RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

216 Jacob R. Olsens barnehjem «Lønnsforholdene for den underordnede betjening ligger under det som betales andre steder, og betjeningen har stadig vekslet. Huset er stort, tungvint og lite oversiktlig, og krever stor betjening.» Det fremgår av styrets protokoll at det i årene 1955–59 var en betjening på 10–12 ansatte. Det fremgår ikke av styreprotokollen hvilke stillingsbetegnelser de forskjellige ansatte hadde. Granskingsutvalget har intervjuet en person som var ansatt som hushjelp på midten av 1950tallet. Hun har forklart til Granskingsutvalget at det, i løpet av den perioden hun var ansatt, kom en assisterende styrer som var utdannet diakonisse. Hushjelpen har forklart at hennes arbeid bestod i å stelle barna, dvs. de av barna som var i aldersspennet 1–5 år gamle. Det var to kvinner til som hadde ansvar for å ta seg av disse barna. Blant betjeningen var det også en kokk, en syerske og en som vasket barnas klær. Styreprotokollen viser at kokken og syersken var ansatt i en årrekke ved barnehjemmet, og i store deler av den perioden utvalget har gransket. Den tidligere nevnte diakonissen som kom til barnehjemmet i 1957, har forklart at hun var avdelingsleder for en avdeling med 16 barn i alderen fra 3–7 år. I tillegg var det en avdeling for de minste barna, dvs. fra spedbarnsalder og opp til 3 år. Til sammen kan det ha vært 10–12 barn ved denne avdelingen. Dessuten var det en avdeling med skolebarn, 12–13 barn. Diakonissen har beskrevet arbeidspresset for de som arbeidet ved barnehjemmet som stort. En som var ansatt som styrerassistent tidlig på 1960-tallet, har forklart at hun ikke var tilknyttet noen bestemt avdeling ved barnehjemmet, men de hadde for eksempel barnepleiere som hadde ansvaret for de yngste barna. På spørsmål om det var nok bemanning ved barnehjemmet, har denne ansatte opplyst at «det var helt sikkert ikke for mye». Av styrets protokoll for møte 08.11.63, fremgår det at institusjonens økonomiske stilling hadde utviklet seg positivt på grunn av barnevernsnemndas forhøyelse av forpleiningsprisen. Styreformannen mente at den bedrede økonomien i første rekke måtte nyttes til regulering av lønnsforholdene, slik at man kunne få bedre kvalifisert hjelp, og derved avlaste styreren «hennes svære arbeidspress». Det fremgår av styreprotokollen at det på denne tiden var ansatt to assistenter ved barnehjemmet. I styre møte 21.11.66 ble det lagt frem et forslag til nye lønnssatser i samsvar med kommunens regulativ, noe som innebar høyere lønn enn det de ansatte hadde hatt tidligere. Det var på denne tiden 12 ansatte: styrer, en assistent, en barnepleierske, en barnehagelærerinne, tre barnetanter, en barneonkel, en kokke, en sydame og to vaskehjelper. Ifølge styrets protokoll fra møte 27.08.68, hadde fylkesmannens barnevernsekretær gitt uttrykk for at assistentene måtte ha barnevernsutdanning. Fra siste halvedel av 1960-tallet og ut den perioden utvalget har gransket, hadde assistentene funksjon som avdelingsledere ved barnehjemmet, en for første etasje og en for andre etasje. Det fremgår av styreprotokollen at barnehjemmet på slutten av 1960-tallet hadde problemer med å få ansatt avdelingsledere med barnevernfaglig utdanning. I møte 08.11.68 la styret til grunn at barnepleierutdanning ikke var tilstrekkelig, og at man ville forsøke å få avdelingslederne med bedre utdanning etter ombyggingen av barnehjemmet. I møte 14.07.69 vedtok styret å ansette en person som avdelingsleder, til tross for at hun ikke hadde Norges kommunal- og sosialskole, slik departementet ønsket at avdelingslederne skulle ha. Det hadde bare kommet inn tre søknader, og ingen av søkerne hadde barnevernfaglig utdanning. På denne bakgrunnen tok styret ved ansettelsen forbehold om departementets godkjenning. Det fremgår av protokollen at det på denne tiden var noen utskiftninger blant avdelingslederne, og at styret også etter ombygningen hadde problemer med å skaffe kvalifiserte folk til avdelingslederstillingene. Det var også gjennomtrekk blant praktikantene. I følge referat fra møtet 21.10.69, hadde departementets barneverninspektør gitt uttrykk for at det burde være flere ansatte, da særlig ved avdelingen i første etasje, da det stadig var skifte av praktikanter. Det burde være en til med barnehagelærerutdanning, som kunne alternere avdelingslederen. Styret besluttet å avertere etter barnehagelærer, og når denne var blitt ansatt, skulle det være en praktikant mindre ved denne avdelingen. I april 1970 var de to avdelingslederstillingene fortsatt ikke besatt av barnevernpedagoger. I møteprotokollen for møte 14.05.1970, fremgår det imidlertid at det hadde meldt seg to søkere med eksamen fra Norges kommunal- og sosialskole, barnevernlinjen. De to søkerne ble ansatt i stillingene. Per 31.01.71 var bemanningen slik: I første etasje var det en avdelingsleder, fem barnepleiersker, en hushjelp og to praktikanter. På denne avdelingen hadde det vært tre praktikanter, men den ene hadde sluttet og man ønsket å få stillingen besatt med fast hjelp (ikke praktikant). Ved avdelingen i
