RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

40 Rettslige rammer 4.7 Krav til barneverninstitusjonene 4.7.1 Innledning Ifølge mandatets punkt 2 a) og b) er formålet med granskingen bl a å kartlegge faktiske forhold knyttet til at barn ved institusjonen skal ha blitt utsatt for fysiske overgrep av seksuell eller voldelig art, og at det var alvorlige mangler med den praktiske og følelsesmessige omsorgen barna ble tilbudt ved institusjonene. Dette reiser bl a spørsmål om hvilke krav som den gang var satt til institusjonene med hensyn til hvilken omsorg som skulle ytes, hvordan barna skulle behandles, materiell standard og fysisk miljø, størrelsen på personalet og kvalifikasjonskrav, samt krav til helsemessig tilsyn. Barnevernloven kap. VII inneholdt bestemmelser «om barneheimer og andre barneverninstitusjoner m v». Kapittelet inneholdt bl a regler om hva som ble regnet som barneverninstitusjoner i lovens forstand (§ 39), og om godkjenning av barneverninstitusjoner og styrere (§ 40). Nærmere bestemmelser om barneverninstitusjonene var gitt i «Forskrifter for barneheimer», fastsatt av Sosialdepartementet august 1954 (barnehjemsforskriften). 96 Forskriften ga bl a en nærmere beskrivelse av de forskjellige slags barnehjem, bestemmelser om plan og styre, omsorgen for barna, lokaler, innredning og utstyr, personale, legekontroll, godkjenning av institusjoner og styrere, samt regler om kontorordning og regnskap. Dessuten ga sosialdepartementet ut et eget rundskriv nr. 4 om barneverninstitusjonene. 97 Rundskrivet omhandlet bl a godkjenning av og tilsyn med barneverninstitusjoner, personalets kvalifikasjoner, hygienisk tilsyn og legetilsyn. Vedlagt rundskrivet fulgte en oppgave over institusjoner for anbringelse av barn. En lignende oversikt ble også gitt i rundskriv nr. 27. 98 4.7.2 Hva som ble regnet som barneverninstitusjoner Barnevernloven § 39 definerte hvilke typer institusjoner som var barneverninstitusjoner i lovens 96. Forskriften er trykt som vedlegg i Øksnes og Langholm, Barna og samfunnet s. 307–17. Det fremgår av Sosialdepartementets rundskriv nr. 4 om barnevernet, Barnevernsinstitusjonene, avsnitt I punkt 1, at forskriftene ville bli sendt nemndene og institusjonene så snart de ble trykt. 97. Sosialdepartementets rundskriv nr. 4 om barnevernet, Barneverninstitusjonene. 98. Sosialdepartementets rundskriv nr. 27 om barnevernet, Institusjoner der barnevernsnemndene kan anbringe barn. forstand, og som dermed gikk inn under lovens bestemmelser. Loven skilte ikke mellom offentlige og private institusjoner. De fleste barneverninstitusjoner var private på den tiden loven ble utarbeidet. 99 En nærmere beskrivelse av de enkelte typer institusjoner var gitt i barnehjemsforskriften. Loven gjaldt for det første barnehjem, herunder mødre- og spedbarnshjem, opptakingshjem, ungdoms- og lærlinghjem, barnepensjonater o l, jf § 39 første ledd bokstav a). Ifølge forskriften var «vanlige barneheimer» institusjoner som tok full forpleining og oppfostring av barn (1–18 år) som ikke kunne oppfostres hos foreldre. Spedbarnshjem tok imot spedbarn (0–1 år) til full forpleining. Mødrehjem tok imot kvinner som trengte pleie og et sted å være en tid før og etter fødselen og ha barnet hos seg den første tiden, som regel inntil 1 år. Opptakingshjem, (herunder granskings- og observasjonshjem) tok imot barn for midlertidig opphold til en hadde funnet en tilfredsstillende og varig anbringelse av barnet, vanligvis inntil 1 års varighet. Ungdoms- og læringshjem (pensjonater) tok imot unge fra 15 år og oppover for at de skulle bo der mens de tok sin utdannelse og til de kunne stå på egne ben. Barnepensjonater tok imot barn i forpleining for kortere eller lengre tid mens foreldrene var syke, fraværende og lignende, eller barnet selv av en eller annen grunn trengte å komme bort. Videre gjaldt loven for fritidshjem og barnekolonier, herunder årskolonier, sommerkolonier og lignende, jf barnevernloven § 39 første ledd bokstav b) og c). I Sosialdepartementets rundskriv nr. 27, var følgende institusjoner omfattet av mandatet benevnt som «vanlige barneheimer»: Småbarnstuen (Skjold), Bergens guttehjem (Garnes), Morgensol (Øvre Holen 33), Anna Jebsens Minde (Nubben, Bergen), Jacob R. Olsen barnehjem (Nyhavnveien 4), Sandvikens barnehjem (Amalie Skramsvei 3), Solgården barnehjem (Skottegaten 16). Sætregården, Kofoedskolen, Eliasmarken ungdomshjem eller Bergen ungdomshjem er ikke nevnt i dette rundskrivet, da disse institusjonene ble etablert etter at rundskrivet ble skrevet. Etter lovens definisjon var også disse å regne som barnehjem eller ungdomshjem i lovens forstand. Observasjonsskolene falt utenfor barnevernslovens område. 100 Dette var kommunale internatskoler i tilknytning til folkeskolen, og som lå un- 99. Ot pr nr. 56 (1952) s. 26 nevner at det den gang var 181 barnehjem i landet. Hele 142 var eid og drevet av private organisasjoner, mens 36 var kommunale, 2 tilhørte staten og 1 var fylkeskommunal.
