RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

seg guttene på båttur og viste dem Ulvsnesøy, og
styreren skal da ha sagt «er det slik dere vil ha
det?». Gutten opplevde at en av de andre guttene
ble sendt dit, noe som skapte frykt blant de øvrige
guttene. Også andre gutter har forklart at de
følte truslene om å bli sendt bort som reelle, siden
de opplevde at noen faktisk ble sendt til andre
institusjoner som de oppfattet som verre enn
guttehjemmet.
Granskingsutvalget har fått beskrevet mange
tilfeller av fysisk maktbruk fra lærernes side. For
eksempel har noen gutter forklart at lærerne
kunne slå guttene over fingrene med pekestokken.
Et annet eksempel er en lærer som ved en
anledning kastet et stort og tungt nøkkelknippe i
ansiktet på en gutt i klassesituasjonen. Gutten
begynte å blø kraftig. Vedkommende gutt er intervjuet
av utvalget, og har i dag arr i pannen etter
hendelsen. Episoden skal ha skjedd på første
halvdel av 1960-tallet. Også noen andre gutter
har forklart at de ble slått med nøkkelknipper, eller
at de fikk kastet slike på seg.
Beskrivelsene av fysiske avstraffelser varierer
en hel del i de forklaringene som guttene har gitt
til Granskingsutvalget. Noen beskriver mer moderat
maktbruk som det å bli tatt i ørene, dradd i
håret eller å bli knepet i nakken, men uten at de
vil beskrive den fysiske maktbruken som vold.
Beskrivelsene går dessuten ut på at det var store
individuelle forskjeller mellom lærerne – fra dem
som aldri slo eller brukte annen fysisk makt, til
dem som kunne være svært hardhendte.
En straffemetode som er beskrevet av mange,
er innestenging på rommet. Noen har også beskrevet
innelåsing i kott og lignende. Et eksempel
på dette er en gutt som har forklart at han ble
innestengt i et kott som de kalte for «Ålegården».
Bakgrunnen var at han hadde knust en rute. Kottet
var så trangt at han ikke kunne sitte, men
bare stå rett opp og ned. Han ble stående der flere
timer, og fikk «fryktelig angst og kvelningsfornemmelser»,
etter det han har forklart. Da døren
endelig ble åpnet, stupte han rett i gulvet.
Nektelse av goder ble også brukt som straffereaksjon.
Dette kunne for eksempel være nekting
av måltider eller nekting av å bli med på båttur.
Mange av guttene har beskrevet regimet på
guttehjemmet som svært autoritært, særlig i perioden
frem til 1970. Det ble fra styreren og flere
av lærerne lagt vekt på lydighet, disiplin og strenge
regler. Opposisjon ble ikke tålt. Dagliglivet
var preget av militær orden, bl.a. med oppstillinger
og marsjering på rekke. Guttene hadde sine
faste plasser i rekken og i matsalen, basert på alder.
Under måltidene skulle det være helt stille,
etter det mange har forklart. De daglige rutinene
Bergens guttehjem, Garnes 177
var i høy grad styrt av klokken, og når styreren
blåste i fløyten, måtte alle guttene innfine seg
straks. Som eksempel på den strenge disiplinen,
kan nevnes at om søndagene måtte guttene sitte
helt stille i bestestuen og høre på radiooverføringen
av gudstjenesten. Den som ikke satt helt stille,
kunne bli straffet for eksempel med å bli nektet
middag.
De ansatte som er intervjuet fra perioden før
1970, har i hovedsak forklart at de ikke kjente til
at ansatte slo barna. En lærer fra tidlig på 1960tallet
har opplyst at han ikke har vært vitne til at
styreren slo guttene. Av og til var det nødvendig
å skjenne på guttene, men læreren kan ikke huske
at det var nødvendig å holde dem eller å ta
dem i ørene. Hva styreren eventuelt gjorde med
guttene i den tiden han hadde ansvaret for dem,
har læreren ikke kjennskap til. Han har imidlertid
forklart at han i dag ikke kan huske at noen
av guttene fortalte ham at de ble slått av styreren.
En lærer fra omkring midten av 1960-tallet har
forklart at han reagerte på styrerens autoritære
stil. Mye var preget av oppstilling og «ordnung
muss sein», men han verken så eller hørte om fysiske
overgrep fra styrerens side. Han så imidlertid
det han har beskrevet som «fysisk tilrettevisning».
For eksempel dersom guttene slåss, kunne
det være nødvendig å skille dem. Styreren kunne
da ta tak i guttene for å få dem skilt. Læreren kunne
også noen ganger selv bruke «fysisk tilrettevisning».
Han kunne således ta noen av guttene i nakken
og føre dem bort dersom det var nødvendig.
Dette var noe han så at også styreren gjorde. Han
så imidlertid aldri at styreren slo guttene i ansiktet,
at han benyttet pekestokk, linjal, nøkkelknippe
eller andre gjenstander til å slå guttene med.
Læreren har videre forklart at han ikke kan huske
at noen av guttene ble nektet mat, at de ble innelåst
på rommet eller på annen måte ble straffet.
Noen gutter har opplyst at posten ble åpnet
og sensurert, og at innholdet i pakker kunne bli
tatt fra guttene og eventuelt delt ut til andre.
Granskingsutvalget har også funnet et brev som
tyder på at en gutt har beskyldt styrer nr. 1 for å
ha «inndratt» gaver. I brev til styreren datert
28.01.60, heter det:
«Tillater mig å be dem om å opplyse mig om
[………] fikk den pakken til sin fødselsdag 14/4
59. Pakken var sent herfra 23/3 59. Spørsmålet er,
har […….] fått denne pakke med innhold eller
ikke. Eller har han fått utlevert delvis af innholdet,
eller har han ikke fått noget af det hele. Kunde
også have interesse at vite om han har mottatt det
øvrige som medfulte med Testamentet Julen 1958
som var sent ham via Furuheim. Svarporto vedlægges.»