RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

har gitt uttrykk for at den seksuelle kontakten
var «frivillig». Beskrivelsene går ut på at de «måtte»
gjøre det eller det, eller at de fikk goder til
gjengjeld dersom de tilfredsstilte læreren.
Forklaringene inneholder beskrivelser av
overgrep av til dels svært krenkende karakter.
En gutt har for eksempel forklart at en lillejulaften
var han eneste gutt igjen på guttehjemmet.
Han satt i hverdagsstuen og håpet og ventet på at
noen skulle komme og hente ham. Imidlertid
kom den nevnte læreren og spurte om gutten ville
være med ham på rommet, noe gutten oppfattet
som hyggelig og positivt. På rommet kledde
læreren av gutten, la ham på sengen og la seg
oppå. Etter dette presset læreren kjønnsorganet
mellom beina til gutten, til læreren fikk utløsning.
Det ble ikke gjennomført analt samleie.
Gutten løp umiddelbart til gårdsbestyreren hvor
han ble værende resten av kvelden. Læreren
reiste fra guttehjemmet samme kveld eller neste
dag, for å feire jul et annet sted.
Gutten opplevde hendelsen som svært vond
og krenkende. I tillegg følte han seg svært sårbar
i den situasjonen han var i, som eneste gutt
som var igjen i julen og med håp om å bli hentet.
Han mener at læreren grovt utnyttet den situasjonen
han var i.
En gutt har forklart til Granskingsutvalget at
en lærer, som ble ansatt etter at den beskrevne
overgriperen sluttet, har fortalt ham at overgriperen
måtte slutte på grunn av overgrep mot
barn på guttehjemmet. Granskingsutvalget har
ikke funnet opplysninger om de nærmere omstendighetene
omkring det at læreren sluttet.
Granskingsutvalget har intervjuet læreren
som er beskyldt for å ha forgrepet seg mot guttene,
og han er foreholdt de opplysningene som er
kommet frem i intervjuene. Han har overfor
Granskingsutvalget ikke vedgått å ha forgrepet
seg mot noen av guttene.
Granskingsutvalget har ikke vært i kontakt
med noen som har forklart at de selv var utsatt
for seksuelle overgrep senere på 1960-tallet.
Når det gjelder den siste styrerperioden, fra
1970 til –73, har det ikke kommet frem opplysninger
om overgrep fra ansatte mot barn.
Granskingsutvalget legger til grunn at i alle fall
en av de gårdsansatte på siste halvdel av 1950-tallet
forgrep seg en rekke ganger mot flere av guttene.
Utvalget legger videre til grunn at den beskrevne
læreren fra omkring 1960-tallet en rekke
ganger har forgrepet seg mot flere av guttene
ved barnehjemmet.
Selv om det ikke nødvendigvis har vært utøvd
tvang i straffelovens forstand, finner Granskings-
Bergens guttehjem, Garnes 181
utvalget at de beskrevne overgrepene er av alvorlig
karakter. Seksuell omgang med gutter i 10årsalderen
og yngre er et alvorlig overgrep i seg
selv. De ansatte har dessuten grovt misbrukt sin
stilling og guttenes avhengighetsforhold til dem.
Guttene ved barnehjemmet var generelt sett i en
sårbar situasjon, og denne situasjonen ble grovt
utnyttet av de nevnte ansatte.
Utvalget finner det sannsynlig at det ble kjent
for styreren at overgrep hadde skjedd, men kjenner
ikke til de nærmere omstendighetene. Utvalget
har således ikke tilstrekkelig grunnlag for å
vurdere institusjonens oppfølging av disse sakene,
men finner det mindre sannsynlig at forholdene
ble politianmeldt.
10.16 Følelsesmessig
omsorg, nærhet og tilknytning
Guttene på Garnes var plassert der av forskjellige
grunner. Ofte kom de fra oppløste hjem, med
en alenemor eller alenefar som ikke maktet å ta
seg av dem, eller de kom fra dårlige boforhold.
Mange av foreldrene hadde alkoholproblemer.
Noen kom også dit på grunn av skoleskulk, læringsvansker,
atferdsvansker eller kriminalitet.
Ofte var det en kombinasjon av årsaker til plasseringen.
Slik mange av guttene har forklart seg,
hadde de særskilt behov for individuell og individuelt
tilrettelagt omsorg og omtanke.
De ansatte som Granskingsutvalget har intervjuet,
har langt på vei beskrevet guttene som
«vanlige» barn, uten spesielle problemer. Selv
om de ansatte nok forsto at guttene ofte kom fra
vanskelige hjemmeforhold, synes ikke bevisstheten
om at barna hadde særskilte behov, å ha
stått så sterkt. Særlig i den første styrerperioden,
frem til 1970, fikk lærerne lite eller ingen informasjon
om bakgrunnen til den enkelte gutt. Forholdene
lå derfor ikke så godt til rette for individuelt
tilpasset oppfølging overfor dem som måtte
ha behov for det.
Flere ansatte har dessuten gitt uttrykk for at
det var for få ansatte til å ta seg av guttene på deres
fritid, og til å gi dem individuell omsorg. For
eksempel har en lærer fra omkring midten av
1960-tallet forklart at guttene burde fått mer personlig
omsorg, og at det var vanskelig med de få
ansatte som var der å kunne tilfredsstille dette
behovet Videre har han forklart at den naturlige
nærhet og harmoni som bør herske i et normalt
hjem, var mangelfull ved institusjonen.
En lærer fra første halvdel av 1960-tallet har
forklart at guttene ble alt for lite fulgt opp, og at
de hadde en mangelfull mulighet til å knytte seg