RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

108 Anna Jebsens Minde Jenten har videre forklart at hun kjenner til at noen av de andre barna måtte stille på kontoret til styrer nr. 3. Selv ble hun aldri kalt inn på kontoret til styreren. Hun oppfattet det slik at det å bli kalt inn på kontoret var noe negativt for de det gjaldt. I følge den nevnte jenten fikk barna på mange måter en langt større frihet på barnehjemmet etter at styrer nr. 3 døde i 1975. En jente som var på barnehjemmet mesteparten av 1970-tallet, har forklart at hun opplevde ingen fysiske overgrep mens hun var ved Anna Jebsens Minde. Hun opplevde imidlertid at styrer nr. 3 overså, kritiserte og ignorerte henne. Dette opplevde jenten som svært vanskelig, og hun følte også at hun ikke fikk være med å ta del i de godene som de andre barna fikk. For eksempel fikk hun ikke, i hvert fall ikke så mye som de andre barna, være med å handle eller være med på ferier m.v. Hun hadde derfor en veldig ensomhetsfølelse. Jenten har forklart at situasjonen bedret seg etter at styrer nr. 3 døde i 1975. Denne jenten hadde tidligere vært ved et annet barnehjem hvor hun ble slått. I ettertid vurderer hun allikevel tiden ved Anna Jebsens Minde som den verste. Følelsen av isolering og utstøting er åpenbart det som har plaget og plager henne mest, etter det hun har forklart. Ingen av de ansatte fra siste halvdel av 1970tallet har kjennskap til at noen av barna har vært utsatt for fysiske avstraffelser, eller andre former for uakseptabel straff. Styrer nr. 6 har forklart at særlig tenåringsjentene representerte en utfordring for de ansatte, blant annet på grunn av deres utprøving. Noen av barna kunne også være svært utagerende. Dette medførte noen ganger at personalet måtte holde dem fast. Det skjedde, i følge styreren, ikke så ofte at barn måtte holdes. Dette var mest i forhold til enkelte av barna. Styreren opplevde det slik at ingen av barna ble utsatt for vold eller overgrep i den forbindelse. Grensene er ikke så lett å trekke, men styreren mener at personalet var rolige i disse situasjonene. De var ikke opphisset, noe som ville kunne virke skremmende på barna. Styremedlemmet som Granskingsutvalget har intervjuet, har forklart at hun aldri hadde noen antakelser om at barn som bodde ved barnehjemmet ikke hadde det godt. Hun har aldri blitt gjort kjent med at noen av barna som bodde ved barnehjemmet ble fysisk avstraffet. Slik hun kjente betjeningen, var de veldig kjekke. Samtidig tilføyer hun at da hun var ved barnehjemmet, så var det normalt i forbindelse med styremøter, og styret var da samlet. Granskingsutvalget legger til grunn at det har skjedd fysiske avstraffelser ved barnehjemmet. Det er i første rekke styrer nr. 1, og en annen ansatt i samme periode, som har stått for dette. Granskingsutvalget finner det godtgjort at det har skjedd alvorlige fysiske overgrep mot barn på siste halvdel av 1950-tallet. De avstraffelsene Granskingsutvalget har fått beskrevet fra denne perioden, er av svært krenkende karakter. Fra ca. 1960 synes fysiske avstraffelser å ha forekommet langt sjeldnere. Fysisk straff synes ikke å ha vært noe sentralt ledd i oppdragelsen av barna, men mer impulspreget og begrenset til noen få enkeltepisoder. Styrer nr. 3 har hatt andre måter å straffe barna på. Når det gjelder perioden etter 1975, har Granskingsutvalget ikke holdepunkter for at det har skjedd fysiske avstraffelser. Fysisk makt har vært nødvendig i noen situasjoner, men Granskingsutvalget har ikke grunnlag for å si at de ansatte noen gang gikk for langt i så måte. Utvalget legger videre til grunn at det på 1950- og 60-tallet ble benyttet som straff at barna ble sendt på rommet og måtte oppholde seg der. Noen ganger hadde dette karakter av utestenging fra fellesskapet, noe Granskingsutvalget ser på som klart kritikkverdig. Granskingsutvalget legger videre til grunn at husarrest var en vanlig avstraffelsesmetode i den perioden styrer nr. 3 var ansatt. Granskingsutvalget mener at husarrest innenfor rimelighetens grenser er akseptabelt, iallfall etter den tids tankegang, men mener allikevel at husarresten ofte var uforholdsmessig lang i forhold til det barna hadde gjort. Utvalget påpeker for eksempel at man kunne få inntil 14 dagers husarrest for å komme for sent hjem til middag. Utvalget mener at bruk av husarrest i slik utstrekning er klart kritikkverdig. Utstøting, ugrunnet forskjellsbehandling og andre former for psykisk press, synes å ha vært en form for adferdsregulerende og avstraffende metode, i store deler av den perioden utvalget har gransket. Dette synes å ha preget både perioden til styrer nr. 1 og perioden til styrer nr. 3. Utvalget viser til at tre jenter, som har vært ved barnehjemmet i tre forskjellige perioder, uavhengig av hverandre har forklart seg om forskjellige former for utstøting fra styrernes side. Granskingsutvalget ser klare fellestrekk i disse forklaringene, og det står heller ikke i klar motstrid til den jenten som har forklart at hun i all hovedsak hadde det bra ved barnehjemmet. Også hun har gitt uttrykk for at det var noen av barna som ikke hadde det bra, selv om hun ikke synes å ha opplevd så klart at noen av barna ble direkte utstøtt.
