RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

130 Barnehjemmet i Sandviken selvsagt ha anledning til å uttale seg. Jeg kan tenke meg først å få en personlig konferanse med henne.» I styrets protokoll for møtet 09.05.69 er det protokollert følgende: «Referat av innkomne skriv. Det ble referert en del klager over forholdene ved barnehjemmet. Bestyrerinnen som møtte under denne sak, ga en orientering om forholdene. Formannen refererte også sitt brev av 30. april d.å. til den tidligere assistent hvor han også hadde bedt om en samtale med vedkommende. Saken ble i det hele inngående drøftet.» I protokollen for møtet 16.09.69 er det skrevet at styret samtalte om skifte av styrer for hjemmet etter at styreren hadde sagt opp. Det ble nevnt noen gode annonseorganer for en slik sak. Imidlertid var barnehjemmets fremtid for tiden så uviss at man fant å måtte utsette saken inntil departementets barneverninspektør hadde besøkt Bergen samme høst. I møteprotokollen for 04.11.69 er det opplyst at barneverninspektøren hadde besøkt hjemmet 12.10.69. Det står ikke noe i referatet om hvorvidt saken vedrørende styreren ble tatt opp med barneverninspektøren. I barnehjemmets arkiv er det også funnet et brev datert 12.01.70, fra den da avgåtte barnepleieren, til styret for barnehjemmet. Brevet lyder slik: «Da jeg hører at [styreren] fremdeles er bestyrerinne ved Sandviken barnehjem må jeg si det forundrer meg meget. Jeg vil herved ta meg den frihet å spørre styret om Dere synes frøken [styreren] er kompetent til å fungere som «mor» for små barn? Da jeg før både muntlig og skriftlig har gitt styret beskjed om forholdene på barnehjemmet, behøver jeg ikke gjenta det, men jeg kan ikke forstå at styrets medlemmer kan ha samvittighet til at små uskyldige barn må ha det så vondt både fysisk og psykisk. Blir ikke dette ordnet snarest vil jeg gjøre andre instanser kjent med forholdene, for jeg har ikke samvittighet til at barn blir behandlet på en slik måte.» Brevet ble behandlet i styremøte 26.01.70. Det fremgår av møteprotokollen at brevet ble gjort kjent for styremedlemmene, og det ble lagt frem en kladd til svarbrev som ble godtatt av styret. Kladden til svarbrevet lød slik: «Styret for Barnehjemmet i Sandviken har mottatt Deres brev, datert 12. januar, og vi kan gi Dem den opplysning at [styreren] har sagt opp, og reiser så snart ny styrerinne kan overta stillingen. Da formannen […] er syk, kommer svaret noe sent.» Av en avisannonse fra februar 1970 fremgår det at barnehjemmet søkte etter styrer «snarest». Etter det Granskingsutvalget har kunnet bringe på det rene, ble det imidlertid ikke ansatt noen ny styrer. Denne våren 1970 ble barnehjemmet besluttet nedlagt, og styreren fortsatte i stillingen frem til barnehjemmet ble stengt sommeren 1970. I intervju hos Granskingsutvalget har fylkesmannens barnevernsekretær forklart at hun ikke var kjent med overgrep mot noen av barna, og at hun heller ikke har hørt noe om dette i ettertid. Det er ikke funnet noe i barnevernsnemndas protokoll om saken vedrørende styreren. Granskingsutvalget har intervjuet den som ifølge barnevernsnemndas protokoll var tilsynsfører for perioden 1968–71, men hun kan i dag ikke huske at hun førte tilsyn med denne institusjonen, og mener at hun på denne tiden kan ha blitt fritatt for vervet som tilsynsfører. Granskingsutvalget legger til grunn at det har skjedd fysiske overgrep ved barnehjemmet, og at det er styreren som har stått for dette. Avstraffelsene synes å ha foregått i hele den perioden utvalget har gransket. Barnas forklaringer varierer riktignok en del på dette punktet, men utvalget fester lit til dem som har forklart at de ble straffet fysisk. En forklaring på at barna husker forskjellig, kan være at barna ble behandlet forskjellig. Forklaringene til barna om sier at de ble slått, styrkes for øvrig i noen grad av forklaringene til de ansatte, og styremedlemmets notat som er gjengitt ovenfor. Granskingsutvalget er kritisk til den måten styret for institusjonen håndterte saken på, da tre ansatte gjorde et styremedlem kjent med at styreren bl.a. slo barna. Notatet tyder på at påstandene i utgangspunktet ble tatt alvorlig, men dokumentasjonen for øvrig viser etter Granskingsutvalgets oppfatning, at den videre oppfølging av saken var svært mangelfull. Styreren ble i stillingen halvannet år etter at opplysningene ble kjent for styret, til tross for at styreren sa opp sin stilling. Det er heller ikke holdepunkter for at anklagene mot styreren ble rapportert videre til tilsynsmyndighetene, eller at forholdene ble meldt til politiet.