der skolestyret og Kirke- og undervisningsdepartementet. Observasjonsskolene sto således ikke under tilsyn av barnevernsnemnda. Formålet med opphold i disse skolene var å klarlegge om barnet kunne skikke seg slik at det kunne føres tilbake til den alminnelige folkeskole, eller om det måtte overføres til spesialskole. Plassering i observasjonsskole var begrenset til 2 år. Etter lov om folkeskolen i kjøpstedene av 16. juli 1936 § 15 nr. 3 kunne skolestyret sette en elev i observasjonsskole når han forsømte skolen eller viste særlig dårlig oppførsel. 101 Ordningen med observasjonsskoler ble videreført i lov om folkeskolen av 10. april 1959 og lov om grunnskolen av 13. juni 1969 nr. 24. Ifølge sosialdepartementets rundskriv nr. 27, var f.eks. Årstad skole i Bergen en slik institusjon. Også spesialskolene falt utenfor barnevernlovens område. Ved lov om spesialskoler av 23 november 1951 nr. 2 ble bestemmelsene om skolehjem i vergerådsloven overført til spesialskoleloven, og institusjonene fikk betegnelsen spesialskoler. Loven omfattet skoler for døve, blinde, evneveike, talelidende og skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker. 102 Skolene hørte innunder Kirke- og undervisningsdepartementet og Direktoratet for spesialskolene. Barnevernsnemnda hadde ikke omsorgen for barnet så lenge det var anbrakt i spesialskole, jf barnevernloven § 48 annet ledd. Ifølge sosialdepartementets rundskriv nr. 27, var f.eks. Ulvsnesøy skole i Vaksdal en spesialskole for barn og ungdom med tilpasningsvansker. Selv om observasjonsskolene og spesialkolene ikke var regulert av barnevernloven, kunne barnevernsnemnda anbringe barn som hadde behov for særlig behandling, opplæring eller pleie i disse institusjonene, jf barnevernloven 24 tredje ledd. 4.7.3 Godkjenning av institusjoner, styrere og planer Barnevernloven hadde bestemmelser om godkjenningsordninger som bl a hadde som formål å sikre kvaliteten på barneverninstitusjonene. Krav om godkjenning av barnehjem og styrere var ikke nytt da barnevernloven ble vedtatt i 1953. Pleiebarnloven av 1905 § 2 hadde en bestemmelse om at barnehjem ikke måtte åpnes el- Rettslige rammer 41 ler tas i bruk før det var anmeldt til og godkjent av helserådet. Vegerådsloven § 1 fastsatte at barnehjem hvor det ble anbrakt barn av vergerådet, skulle ha sin plan stadfestet av kongen. Etter den midlertidige lov av 22. august 1947 om tillegg til og endringer i pleiebarnloven og barneforsorgsloven, ble ordningen om at barnehjem skulle godkjennes av helserådet opprettholdt. Det ble imidlertid innført en ny regel om at alle styrere av barnehjem skulle godkjennes av departementet eller den som departementet ga fullmakt. Departementet kunne også omgjøre helserådets vedtak når det gjaldt spørsmål om godkjenning av barnehjemmet. 103 Etter barnevernloven § 40 første ledd, skulle barneverninstitusjoner ha godkjenning av departementet eller den departementet ga fullmakt. Nye institusjoner måtte ikke åpnes før slik godkjenning var gitt. Etter tredje ledd skulle det søkes om ny godkjenning dersom institusjonen flyttet til nye lokaler. Barnehjemsforskriften avsnitt IX regulerte nærmere hvilke opplysninger en søknad om godkjenning skulle inneholde, og gir således en pekepinn på hva som ble tillagt vekt ved behandlingen av søknaden. Det skulle gis opplysninger om tomten, dens størrelse og beliggenhet, kloakk- og vannforhold, opplysninger om kommunikasjonsforhold, hvor lang vei til skole, lege osv. Følgende bilag skulle vedlegges søknaden: Situasjonsplan med kompassorientering, tegninger av huset med angivelse av kompassretning, rommenes størrelse og anvendelse, plan for barnehjemmet som nevnt i forskriftens avsnitt II, opplysningsskjema for barnehjem i utfylt stand, uttalelse fra helserådet om de hygieniske forhold kan godkjennes, samt forslag til driftsbudsjett. Etter barnevernloven § 40, femte ledd skulle barnevernsnemnda uttale seg om godkjenningsspørsmålet før saken ble avgjort. Styreren av barneverninstitusjonen skulle etter § 40 fjerde ledd ha særskilt godkjenning av departementet eller den departementet ga fullmakt. Flyttet styreren til en annen institusjon, skulle det søkes om ny godkjenning. Barnehjemsforskriften avsnitt IX fastsatte at det med styrerens søknad om godkjenning skulle følge opplysning om styrerens alder, utdanning, og tidligere praksis, kopi av attester og vitnemål og uttalelse fra barnehjemmets styre om når styreren var tilsatt og om styrerens kvalifikasjoner og forhold. Det skulle også vedlegges erklæring fra helserådets ordfører om at helseattest var fremlagt for ham og at det ikke forelå innvendinger av helsemessig art 100. Før vedtakelsen av barnevernloven ble institusjonene benevnt som tvangsskoler. 101. En tilsvarende hjemmel fantes i lov om folkeskulen på landet av 16. juli 1936 § 14 nr. 3. 102. Ot prp nr. 56 (1952) s. 31. 103. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 55.
Page 1 and 2: RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?