RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Granskingsutvalget at han ved et besøk på institusjonen
oppdaget at en gårdsarbeider hadde
slaktet et dyr. Det var mye blod utenfor på trappen,
og en kalv lå flådd på kjøkkenbenken. Han
gikk ut fra at noen av guttene kunne ha sett slaktingen.
Slaktingen var noe gårdsarbeideren ikke
hadde lov til, og han fikk en overhaling for det.
Granskingsutvalget har intervjuet en gårdsbestyrer
fra midten av 1960-tallet. Dette var den
første gårdsbestyreren på institusjonen som hadde
traktor. Han har forklart at guttene var med på
hesjing om somrene, og som «medhjelpere» i fjøset
på ettermiddagstid. Han oppfattet hjelpen i
fjøset som en frivillig ordning, og noe som var litt
stas for guttene. Hjelpen til hesjingen beskrev
han som god, men han ville ikke si at guttenes arbeidsinnsats
var helt nødvendig for driften. Det
var flere andre gårder på omtrent samme størrelse
i nabolaget, men som klarte seg uten tilsvarende
mye hjelp som på guttehjemmet.
Granskingsutvalget legger til grunn at det var
en plikt for guttene å arbeide på gården, men det
synes å ha vært en endring i løpet av perioden utvalget
har gransket. Både omfanget av arbeidet
og graden av plikt synes å ha avtatt med årene.
Granskingsutvalget finner det også sannsynliggjort
at gårdsarbeidet for noen gikk utover skolegangen.
Granskingsutvalget legger videre til grunn at
det var en tungvint drift som var arbeidskrevende.
I den første delen av perioden var det en umoderne
driftsform. Flere gutter har beskrevet
smerter som de fikk på grunn av alt slitet. I perioder,
i onnene, må det ha vært en stor arbeidsmengde,
særlig i den perioden hvor det var åkerdrift
på gården. Om somrene var det færre gutter
på guttehjemmet og desto mer arbeid for dem
som var tilbake. Dette var gjerne gutter som ikke
hadde noen å reise til i sommerferien.
Utvalget finner det sannsynliggjort at guttenes
arbeidsinnsats var nødvendig for å opprettholde
driften på det nivået den hadde, særlig i
den første delen av den perioden utvalget har
gransket. Guttenes arbeid var således en del av
inntektsgrunnlaget til institusjonen.
Gårdsarbeidet medførte gleder for noen, men
gledespotensialet ble ikke tatt fullt ut, blant annet
fordi frukt og bær ikke var tilgjengelig for barna.
Filosofien bak guttenes deltakelse i gårdsdriften
synes å ha vært en tanke om at deltakelse i
gårdsdriften hadde et oppdragende og utviklende
formål. For noen var dette også positivt, men
etter Granskingsutvalgets oppfatning var dette
en gammeldags form for miljøtilbud, og i alle fall
for ensidig i sett i sammenheng med den mangelfulle
stimuleringen guttene ellers fikk.
Bergens guttehjem, Garnes 173
10.12 Forholdet mellom barna
Noen av guttene har beskrevet forholdet mellom
dem som ganske bra, men totalbildet er likevel
klart negativt – særlig i perioden 1954–70. Det er
også en del av guttene som nyanserer bildet på
den måten, at de på den ene side beskriver godt
kameratskap, lek, idrett og moro, samtidig som
det var enkeltpersoner som ødela svært mye for
guttemiljøet.
Mange av barna ved guttehjemmet har beskrevet
forholdet mellom barna som et klart
hierarki, der de eldste bestemte og på mange
måter plaget, trakasserte og misbrukte yngre
gutter seksuelt. Noen har også beskrevet isolering
og utestenging fra kameratskap. Beskrivelsene
varierer imidlertid en del, noe som kan ha
hatt sammenheng med at ledere i gutteflokken
vokste til og senere forsvant, og at guttemiljøet
således varierte over tid. Det går igjen i mange
forklaringer at det var de yngste av guttene som
hadde det verst, og at situasjonen ofte bedret seg
for den enkelte etter hvert som han vokste til og
ble sterk nok til å hevde seg i flokken.
De yngste guttene som kom til barnehjemmet
var 7 år gamle. Noen av de guttene som ble
utsatt for fysiske overgrep da de var små, har forklart
at de selv ble overgripere da de ble større.
Noen av guttene har opplevd det slik at de selv
ble et offer for systemet etter hvert som de vokste
til og ble stygge mot yngre gutter. Flere har
vært sterkt plaget av dette i ettertid.
Granskingsutvalget har fått beskrevet en lang
rekke tilfeller av vold og fysisk og psykisk mobbing
blant guttene. Ofte fikk de blåmerker eller
sår som blødde. Noen, men langt fra alle, har fortalt
om «innvielsesritualer» i forbindelse med at
nye gutter kom til institusjonen, og at det var en
herdingsprosess der guttene måtte finne sin
plass i hierarkiet. Et begrep som går igjen i flere
forklaringer, er «stempling». For eksempel har
en gutt beskrevet «stempling» som at nye gutter
ble holdt i armer og bein, svingt frem og tilbake
og sluppet i bakken. Vedkommende ble ikke akseptert
dersom han begynte å grine. En annen
gutt har nevnt som eksempel at en gutt som motsatte
seg det ordinære ritualet, ble tatt med skrikende
og kastet inn i mottingen, der det var både
kuskit og menneske skit fra kaggedoene som
guttene brukte.
En gutt har forklart at han flere ganger så for
eksempel at det ble sluppet stein på foten til noen,
at noen ble holdt under vann og at noen ble
truet med kniv. Han har videre opplyst at guttene
ofte ble skadet som følge av selvjustisen. Et annet
eksempel er det en gutt har beskrevet som