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av barna eller de ansatte som Granskingsutvalget har intervjuet, har hatt kjennskap til eller mistanke om seksuelle overgrep fra ansatte mot barn på barnehjemmet. En jente har forklart at en venninne av henne har fortalt i voksen alder at hennes stefar misbrukte henne seksuelt, når han var på besøk på barnehjemmet. Disse overgrepene skal ha skjedd i bestestuen. Granskingsutvalget legger til grunn at barna ved barnehjemmet ikke ble utsatt for seksuelle overgrep fra noen av de ansatte eller fra andre barn. Når det gjelder overgrepene som skal ha vært gjort av stefaren til en av jentene, kjenner ikke Granskingsutvalget de nærmere omstendighetene. Det er således ikke grunnlag for å ta stilling til om personalet ved barnehjemmet kan lastes for det som skjedde. 8.14 Følelsesmessig omsorg, nærhet og tilknytning Det fremgår av dialogen gjengitt i jubileumsskriftet fra 1979, at forfatteren spurte styreren hvordan hennes utdannelse ved Statens barnevernskole kom henne til nytte. På dette svarte hun: «Jeg hadde da fått en utdannelse som barnevernpedagog og fått inn mye teori blant annet om den sosiale utvikling i følelseslivet og forståelsen av de faktorer som spiller inn når det gjelder sosial vekst. Det var viktig med kyndig innsikt i barnas følelsesmessige problemer, og at vi skulle fare varsomt frem, så de positive egenskapene kunne få ro til å vokse.» På spørsmål om hvor de hadde kosestunder, opplyste hun at dagligstuen var kosestuen deres, med kamin, piano, radio, småbord, smålamper og «proppfulle bokhyller». På spørsmål om hun hadde hatt mange problembarn i flokken, opplyste hun at når det var problembarn, så var det slike som ble flyttet på to eller tre steder før de kom til Sandviken barnehjem i 8–10 års alderen. Kontaktbruddene hadde skapt konflikter og problemer i følelseslivet, og gjort dem til avvikere. Hun hadde da alltid pleid å rådføre seg med barnehjemslegen og skolepsykologen. Hun måtte sette seg inn i hele deres livssituasjon og forsøke å finne frem til årsakene til problemoppførselen. Problemene var mest fremtredende i pubertetsårene. Det var Barnehjemmet i Sandviken 131 nødvendig å ta tiden til hjelp, for å unngå at det ble kontaktbrudd mellom henne og den unge piken. På spørsmål om hvilke utveier de hadde å gripe til, opplyste hun at en tid borte fra hjemmet ofte hadde vært til god hjelp, for eksempel et kurs på folkehøyskole. En jente som var ved barnehjemmet omkring midten av 1950-tallet, beskriver at det var «ingen omsorg» ved barnehjemmet. «Det var bare trist.» Dette hang dels sammen med de fysiske avstraffelsene hun ble utsatt for, men også ellers var det mangel på omsorg. Det var overhodet ikke grunnlag for å akseptere eller forstå det som styreren gjorde overfor barna, slik jenten vurderer det. Hun husker for eksempel at styreren flere ganger sa at «tårene kan du gjemme til du gifter deg». Selv om denne jentens helhetsbilde er at det ikke var noen omsorg, har hun også beskrevet noen forhold som isolert sett var positive. Hun har således beskrevet en av de ansatte som en person som barna kunne gå til, dersom de følte seg triste eller var lei seg. Hun sluttet i stillingen etter en tid. Ifølge jenten var det stor forskjell på denne ansatte og styreren, og hun tror at de ikke hadde et godt og tillitsfullt arbeidsforhold seg imellom. Det kunne for eksempel skje at den ansatte kunne komme og trøste barna etter at styreren hadde kjeftet på dem. Av andre minner som isolert sett var gode, har jenten nevnt at fødselsdager ble markert med at de fikk en skål med frukt på sengen og et flagg på plassen sin i spisesalen. Det ble ikke arrangert fødselsdagsbesøk der klassevenninner eller andre gjester ble invitert. Hun tror ikke det var så vanlig på den tiden heller. Når det gjelder kontakt med familie, har denne jenten forklart at foreldre til barn noen ganger kom på besøk på barnehjemmet. Besøkene ble gjennomført i bestestuen, som var fint møblert. Dette kunne noen ganger virke fremmed og uvanlig, fordi barna ellers aldri fikk være der. Noen av foreldrene hadde alkoholproblemer, og hun husker at noen av barna ble ertet når de fikk besøk av foreldrene sine. De kunne for eksempel si «nå kommer fylliken». Hun vet ikke om noen av de ansatte overhørte dette. En jente som var på barnehjemmet i siste halvdel av 1950-tallet, har forklart at barna som bodde ved barnehjemmet, ikke fikk kjærlighet eller nær omsorg. Dersom noen av barna var lei seg, følte seg triste eller hadde behov for trøst, så var dette noe de måtte ordne opp i selv. Denne jenten var mye plaget med migrene. Hun fikk da medisinering, og fikk legge seg i sengen. Det kunne også hende at noen av de
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129: En tredje jente, som også var der
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?