RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
128 Barnehjemmet i Sandviken<br />
8.11 Forholdet til<br />
nabolaget og andre barn<br />
Som det fremgår av avsnittet om skolegang m v,<br />
hadde barna kontakt med barn i nærområdet, på<br />
skolen og ved enkelte organiserte fritidsaktiviteter.<br />
De hadde også kontakt med nabobarna på<br />
fritiden ellers.<br />
En jente som var ved barnehjemmet på midten<br />
av 1950-tallet, har <strong>for</strong>klart at kontakten med<br />
barn i nabolaget eller klassen ble bedre etter at<br />
hun kom til barnehjemmet, sammenlignet med<br />
perioden hun bodde ved «hjem nr. 1» ved Sandvikstorget.<br />
Hun tror ikke at barnehjemmet la begrensninger<br />
på slik kontakt, men på den annen<br />
side var det heller ikke noe som barnehjemmet<br />
stimulerte til. Barna måtte etablere kontakt selv.<br />
Jenten spilte en periode håndball i Sandviken<br />
idrettslag. Dette var positivt, men hun fikk ikke<br />
nærmere omgang med lagvenninnene ut over<br />
dette, noe hun tror har sammenheng med at hun<br />
bodde på barnehjem. Barna som bodde der, følte<br />
at det var en skam å være <strong>fra</strong> barnehjem, og at<br />
det på den måten var «på utsiden».<br />
En jente som var ved barnehjemmet i siste halvdel<br />
av 1950-tallet, har opplyst at hun fikk ha kontakt<br />
med klassevenninner på fritiden. Hun fikk<br />
være med disse hjem, men hun fikk ikke ha klassevenninner<br />
med seg til barnehjemmet med unntak<br />
av når det ble arrangert fødselsdagsselskap der.<br />
En annen jente <strong>fra</strong> omtrent samme periode,<br />
har opplyst at barna hadde god omgang og kontakt<br />
med barna som bodde i nabolaget og som de<br />
gikk i klasse med. Det var ingen restriksjoner med<br />
hensyn til slik kontakt. Hun er imidlertid ikke helt<br />
sikker på om nabobarn og klassekamerater fikk<br />
komme inn på barnehjemmet. Det kunne godt<br />
hende at noen barn ringte på døren, men normalt<br />
var de sammen på utsiden av eiendommen til barnehjemmet.<br />
Hun kan ikke huske at venninnen ble<br />
invitert inn. Hun ble med ut, <strong>for</strong> eksempel på kino.<br />
En jente som var ved barnehjemmet på 1960tallet<br />
og frem til institusjonen ble nedlagt, har<br />
ikke gitt nærmere opplysninger om <strong>for</strong>holdet til<br />
klassevenninner og nabobarn, men har opplyst<br />
at de barna som var begynt på skolen, fikk invitere<br />
klassevenninner med seg hjem i <strong>for</strong>bindelse<br />
med fødselsdagsbesøk.<br />
En ansatt <strong>fra</strong> slutten av 1950-tallet har <strong>for</strong>klart<br />
at de små barna på 3–4 år levde isolert på barnehjemmet.<br />
De hadde svært liten kontakt, om noen<br />
kontakt, med nærmiljøet. De eldre barna deltok<br />
imidlertid i bl.a. pianoundervisning og i <strong>for</strong>skjellige<br />
klubber, og de hadde også en viss kontakt<br />
med skolevenninner. Hun tror imidlertid ikke at<br />
det kom andre barn inn på barnehjemmet.<br />
<strong>Granskingsutvalget</strong> legger til grunn at i alle fall<br />
de større barna ved barnehjemmet har hatt et relativt<br />
normalt <strong>for</strong>hold til klassevenninner og nabobarn.<br />
Det synes imidlertid å ha vært en begrensning<br />
med hensyn til å ha kontakt med andre<br />
barn inne på selve barnehjemmet. Med<br />
unntak av fødselsdagsbesøk, synes det å ha vært<br />
sjelden at det var andre barn inne på hjemmet.<br />
Om dette skyltes et <strong>for</strong>bud mot besøk på barnehjemmet,<br />
eller om det var <strong>for</strong>di barna var flaue<br />
over å bo på barnehjem, synes imidlertid noe<br />
uklart. Men det synes i alle fall å ha vært slik at<br />
det ikke ble oppmuntret til kontakt inne på hjemmet<br />
<strong>fra</strong> de ansattes side.<br />
8.12 Adferdsregulering<br />
og straffereaksjoner<br />
Oven<strong>for</strong> er det beskrevet noen tilfeller av fysisk<br />
avstraffelse i <strong>for</strong>bindelse med lekselesingen og<br />
måltidene.<br />
Jenten som <strong>for</strong>klarte at hun ble utsatt <strong>for</strong> slike<br />
avstraffelser i <strong>for</strong>bindelse med leksearbeidet, har<br />
opplyst at hun også ellers opplevde mange tilfeller<br />
av fysiske avstraffelser ved barnehjemmet.<br />
Hun ble slått, lugget og knepet. Bakgrunnen <strong>for</strong><br />
at de ble straffet på denne måten, kunne være at<br />
de ikke utførte de pliktene de hadde, at de ikke<br />
fulgte helt med eller ikke var flinke nok under<br />
måltidene. Det <strong>for</strong>ekom også at de ble straffet <strong>for</strong><br />
u<strong>for</strong>skyldte ting, <strong>for</strong> eksempel om barna var ute<br />
og lekte og fikk skitnet til eller revet klærne sine.<br />
Hun har også opplyst at hun enkelte ganger kunne<br />
kaste opp i sengen om natten, og når dette ble<br />
oppdaget ble hun slått. Også noen ganger dersom<br />
hun tisset seg ut om natten, ble hun slått <strong>for</strong><br />
dette. Noen ganger klarte hun å ta av sengetøyet,<br />
gå ned trappen til vaskekjelleren hvor hun la dette,<br />
og ta med seg nytt sengetøy <strong>for</strong> å legge på<br />
sengen. Dette gjorde hun om natten, i mørke.<br />
Tre av jentene <strong>fra</strong> 1950-tallet har opplyst at styreren<br />
utøvde tvang i <strong>for</strong>hold til å få dem til å spise<br />
opp maten, slik som beskrevet i avsnitt 8.6 oven<strong>for</strong>.<br />
To av jentene har ikke <strong>for</strong>klart seg om avstraffelser<br />
utover dette. Den ene av dem har <strong>for</strong> eksempel<br />
<strong>for</strong>klart at styreren var «et veldig greit<br />
menneske». Hun hadde aldri sett at styreren hadde<br />
lagt hånd på noen, og hun var heller ikke blitt<br />
slått selv. Hun har imidlertid <strong>for</strong>klart at det kan ha<br />
skjedd at hun har blitt lugget. Hun presiserte da<br />
at det ikke var lugging «i den <strong>for</strong>stand», men at<br />
styreren kunne «trekke i håret». I ettertid har jenten<br />
fått høre <strong>fra</strong> andre at styreren skal ha slått<br />
barn, etter at hun selv flyttet <strong>fra</strong> barnehjemmet.