andre etasje var det en avdelingsleder, en barnepleierske, to avdelingshjelper, en hushjelp, en praktikant og en sivilarbeider. For øvrig var det ansatt en kokk, en kjøkkenhjelp, en vaskeridame, en sydame og to ekstrahjelper. De sistnevnte hadde ikke tilknytning til noen avdeling. Ifølge styrets protokoll for møte 05.03.73, mente styrer nr. 6 at de ansatte ved barnevernsnemndas kontor i Bergen var så overarbeidet at de ikke hadde tid til å følge opp de barn som ble utskrevet fra barnehjemmet. Barn som ble anbrakt på barnehjemmet ble «glemt», og forble der i årevis til de ble for gamle til å komme i fosterhjem. Styreren mente at dersom det ble ansatt en sosionom ved barnehjemmet, så ville vedkommende blant annet kunne følge opp slike saker. Styret mente at styreren burde skrive til det sentrale barnevernsutvalg og forsøke å få til at barnehjemmet fikk en sosionom på heldagsstilling, som kunne ta en del av saksbehandlernes funksjoner. Sosionomen skulle i tilfellet sortere under barnevernsnemnda og lønnes av den. Saken ble behandlet på ny i møte 30.04.73. Styreformannen, som var lege, sa da at mange av barna hadde psykiske vanskeligheter og at barnehjemmet derfor burde få best mulig ekspertise, slik at barna ble best mulig rustet til å klare seg. Det ville derfor være en stor fordel om barnehjemmet fikk ansatt en kurator (sosionom) i heldagsstilling. Sosialsjefen i Bergen hadde imidlertid opplyst at det var helt utelukket at barnehjemmet kunne få en sosionom avlønnet av barnevernsnemnda, blant annet fordi «da ville de andre barnehjem i Bergen ha samme ordningen». De andre styremedlemmene kunne ikke dele styreformannens syn. De mente at problemene måtte løses ved teamwork mellom barnehjemmets tre barnevernpedagoger og sosionomene ved distriktskontorene. I møte 15.12.73 diskuterte styret den økonomiske situasjonen ved barnehjemmet, og i den forbindelse ble det reist spørsmål om betjeningen var for stor i forhold til barnetallet. Styreren mente at en reduksjon av bemanningen ville gå utover barna, som «for en stor del var sterkt psykisk belastet». Dette temaet var også oppe i møte 14.01.74. Bemanningen var tre barnevernpedagoger, seks barnepleiersker, en miljøarbeider, seks praktikanter, en sivilarbeider, to hushjelper, to på kjøkkenet, en i vaskeriet og en sydame på halv dag. Sosialsjefen syntes at det var «rikelig betjening», og mente at barnevernsnemnda burde gå igjennom budsjettet og behandle bemanningsspørsmålet. Lønnsutgiftene spilte en hovedrolle i budsjettet, og sosialsjefen mente at en burde se på bemanningen «på en nøktern måte». Han gjorde Jacob R. Olsens barnehjem 217 oppmerksom på at døgnprisen på Jacob R. Olsens barnehjem var høy, i forhold til andre barnehjem i Bergen. Styreren la frem forslag til ny bemanningsplan i styremøte den 07.11.75. Granskingsutvalget har intervjuet denne styreren, og hun har blant annet opplyst at det fortsatt var slik at det bare var styreren og de to avdelingslederne som hadde barnevernfaglig utdanning. Om hennes egne arbeidsoppgaver har hun uttalt at hun til tider nærmest var på vakt døgnet rundt. Dette gjaldt den perioden hun bodde der. Etter en tid flyttet hun fra barnehjemmet, men også da kunne hun ofte bli kontaktet per telefon, og dersom det var noe spesielt så kom hun til barnehjemmet. I følge styreren hadde avdelingslederne fast tilstedevakt uten betaling i den tiden de bodde ved barnehjemmet. Da styreren begynte i stillingen, var det bare den ene av avdelingslederne som bodde ved barnehjemmet. Også denne avdelingslederen flyttet ut etter en tid. Tilstedevaktordningen ble etter dette fordelt på flere av de ansatte. I tillegg til tilstedevaktene, som hadde hvilende vakt på nattetid, var det en våken nattevakt ved institusjonen. På spørsmål om det var tilstrekkelig og godt nok kvalifisert personale, har denne styreren opplyst at det ikke var det. Det var i alle fall ikke det vurdert i ettertid, men også den gangen følte hun at de var for få folk. I møte 12.06.78 behandlet styret et forslag fra hjemmets ledelse om å styrke bemanningen ved avdelingen i andre etasje, fortrinnsvis med en barnevernpedagog. Bakgrunnen for forslaget var at klientellet for denne avdelingen var «sterkt belastet», noe som krevde faglig bakgrunn for de ansatte. Styret vedtok å opprette en stilling som barnevernpedagog fra 01.09.78. I styreprotokollen for møte 05.06.79, fremgår det at bemanningen på dette tidspunktet var: en styrer, en barnevernpedagog (avdelingsleder), en førskolelærer (avdelingsleder), fire barnepleiere, seks miljøarbeidere, fire praktikanter, to nattevakter, en kokk, en kjøkkenassistent, to hushjelper, en vaskerihjelp, en halv sydame og en halv regnskapsfører/sekretær. I tillegg kom ekstravakter, vikarer, feriehjelp og tilsynslege. Granskingsutvalget legger til grunn at barnehjemmet i den første delen av den perioden utvalget har gransket, var preget av hjemmets opprinnelige formål om å være en institusjon for tuberkulosetruede barn. Styrerne i den første perioden, og til dels også styrerassistentene, var utdannet diakonisser. I intervjuer har det fremkommet at Jacob R. Olsens barnehjem hadde en avtale med diakonissehjemmet i Oslo, om at dia-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?