RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
58 Vedtak om plassering<br />
lene, og det er noe uklart hva som rettslig sett lå<br />
i dette. Dette spørsmålet kommer vi tilbake til<br />
neden<strong>for</strong>, i <strong>for</strong>bindelse med drøftelsen av plasseringer<br />
gjort av skolevesenet, og som nemnda i<br />
noen tilfeller «godkjente».<br />
I mange tilfeller går det uttrykkelig frem av de<br />
protokollerte vedtakene at det har vært gitt samtykke<br />
til omsorgsovertakelse. I en hel del saker<br />
har dette kommet til uttrykk ved at det er protokollert<br />
at <strong>for</strong> eksempel en av <strong>for</strong>eldrene har anmodet<br />
barnevernsnemnda om å overta omsorgen. Et<br />
eksempel på dette er et vedtak <strong>fra</strong> 1960, hvor det<br />
er opplyst at en mor hadde anmodet barnevernsnemnda<br />
om å overta omsorgen <strong>for</strong> en gutt. Moren<br />
bodde hjemme hos sin far, hvor hun var uønsket.<br />
Faren lå dessuten periodevis under <strong>for</strong> alkohol.<br />
Moren måtte ta seg arbeid og ville <strong>for</strong>søke å få et<br />
sted å bo slik at hun kunne ta gutten med seg hjem<br />
igjen når hun fikk oppspart litt penger.<br />
I en del av vedtakene er det opplyst at det har<br />
vært gitt skriftlig samtykke til omsorgsovertakelse,<br />
mens det i andre tilfeller ikke er opplyst om<br />
samtykke har vært skriftlig eller ikke. I noen saker<br />
er det opplyst at det <strong>for</strong>elå «omsorgserklæring»<br />
i undertegnet stand. Dette må etter alt å<br />
dømme ha vært skriftlige samtykker til overtakelse<br />
av omsorgen.<br />
Barnevernsnemndsprotokollene viser helt<br />
klart at de aller fleste vedtakene skal ha vært basert<br />
på samtykke. Hovedinntrykket etter intervjuene<br />
med de barna som har en oppfatning om dette,<br />
er at de ble plassert etter samtykke <strong>fra</strong> <strong>for</strong>eldrene,<br />
og at dette også var reelle frivillige samtykker.<br />
Noen barn har imidlertid gitt uttrykk <strong>for</strong> at de mener<br />
at de ble plassert mot <strong>for</strong>eldrenes vilje.<br />
En som var ansatt ved barnevernkontoret i<br />
<strong>Bergen</strong> i store deler av perioden før kommunesammenslutningen<br />
i 1972, har opplyst at ved omsorgsovertakelse<br />
ga <strong>for</strong>eldrene i de aller fleste<br />
sakene samtykke. På spørsmål om det ble øvet<br />
noen <strong>for</strong>m <strong>for</strong> press over<strong>for</strong> <strong>for</strong>eldrene til å samtykke,<br />
har hun opplyst at <strong>for</strong>eldrene alltid ble <strong>for</strong>klart<br />
at et tvangsvedtak kunne bli et alternativ.<br />
Hun har likevel presisert at de <strong>for</strong>søkte å være så<br />
in<strong>for</strong>mative som de kunne. På den annen side<br />
kunne det nok kanskje være slik at noen av <strong>for</strong>eldrene<br />
kan ha følt det som et press, etter det<br />
saksbehandleren har <strong>for</strong>klart. Selv følte hun at<br />
hun ikke presset <strong>for</strong>eldrene til å samtykke.<br />
En annen side ved spørsmålet om det <strong>for</strong>elå<br />
gyldige samtykker, er om <strong>for</strong>eldrene var tilstrekkelig<br />
in<strong>for</strong>mert om hva de samtykket til. Begrepet<br />
«in<strong>for</strong>mert samtykke» var vel ikke tatt i bruk<br />
på 1950- og 60-tallet, men også den gangen måtte<br />
en stille krav om at den som samtykket, var tilstrekkelig<br />
in<strong>for</strong>mert om hvilket grunnlag ved-<br />
kommende samtykket på, og hvilke konsekvenser<br />
samtykket hadde. Slik <strong>Granskingsutvalget</strong><br />
ser det, er en sentral <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> samtykkene,<br />
hvilket omsorgstilbud det enkelte barn ville<br />
få etter omsorgsovertakelsen og plasseringen på<br />
barnehjem.<br />
Den tidligere nevnte saksbehandleren har<br />
<strong>for</strong>klart at når det gjelder in<strong>for</strong>masjon om de <strong>for</strong>skjellige<br />
institusjonene og institusjonsplassering,<br />
«kan det nok ha vært slik at <strong>for</strong>eldrene ikke<br />
fullt var kjent med hva dette innebar». For eksempel<br />
tror hun at det var sjelden at <strong>for</strong>eldrene<br />
hadde vært ved den aktuelle institusjonen og sett<br />
på denne.<br />
Som <strong>Granskingsutvalget</strong> vil komme nærere<br />
tilbake til i kapittelet om tilsyn, er det sannsynlig<br />
at barnevernet hadde begrenset kjennskap til<br />
<strong>for</strong>holdene ved den enkelte institusjon, siden det<br />
i liten grad ble ført tilsyn med disse. Det kan på<br />
denne bakgrunn settes spørsmålstegn ved om<br />
saksbehandlerne hadde et tilstrekkelig grunnlag<br />
til å gi en fyllestgjørende in<strong>for</strong>masjon til <strong>for</strong>eldrene<br />
om hvilket tilbud barna ville få etter omsorgsovertakelsen.<br />
5.3.3 Opplysningen av sakene<br />
Etter barnevernloven § 6 skulle saken være<br />
«nøye undersøkt» før man fattet vedtak i nemnda.<br />
Som nærmere beskrevet i kapittelet om rettslige<br />
rammer, avsnitt 4.6.3, innebar dette blant annet<br />
at man skulle skaffe seg best mulig kjennskap<br />
til barnets miljø. Som regel var det<br />
nødvendig å besøke hjemmet og snakke med <strong>for</strong>eldrene,<br />
barnet, skolen m.v. Når det gjaldt undersøkelse<br />
av barnet, så skulle nemnda «så vidt mulig»<br />
søke sakkyndig bistand. Denne <strong>for</strong>muleringen<br />
siktet til undersøkelse av alminnelige leger<br />
eller psykiatrisk- og psykologisk sakkyndige.<br />
Barnevernsnemndsprotokollene gir relativt<br />
få opplysninger om hvilken undersøkelser som<br />
har vært gjort i <strong>for</strong>kant av vedtakene. På dette<br />
punktet er det imidlertid <strong>for</strong>skjeller på tvangsvedtakene,<br />
som ble behandlet med dommer tilstede,<br />
og vedtakene om frivillige plasseringer.<br />
I en tvangssak <strong>fra</strong> 1956 er det <strong>for</strong> eksempel vist<br />
til to rapporter. Det fremgår imidlertid ikke hva<br />
rapportene opplyste om. Etter det som er protokollert,<br />
ble vedtaket fattet på grunnlag av disse rapportene,<br />
samt «besøk i hjemmet av flere av nemndas<br />
medlemmer». Barnas <strong>for</strong>eldre var innkalt til<br />
møtet, men møtte ikke. Nemnda la til grunn at<br />
begge <strong>for</strong>eldrene hadde alvorlige sinnslidelser. En<br />
psykiatrisk sakkyndig hadde uttalt at moren trengte<br />
psykiatrisk behandling. Da <strong>for</strong>eldrene bodde<br />
sammen, skjedde det stadig opprivende scener,