RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Noen av de ansatte i den sistnevnte perioden
viste seg å ikke være egnet for stillingene. Slik
Granskingsutvalget vurderer det, ble imidlertid
problemene håndtert på en adekvat måte av ledelsen
ved institusjonen, så snart de ble kjent
med disse.
9.6 Mat og måltider
Granskingsutvalget har ingen informasjon om
hvordan matstellet var i perioden før Bergen
kommune overtok institusjonen i 1971.
Styreren i perioden 1972–74 har forklart til
Granskingsutvalget at det ved etableringen av institusjonen
ble diskutert om det skulle ansettes
en egen kokk. Det ble da besluttet å ikke ansatte
egen kokk, blant annet fordi ungdommene skulle
få tilgang til kjøkkenet. En av de ansatte laget
middag, mens de ansatte og ungdommene samarbeidet
om brødmåltidene. Han fremhevet maten
og måltidene som positiv.
I årsmeldingen for 1972 heter det følgende
om erfaringen med ikke å ha spesiell kokke og
hushjelp:
«Min erfaring er at det er riktig ikke å ha spesiell
kokke og spesiell hushjelp. Elevene våre må aktiviseres,
og nettopp dette er en fin aktivisering. Det er
sannsynlig at mange av våre elever etter oppholdet
her, vil bli overlatt til seg selv. De får her en fin trening
i matlaging, vask og klesstell. Samtidig er matlagingen
og husstellet en fin sosial trening. Elevene
blir dermed delaktige i ansvaret for at ikke bare
den enkelte elev får mat, men også at de andre i
gruppen får dette. Selvsagt blir ikke mattilberedningen
alltid av like høy standard, og heller ikke
blir rensligheten alltid like god når elevene står for
renholdet. Det er heller ikke alltid så lett å få klientene
med. Dette kan en heller ikke vente. Elevene
kan stort sett svært lite om disse gjøremålene når
de kommer til oss. Det kan ofte være en fristelse
for personalet å gjøre arbeidet selv fremfor å streve
med å få klientene med. En forutsetning for at vårt
opplegg skal være vellykket, er imidlertid at man
har kvalifisert personell som har tålmodighet og
innsikt til å veilede klientene i disse gjøremål. Kontakten
mellom personell og elev over oppvaskbenken
er minst like verdifull som den man får om man
sitter sammen i annen gruppevirksomhet».
Det fremgår av et notat datert 01.02.1973, skrevet
av departementets barneverninspektør, at
hun var skeptisk til bl.a. at ingen bestemt ansatt
hadde ansvaret for matlagingen:
«Institusjonen drives ellers på det demokratiske
prinsipp at alle skal gjøre alt og gjøre de samme
Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 141
ting. Man skal ikke ha noen som har ansvar for
matlaging og huset, for sysselsetting osv., alt skal
gå på turnus, og de unge skal delta i ansvaret, lage
mat osv. Vi drøftet dette spørsmål ikke så meget
der, men tok opp spørsmålet om man fikk riktig
kosthold på denne måten, og om det var vanskelig
å gjennomføre dette prinsippet. [………], styreren
som er sykemeldt, var visstnok litt av en kokk,
men allikevel var det klart at det ikke var lett. Da
vi kom var læreren på kjøkkenet med et par av de
unge. Jeg drøftet spørsmålet om personalet og
fordeling av ansvar, kjøkken osv. senere med konsulent
[………] som har ansvaret for det prøveopplegget
man har hatt hittil. Jeg vil ta opp også
noe om dette i brevet til Bergen. Jeg nevnte bl.a.
for [konsulenten] som hevdet at de ikke ville ha
en gammel folkevond kokke fra en annen kommunal
institusjon som ikke ville slippe de unge til.
Det var jeg enig i, men foreslo at vi averterte etter
en miljøarbeider med utdanning fra husmorskole
og husflidskole, den typen vi får som avdelingsassistenter
ved Borre.
Det er mye å si om hva sosialpedagogikk er i
en institusjon, og jeg tror i alle fall det omfatter
bl.a. mange sider av sosial trening som også går
på hyggelige måltider og en noenlunde strukturert
husførsel. [Konsulenten] hadde vondt for å
forstå at dette ikke er noe alle kan, det er også noe
som krever innsikt og utdanning. Også han ble
noe forskrekket da vi fortalte at vi var blitt servert
kaffe der ute, og selv om man hadde alle disse
gjester, fikk vi kaffekoppene satt på bordet uten
skåler f.eks. Personalet bestod av bare unge mennesker
som vel ofte lever på denne måten, men
unge i en institusjon må i alle fall få den sosiale
trening som ligger i å takle alle disse daglige situasjonene
slik folk ellers gjør».
Da driften av ungdomshjemmet kom i gang igjen
i 1975, var det fortsatt ingen egen ansatt kokekyndig.
Matlagingen gikk på omgang blant de
ansatte. Det fremgår av en rapport datert
25.08.1975, skrevet av den daværende styreren,
at de ansatte følte dette som en belastning. De
hadde på dette tidspunktet fremmet forslag om å
få en kokkeutdannet ansatt som miljøarbeider
ved hjemmet. Det var forutsetningen at denne
var villig til å drive miljøarbeid og dra ungdommene
med i matlagingen og lære dem gode kostholdsvaner
osv.
Av en rapport datert 01.09.1976, skrevet av
styreren, fremgår det at det etter bemanningsplanen
skulle være en egen stilling som miljøarbeider
med kokekyndighet. Man hadde imidlertid
ikke lykkes med å få noen kvalifisert ansatt. I en
periode på ni måneder hadde man hatt en mannlig
kokk som midlertidig ansatt. Han hadde ikke
de formelle kvalifikasjonene, og sluttet da han
ikke fikk fast ansettelse av den grunn. Etter styre-