RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

urde blitt brakt videre til politisk nivå, slik formannen
vurderer det. Med dette mener han at
det angivelig var opplyst at barna levde veldig
isolert, og ikke fikk noen anledning til å delta i
aktiviteter som for eksempel speideren eller annet
utenfor institusjonen. Hvorvidt det var kommet
opplysninger til administrasjonen om andre
forhold, vet han ikke. Han er heller ikke spesifikt
kjent med form eller innhold i de underretningene
som kom. Men han har overfor Granskingsutvalget
fastholdt at det var uheldig at dette ikke
ble brakt videre til de politisk valgte organer.
6.6.4 Barns og
ansattes opplevelse av tilsynet
Granskingsutvalget har ikke intervjuet så mange
barn fra 1970-tallet, sammenlignet med tidligere
perioder, men også når det gjelder perioden 1972
til 1980 gir intervjumaterialet et entydig innrykk
av at det har vært lite tilsyn, og at det i alle fall har
vært slik at barna har vært viet liten oppmerksomhet
under tilsynsbesøkene. Det er ingen av
de barna Granskingsutvalget har intervjuet fra
denne perioden, eller i alle fall få, som kan huske
å ha snakket med noen tilsynsfører.
Blant de ansatte som er intervjuet, er det noe
vekslende erfaringer. Sammenlignet med perioden
før 1972, er det flere av de ansatte som husker
noe mer konkret om tilsyn. Hovedinntrykket
er imidlertid at det sjelden var tilsyn, etter det de
ansatte kan huske i dag.
En som var styrer ved Bergen kommunale
ungdomshjem første halvdel av 1970-tallet, har
forklart at han ikke kan huske noe annet tilsyn
enn at de forholdt seg til en saksbehandler ved
sosialkontoret og to ansatte ved institusjonsavdelingen.
De to nevnte ansatte ved institusjonsavdelingen
var ved institusjonen en gang. Etter det
styreren har forklart, var dette ikke noe tilsyn i
barnevernlovens forstand. Han tror de var der
for å se på bygningen. Han kan ikke huske at det
var noen fra barnevernsnemnda eller oppnevnt
tilsynsfører på besøk. Han husker at han hadde
en del kontakt med et medlem av Det sentrale
barnevernutvalg, men dette var ikke på institusjonen.
Styreren kan ikke huske at barnevernutvalgets
tilsynsutvalg var ved institusjonen.
En som var ansatt ved Bergen kommunale
ungdomshjem i perioden 1972 til 1973 og perioden
1975 til 1980, har forklart at det var en tilsynsnemnd
i kommunen, men at de «så veldig
lite til denne». Han hadde inntrykk av at nemnda
var «veldig lite aktiv». Han kan ikke huske at
nemnda var på besøk ved institusjonen så lenge
Tilsyn 85
han arbeidet der. Om de har vært der, må det ha
vært på hans fritid, etter det han har forklart.
Han har videre forklart at det ved en anledning
kom representanter fra institusjonsavdelingen
på uanmeldt besøk. Han husker at han reagerte
på måten disse personene opptrådte på
under besøket. Dette var ikke fordi de kom uanmeldt,
men mer måten de opptrådte på. De opptrådte
på en ubehagelig måte overfor personalet.
Grunnen til at han reagerte, var blant annet at
han følte at representantene fra institusjonsavdelingen
var lite ydmyke i forhold til tidspunktet de
kom på besøk på. Dette var på en tid da flere av
ungdommene var i ferd med å stå opp, og at de
derfor hadde behov for å gå lettkledd for eksempel
til badet.
Denne ansatte presiserte at han selv ikke var
tilstede under det nevnte tilsynsbesøket. Etter
besøket skrev representantene fra institusjonsavdelingen
en negativ rapport. Blant annet hadde
de funnet skittent undertøy på badet.
En ansatt ved Kofoedskolen på 1970-tallet har
forklart at det var oppnevnt et tilsynsutvalg, og at
han er sikker på at disse personene var ved institusjonen
for å føre tilsyn, selv om han ikke kan
huske noe konkret om tilsynsbesøk i dag. En annen
som var ansatt ved Kofoedskolen store deler
av 1970-tallet, har forklart at han ikke kan huske
noe om tilsynutvalg eller tilsynsførere som utøvde
kontroll med institusjonen.
En som var styrer ved Jacob R. Olsens barnehjem
i perioden 1975 til 1978, har forklart at hun
husker at det en gang var uanmeldt besøk fra en
tilsynsnemnd i kommunen, i den perioden hun
var ved barnehjemmet. Besøket skjedde på ettermiddagen
utenfor hennes arbeidstid. Hun var
derfor ikke tilstede da tilsynsbesøket fant sted.
Etter det hun ble fortalt, hadde tilsynsnemnda
sett på institusjonen både oppe og nede, og snakket
med barna. Institusjonen fikk ingen negativ
tilbakemelding. Det ville hun ha husket. Dette
var det eneste tilsynsbesøket i hennes styrerperiode.
Hun kan i alle fall ikke huske noen flere tilsynsbesøk
i dag.
En som var ansatt ved Anna Jebsens barnehjem
fra 1975 til 1980, og også senere, har opplyst
at det var både uanmeldte og anmeldte tilsyn
ved institusjonen. I den første tiden hun var ved
barnehjemmet, var det kanskje en eller to ganger
i året. Senere ble det mer hyppig.
En styrer ved Morgensol i perioden 1977 til
1979, har forklart at han kan huske besøk fra departementets
barneverninspektør, men at han
ikke kan huske at det var andre med tilsynsfunksjoner
som kom for å inspisere, verken når det