RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

158 Bergens guttehjem, Garnes 17.000 kroner til vedlikehold, og underskuddet var omtrent like stort. Dette året hadde man fått en kalkyle over hva brannsikringstiltakene i den store internatbygningen ville koste. Varslingssystem, isolerende plater i tak og trappehus og sikre dører ville beløpe seg til ca. kr 60 000,–. Søknad om hjelp til dette var sendt Bergen kommune, men denne var i første omgang avslått. I årsmeldingen for 1965 skrev styreren: «Våre bygninger som i 1905 stod nybygget, moderne og pene, vil for mange virke umoderne og gammeldags. Det kan en for en del være enig i. Men en vil også peke på at med en del bevilgninger, da med litt større summer, vil disse bygninger bli fullt ut tjenlige for vårt arbeid og stette tidens krav på en fullt ut forsvarlig og tidsmessig måte. Når det gjelder eksteriøret av bygningene på Garnes, tror en at de holder mål med det en har rett til å forlange. Vi er for tiden i gang med brannsikringstiltakene vi er blitt pålagt og som man gjennom året har drøftet på flere møter.» I 1966 ble brannsikringstiltakene, som var pålagt av Arna Brannstyre, utført. Samtidig ble guttenes oppholdsrom modernisert. Bergen kommune hadde gitt et rente- og avdragsfritt lån på kr 60 000,– som skulle nedbetales på 5 år. Hele arbeidet med modernisering og brannsikring ble over det dobbelte av denne summen. Ennå var det, ifølge styreren, mange ting man kunne ønske å få rettet på og få modernisert, men det fikk bli senere «når den økonomiske situasjon blir bedre». Etter 1965 finnes det ikke noen årsmeldinger for Bergens guttehjem, etter det Granskingsutvalget kjenner til. Det fremgår av et brev av 07.10.66, fra sosialsjefen i Bergen til Sosialdepartementet, at departementet hadde tatt opp spørsmålet om nybygg: «Med hensyn til de øvrige spørsmål som departementet har omtalt om en videre og annen utbygging av institusjonen ved for eksempel å føre opp paviljonger på eiendommens område, vil man komme tilbake til saken og holde departementet underrettet når styret for guttehjemmet, barnevernsnemnda og sosialstyret har drøftet disse spørsmål videre.» Dokumentasjonen som Granskingsutvalget har sett, tyder på at arbeidet med å planlegge en ny utnyttelse av eiendommen for alvor kom i gang omkring 1970. Det var da i første rekke institusjonens styre og Bergen skolestyre som engasjerte seg. Dette arbeidet fortsatte etter at Sivilombudsmannen begynte å undersøke forholdene ved institusjonen høsten 1971. I tiden etter dette var også kommunale og statlige tilsynsmyndigheter med på planleggingen av den videre utbygging og utnyttelse av eiendommen. Planene ble imidlertid ikke realisert i løpet av den perioden utvalget har gransket. Granskingsutvalget har ikke funnet nærmere opplysninger om hva som eventuelt ble gjort av utbedrings- og vedlikeholdsarbeid i tiden 1966 til 1973, men i Sosialdepartementets brev av 23.03.72 til styret for guttehjemmet er det sagt noe om de fysiske forholdene: «Selv om de bygningsmessige forhold ikke kan sies å tilfredsstille kravene man i dag stiller til en institusjon – noe styrets egne planer for nybygg og ominnredninger syntes å gjøre helt klart – finner en ikke å ville tilrå større investeringer for å tilfredsstille et midlertidig behov. Guttenes oppholdsrom var pent oppusset og skulle kunne bidra til å skape den ønskede trivsel. Det ene oppholdsrommet med spill o.l. bør med relativt enkle midler kunne gjøres mer tilfredsstillende for innendørs fritidsaktiviteter av forskjellig art. Det viktigste i denne sammenheng er å ha det nødvendige personale tilstede til å skape trivsel og gi mulighet for skapende aktivitet blant guttene. Guttenes soverom burde være slik utstyrt at guttene kunne bruke dem i sin fritid hvis de ønsket dette. Hvis antall gutter blir som nevnt nedenfor [12 gutter] vil det muligens la seg gjøre også her med enkle midler å gjøre soverommene triveligere, for eksempel ved å ha færre gutter på hvert rom. Man vil da kunne få plass til noe mer møbler som bord og stoler, plass til personlige eiendeler, bøker mv. Nytt utstyr vil senere kunne nyttes i eventuelle nye paviljonger.» I departementets sluttrapport som ble sendt Sivilombudsmannen beskrives guttenes tre oppholdsrom i hovedbygningen som «pent oppusset». Om guttenes soverom het det: «Guttenes rom er resultat av tidligere oppdeling av sovesaler. Ett rom hadde to senger, de øvrige alle fire senger. Nattbord ved hver seng, for øvrig ikke andre møbler. Guttenes tøy ble oppbevart i et rom for seg. Soverommene virket uoppusset. Dette må sannsynligvis tilskrives usikkerheten omkring institusjonens fremtid. Rommene gir ingen mulighet for opphold om dagen, hadde intet sted for oppbevaring av private ting, og ga ingen mulighet for guttene til å sette sitt eget preg på rommet.» Om vaskefasilitetene utenfor rommene het det: «Gangen utenfor soverommene er innredet som vaskerom med stålvasker. En gang var dette et fremskritt, i dag er ordningen ikke tilfredsstillende.»
