RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

212 Jacob R. Olsens barnehjem oden utvalget har gransket. I stedet for å avvikle institusjonen, begynte styret å diskutere muligheten for ombygging av hjemmet. Planene med ombygning av hjemmet synes for alvor å ha kommet i gang i 1964. Både planleggingen og selve ombyggingen tok mye tid, og kostet dessuten mye mer enn opprinnelig forutsatt. Arbeidet synes å ha blitt ferdig først omkring årsskiftet 1968/69. I en periode på 1960-tallet var det en egen barnehage ved barnehjemmet. Hordaland fylkeskommune overtok det økonomiske ansvaret for driften av barnehjemmet fra 01.01.80. I desember samme år, besluttet imidlertid Hordaland fylkeskommune å nedlegge barnehjemmet. En vesentlig grunn til dette var at de bygningsmessige forhold ikke var tilfredsstillende. Antallet barn ble gradvis redusert i løpet av den perioden utvalget har gransket. I følge styreprotokollen var det i 1955 et gjennomsnitt på 41 barn ved barnehjemmet. I 1956 var det 36 barn der, og i årene 1957–1959 var det i gjennomsnitt 31–32 barn der. I 1960 var det 27 barn, hvorav 25 var plassert av barnevernsnemnda. I 1961 var barnetallet steget til 33 barn, hvorav 31 fra barnevernet. I løpet av store deler av 1960-tallet synes barnetallet å ha lagt på omkring 30 barn. Etter den beskrevne ombygningen, var det to avdelinger med 12 barn på hver. Dette synes også å ha vært barnetallet frem mot midten av 1970-tallet. I 1974 var barnetallet imidlertid sunket til 16 barn. I løpet av siste halvdel av 1970-tallet, synes barnetallet jevnt over å ha vært 15–20 barn. 13.3 Godkjenning av institusjonen Spørsmålet om godkjenning av institusjonen synes først å ha kommet opp i forbindelse med ombygningsplanene på 1960-tallet. I forbindelse med denne ombygningen var både fylkesmannens barnevernsekretær og departementets barneverninspektør inne i bildet. Det går frem av styrets protokoll at ombygnings-planene blant annet ble diskutert med disse. Av styrets protokoll fra møtet 23.09.67, går det frem at en ansatt ved barnevernkontoret i Bergen, skal ha ment at det ikke var nødvendig med noen formell godkjenning fra barnevernsnemnda for ombygning og modernisering av barnehjemmet, «da dette bare var en forbedring». I følge den ansatte skulle det være tilstrekkelig med en «muntlig godkjenning». I møteprotokollen for 12.10.67 går det imidlertid frem at et styremedlem gjorde oppmerksom på at planene for ombygging måtte godkjennes av nemnda. Granskingsutvalget har ikke funnet noe i barnevernsnemndas protokoll om godkjenning av ombygningen, men det er sannsynlig at slik godkjenning ble gitt av departementet. Fylkesmannens barnevernsekretær har opplyst i intervju hos Granskingsutvalget at sosialdepartementet godkjente institusjonen med et antall barn på 24, i alderen 0–16 år, fordelt på to avskilte avdelinger i første og andre etasje av bygningen. Granskingsutvalget har ikke opplysninger om at det fantes noen plan som var godkjent, slik barnehjemsforskriften krevde. Det er tvilsomt om barnehjemmets statutter, som var skrevet med tanke på at hjemmet skulle være for tuberkulosetruede barn, tilfredsstilte barnehjemsforskriftens krav. Granskingsutvalget legger til grunn at selve institusjonen var godkjent, men at det sannsynligvis ikke var godkjent plan i samsvar med barnehjemsforskriftens krav. 13.4 Bygning og bygningsstandard Som nevnt innledningsvis var bygget de første årene preget av at det var store saler. En ansatt fra første halvdel av 1960-tallet har for eksempel opplyst at det var sovesaler, men at disse var delt opp i båser for å gjøre salene mindre. Dette var gjort i form av halvvegger. Bygningene var preget av at institusjonen i sin tid var opprettet for tuberkulosetruede barn, og det var derfor om og gjøre å ha mest mulig luft rundt barna. Det var derfor store rom og høyt under taket. Denne utformingen av rommene gjaldt både sovesaler og andre rom. I følge den ansatte var et samtaleemne blant personalet at det var tungt å arbeide under disse forholdene. Det oppstod også lett mye uro blant barna. Personalet så at der var behov for å bygge om huset. Bygget var tungdrevet, noe som gikk utover den tiden de hadde til rådighet for å ta seg av barna. Det ble for eksempel mye trappegåing. I den tiden den nevnte ansatte var ved barnehjemmet, forelå det planer om å utnytte tomten på en annen måte. Tanken var å bygge små enheter, og å bruke den store bygningen som administrasjonsbygg og barnehage for barn ved institusjonen og barna i nærområdet. Når det gjelder selve vedlikeholdet av bygningen har denne ansatte beskrevet det som «relativt bra». Hun har beskrevet et oppholds rom med TV og vanlige stuemøbler som «relativt koselig». Ellers i huset kunne det være mer «stramt og rett opp og ned». I barnas lekesal var det laget til små
