klart gode. Ifølge jenten fikk de da anledning til å smøre maten selv, og kunne i en viss utstrekning spise ved behov. De kunne også for eksempel lage pizza en fredagskveld, og invitere venner og venninner til barnehjemmet i den forbindelse. En jente som var ved barnehjemmet mesteparten av 1970-tallet, har forklart at i den første delen av den perioden hun var der, ble maten porsjonert ut. Senere fikk de forsyne seg selv. Hun opplevde ikke avstraffelser eller tvang knyttet til det å spise opp maten. De to ansatte som er intervjuet, har ikke hatt noe negativt å si om maten eller matstellet ved barnehjemmet. Styremedlemmet som er intervjuet, har opplyst at matstellet var godt. Både matstellet og rammene rundt måltidene var i følge styremedlemmet mest mulig likt et vanlig hjem. Det var et krav om at barna måtte spise opp det de hadde forsynt seg med, men hun vet ikke om det var noen sanksjoner overfor barn som ikke spiste opp. Selv opplevde hun at det var en god tone mellom barna de gangene hun kom til barnehjemmet mens de spiste middag. Det var også en god tone mellom barna og de voksne. Granskingsutvalget legger til grunn at maten ved barnehjemmet i hovedsak har vært god, av tilfredsstillende kvalitet og tilstrekkelig mengde. Granskingsutvalget legger videre til grunn at barna, i store deler av den perioden utvalget har gransket, ble straffet for å komme for sent til middag. Straffen var uforholdsmessig streng i forhold til barnas forsømmelse av å komme tidsnok til måltidet. Etter utvalgets oppfatning var det ikke akseptabelt å nekte dem middag, og husarrest i flere dager var også helt klart uakseptabelt og kritikkverdig. Det er spesielt kritikkverdig at en jente, som hadde problemer med å rekke tidsnok hjem etter skolen, ble straffet på denne måten.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?