Granskingsutvalget vurderer utstøtingen og det psykiske presset som flere av barna ble utsatt for, som et klart overgrep mot barna. Styrer nr. 3 synes å ha regulert adferden til barna med dels å ta dem inn i varmen og dels støte dem ut fra «det gode selskap». Granskingsutvalget ser på denne typen avstraffelse som svært alvorlig. Granskingsutvalget finner det godtgjort at noen av barna har hatt store psykiske problemer i ettertid på grunn av dette. 7.13 Seksuelle overgrep Ingen av barna som Granskingsutvalget har intervjuet, har opplevd seksuelle overgrep fra noen av de ansatte ved institusjonen, eller fra noen av de andre barna. En jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har imidlertid forklart at hun ble utsatt for et overgrep, en sommer hun var sendt alene til en gård i Sogn og Fjordane. På denne gården bodde det en voksen sønn, trolig rundt 30 år gammel. Jenten husker at denne mannen en gang hadde kommet opp i sengen hennes, og lå der helt naken da hun våknet. Hun kan i dag ikke huske at han der gjorde noe mer enn å være naken i sengen. Ved en anledning da mannen skulle lære henne å kjøre bil, opplevde hun imidlertid at han benyttet anledningen til å ta på henne/beføle henne. Så langt hun husker, så skjedde dette ikke under klærne. Hun oppfattet det imidlertid som ekkelt, blant annet fordi han ikke var «hennes type». En ansatt på siste halvdel av 1970-tallet har forklart at hun aldri har oppdaget overgrep fra noen av de voksnes side mot barna. En gang fikk hun imidlertid en viss foranledning til å være mer på vakt. En av de eldste guttene «tuklet» med en mindre jentene. Med dette mener den ansatte at de fikk en viss antakelse eller formening om at han antastet jentene. Hun er usikker på om dette skjedde ved beføling eller på annen måte. Jenten opplevde det som ekkelt og ubehagelig. Hun er imidlertid ganske sikker på at det ikke var noen mer alvorlige overgrep som hadde skjedd. Etter dette var de ansatte litt mer på vakt. Etter det den ansatte kan huske, kom mistanken om antastingen opp rundt 1980. Styrer nr. 6 har forklart at hun ikke har kjennskap til seksuelle overgrep fra ansatte mot barn eller mellom barna. Hun har imidlertid kjennskap til at det ble begått seksuelle overgrep mot Anna Jebsens Minde 109 barn som var ved barnehjemmet, men fra personer utenfor barnehjemmet. Overgrepene skjedde ikke på barnehjemmet eller i tilknytning til dette. I ettertid har hun også fått kjennskap til at to jenter ble misbrukt hjemme. Den gang hadde hun mistanke om at noe var galt, men ikke at det var tale om seksuelle overgrep. Det var en fjern tanke den gangen. Hun forsøkte å få frem hva som var galt, men greide det ikke. I ettertid fikk hun vite at samboeren til barnas mor hadde utsatt jentene for alvorlige seksuelle overgrep, og at han var dømt til en lengre fengselsstraff for dette. Han hadde truet barna til ikke å si noe. Det var barnas mor som hadde meldt fra til barnevernet og politiet, da hun hadde fått kjennskap til at samboeren forgrep seg mot barna. Styreren har hatt kontakt med et av barna i ettertid, og har blitt fortalt at jentene aldri ville ha fortalt noe til henne om de seksuelle overgrepene, fordi de følte så stor frykt for overgriperen. Vurdert i ettertid mener styreren at hun gjorde så godt hun kunne ut fra sine forutsetninger den gang, og at hun ikke kan klandres for at hun ikke avdekket at jentene ble utsatt for overgrep. Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke har skjedd seksuelle overgrep fra voksne mot barn på barnehjemmet. Granskingsutvalget finner heller ikke å kunne legge til grunn at det har skjedd seksuelle overgrep mellom barna. Som beskrevet ovenfor, har en ansatt omkring 1980 hatt mistanke om at en gutt antastet en jente, men Granskingsutvalget finner ikke grunnlag for å si at det har skjedd noe mer alvorlig. Granskingsutvalget legger endelig til grunn at noen av barna har vært utsatt for seksuelle overgrep uten tilknytning til barnehjemmet. Granskingsutvalget vil karakterisere det som en jente opplevde, mens hun var sendt til en gård i Sogn og Fjordane, som et overgrep, blant annet hensett til den store aldersforskjellen og den situasjonen som hun var i. Barnehjemmet kan ikke lastes direkte for det som skjedde, men som utvalget vil komme tilbake til nedenfor, så var det en lite betryggende ordning å sende barn rundt på gårder i sommerferiene. De overgrep som er beskrevet fra siste halvdel av 1970-tallet, var overgrep som muligens kunne ha vært oppdaget av personalet ved barnehjemmet, men Granskingsutvalget finner at de ansatte ikke kunne gjort mer for å avklare om det hadde forekommet overgrep.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?