kroker ved hjelp av halvvegger. Disse krokene var tilpasset forskjellige alderstrinn. Det var felles spisesal for alle barna. I møte 09.09.65 behandlet Bergen barnevernsnemnd et brev av 13.07.65 fra formannen i styret for barnehjemmet. I brevet het det blant annet: «Jacob R. Olsens barnehjem er i dag en gammeldags og uhensiktsmessig institusjon, som verken teknisk eller miljømessig tilfredsstiller de krav som må stilles til et barnehjem. Blant annet er enheten altfor stor og bygningen tungvint. Det har da også vist seg at det under disse forhold er vanskelig å få personalet til å stanse. Derimot har pågangen med hensyn til barna vært stor. I samråd med arkitekter og departementet, har en kommet til at hjemmet må deles i to enheter, en i første etasje og en i andre etasje, som hver for seg bør fungere mest mulig selvstendig.» Styret behandlet ombyggingssaken blant annet på møte 09.05.66. I følge protokollen forelå det da to alternativer: Departementet hadde foreslått å bygge et kombinert spedbarns- og barnehjem, mens kommunen ønsket et barnehjem fra 3 års alderen og oppover, «og med så stort antall barn som mulig». I Sosialdepartementets brev av 28.10.65, til styret for barnehjemmet, fremgår blant annet at departementet er var enig i at barnehjemmet bygningsmessig var «for stort og derfor lite tidsmessig». Det var ikke mulig for personalet «å skape den hjemlige atmosfære en tar sikte på i våre barneheimer, når huset er så stort og barnegruppen så stor som ved denne barneheimen». Departementet støttet derfor styret i dets arbeid for en omlegging av barnehjemmet. Departementet kom videre med noen forslag om hvordan etasjene burde innredes. Til slutt i brevet heter det: «Dersom ombyggingen blir lagt opp på grunnlag av det forslag departementets konsulent har utarbeidet og etter foran nevnte retningslinjer, skulle Jacob R. Olsens barnehjem igjen kunne tilfredsstille tidens krav til en god barneheim, og samtidig fortsatt arbeide innenfor den rammen som er trukket opp i legatets vedtekter.» I møte 29.12.66 ble ombygningsplanene diskutert i styret for barnehjemmet. Første etasje skulle være for småbarn/spedbarn, til sammen 12 barn. Kjøkkenet skulle moderniseres og avdeles, slik at det ble plass til et «melkekjøkken», for tilberedning av melk og mat til spedbarna. I flukt med kjøkkenet skulle det komme først et spiserom og deretter et stort soverom for 6 barn. Det skulle dessuten være to soverom med plass til 3 Jacob R. Olsens barnehjem 213 barn på hvert av rommene. Det skulle videre være en avdelingsleders leilighet, et kontor, et besøksrom, et baderom med badekar, et stellerom og garderobe. Andre etasje skulle være for større barn, maksimum 12. Etasjen skulle blant annet inneholde avdelingsleders leilighet, soverom for barna og to avdelinger med bad, dusj og wc, for henholdsvis gutter og jenter. I tredje etasje skulle det være leilighet for styrern, stue, soverom og kombinert tekjøkken og spisebord. Dessuten skulle det være stue og soverom for betjeningen. Disse planene ble justert noe på senere møter, men Granskingsutvalget går ikke nærmere inn på detaljene i dette. Ombygningsarbeidene viste seg å bli langt dyrere enn opprinnelig forutsatt. Arkitektens overslag i 1964 var på kr 190 000,–. Dette anslaget ble oppjustert flere ganger i løpet av den tiden det tok å planlegge og å gjennomføre ombygningen. I styreprotokollen for møte 27.10.68 er det opplyst at ombygningen og moderniseringen ville komme på ca. kr 950 000,–. En ansatt fra omkring 1970 har beskrevet bygningen som «grei nok». Den ansatte har blant annet beskrevet et «koselig lekerom» og en stor hage. Huset var imidlertid for stort, og kunne nok virke overveldende på barna, i følge den ansatte. En styrer på første halvdel av 1970-tallet har beskrevet bygningen som «stor og institusjonspreget». Inventaret hadde 50-talls preg. Mye var brunt og grått på farge. Institusjonen bar etter hans oppfatning preg av å være fattigslig. Det var ikke noe ekstra. De sanitære forhold og tekniske ting fungerte imidlertid. Det første året han kom som styrer, var det om vinteren en del rotteplager. Det ble imidlertid foretatt utgraving rundt grunnmurene, slik at rotteplagene forsvant. I løpet av den perioden ble det også utført noen andre oppussinger og utbedringer. De laget blant annet møbler av sponplater og skumplast. Dette for at det skulle bli så billig som mulig. En styrer fra siste halvdel av 1970-tallet har forklart at hun i dag ikke husker så mange detaljer om rominndelingen ved barnehjemmet, men at det i første etasje blant annet var lekestue, flere soverom, kjøkken felles for begge avdelinger og spiserom. Hver avdeling spiste hver for seg. Barna sov stort sett på firmannsrom, etter det hun kan huske i dag. De tre største jentene hadde imidlertid enerom/hybel på loftet. Dette var rom som tidligere var brukt som hybler for personalet. Bygningen var ellers preget av at det var høyt under taket, og at det var nedslitt. Personalet pusset opp på dugnad. Barnehjemmet skulle leg-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?