Guttenes spiserom ble beskrevet som stort, men «virket likevel ganske hyggelig». Huset bar ellers preg av å være en gammel institusjon, og det manglet funksjonell sammenheng mellom rommene, ifølge departementet. Om skolebygningen het det i rapporten at gymnastikksalen ikke lenger kunne brukes til sitt formål. Det var «alminnelig enighet om at skolebygningen ikke lenger holder mål». Departementets konklusjon med hensyn til de bygningsmessige forhold, lød slik: «Det synes å være enighet om at institusjonen, når det gjelder bygninger, ikke lenger holder mål. Selv om hovedbygningen er brukbar, gir den små muligheter for å skape en hjemlig ramme om tidsmessig miljøarbeid. Det er enighet om at den annen internatbygning ikke lenger er noe å satse på, at skolebygningen ikke kan brukes for fremtiden og at også driftsbygningen må erstattes hvis gårdsbruket skal opprettholdes. Det er også enighet om at det må skaffes bedre bomuligheter for personale.» Intervjuene med barn og ansatte er langt på vei i samsvar med de opplysningene som fremkommer av arkivmaterialet, selv om de subjektive oppfatningene varierer noe. En person som var ansatt som sosialkurator ved barnevernkontoret i Bergen har forklart at han var på guttehjemmet, sannsynligvis i 1966, og at han da ble «sjokkert over forholdene ved guttehjemmet». Det var spartansk og fattigslig, selv etter datidens standard. Situasjonen når det gjaldt lokaliteter, møblering m v var «langt under pari». En tilsynsfører som besøkte institusjonen tidlig på 1970-tallet, har forklart at bygningene var «uhensiktsmessige, store, institusjonspregede og meget nedslitte». Granskingsutvalget legger til grunn at Bergens guttehjem alt i 1954 var en umoderne institusjon. Guttehjemmet var, som nevnt, i sin tid etablert etter en «familiemodell», men det er etter utvalgets oppfatning ikke en treffende beskrivelse etter de krav som gjaldt etter at barnevernloven trådte i kraft i 1954. Institusjonen var, med 30– 40 barn, altfor stor til å tilfredsstille barnehjemsforskriftens krav. Det var bl.a. av den grunn neppe grunnlag for å godkjenne den etter de nye reglene som trådte i kraft dette året. Bygningene kunne nok ha sine arkitektoniske kvaliteter, men de var ikke egnet som barnehjem, selv om det var gjort noen forbedringer kort tid før den perioden utvalget har gransket. Guttehjemmet hadde et sterkt institusjonspreg, også sammenlignet med andre institusjoner på den tiden. Dette henger ikke bare sam- Bergens guttehjem, Garnes 159 men med at bygningene var store og at det var mange barn der. Beliggenheten og det store området kunne riktig nok være et godt utgangspunkt for et barnehjem, men i praksis var det etablert et samfunn klart atskilt fra omverdenen. Dette skillet var også fysisk, ved at det var et solid gjerde omkring eiendommen. Det at skolen var en integrert del av institusjonen, hadde sin historiske forklaring i at det var vanskelig å integrere 50–60 gutter fra guttehjemmet i den ordinære skolen i Haus. Dette ville kanskje også vært et problem i årene etter 1954, selv om det da var færre barn ved institusjonen. Konsekvensen ble i alle fall at guttene hadde hele sin hverdag innenfor institusjonsområdet, med svært liten kontakt med samfunnet utenfor. Også guttenes soverom hadde institusjonspreg. Firemannsrom var et fremskritt i forhold til de tidligere sovesalene, og flermannsrom var nok også vanlig på institusjoner på den tiden. Rommene var imidlertid kalde og upersonlige, og guttene hadde ikke lov til å oppholde seg på dem på dagtid. Dette ga etter Granskingsutvalgets oppfatning en lite hjemlig atmosfære. Sammenlignet med de andre institusjonene omfattet av granskingen, var Bergens guttehjem den institusjonen med det klart sterkeste institusjonspreget, slik Granskingsutvalget ser det. Sett i forhold til tidens krav, synes bygningene å ha vært noenlunde forsvarlig vedlikeholdt i 1954, men med betydelig rom for forbedringer. Selv om det ble utført noe vedlikehold i årene som kom, tyder arkiv- og intervjumaterialet på at institusjonen ikke ble oppgradert i takt med utviklingen i kravene som ble stilt til barneverninstitusjoner. Institusjonen synes snarere å ha vært i forfall i løpet av de årene som gikk frem til den ble stengt. Dette synes å skyldes stiftelsens svake økonomi, men også at barnevernsnemnda og andre tilsynsmyndigheter i liten grad fulgte opp institusjonen i de årene som gikk frem til Sivilombudsmannen satte søkelyset på guttehjemmet høsten 1971. Det kan synes som om tilsynsmyndighetene først da ble fullt klar over hvilken forfatning bygningene var i. 10.5 Personellsituasjonen Det var to styrere ved Bergens guttehjem i løpet av den perioden utvalget har gransket. Styrer nr. 1 tiltrådte i 1945, og var ansatt i stillingen frem til årsskiftet 1969/70. Han hadde vært ansatt som lærer ved guttehjemmet i en periode før krigen, og var utdannet lærer, men han hadde ingen barnevernfaglig utdanning. Han
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?