RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

232 Jacob R. Olsens barnehjem utenfor området til barnehjemmet, noe de ikke hadde lov til. En jente som var ved barnehjemmet på 1950tallet og frem til begynnelsen av 1960-tallet, har beskrevet styrer nr. 1 som «en skremmende og fryktinngytende person». Alle, både barn og ansatte, var redd henne. Styreren straffet barna fysisk. Det skjedde for eksempel ofte at barn som hadde tisset på seg om natten, nærmest ble dradd etter ørene av styreren. Hun dro barna til badet mens hun holdt dem i ørene, og barna bar på vått sengetøy. Barna var da nakne, og dette skjedde i påsyn av alle de andre barna. Dette opplevde barna som ble utsatt for det som svært krenkende, etter det jenten har forklart. Hun ble imidlertid ikke utsatt for dette selv. Jenten har for øvrig forklart at hun noen ganger ble revet i ørene slik at hun blødde. Etter det jenten har forklart, var det i hovedsak styrer nr. 1 som stod for de fysiske avstraffelsene. En gang opplevde hun imidlertid å bli straffet på en krenkende måte av en annen ansatt, som hun imidlertid er usikker på hvem var. Bakgrunnen var at hun hadde trøyen ned i skrittet for å lindre smerte på grunn av urinveisinfeksjon. Dette medførte at hun hadde fått urin på trøyen. Da dette ble oppdaget, ble hun dradd i øret og fiket til i alles påsyn. Jenten husker ikke nøyaktig hva som ble sagt, men det var noe om at hun var vemmelig som hadde gjort det hun hadde gjort. Vurdert i dag, så tror jenten at den ansatte mente at det var noe seksuelt ved det at hun hadde tatt trøyen ned i skrittet. Det ble ikke sagt noe direkte om dette den gang, men det ble fremstilt slik at det var noe vemmelig hun hadde gjort. Jenten opplevde krenkelsen hun ble utsatt for ved denne anledningen som verre enn den fysiske straffen. Hun tenker da på at det som ble sagt og gjort, skjedde i de andre barnas påsyn. En jente som var ved barnehjemmet fra midten 1950-tallet og hele 1960-tallet, har også forklart at styrer nr. 1 ofte slo. Jenten kunne bli slått med teppebanker, etter at buksen var trukket ned og genseren opp. Hun ble også noen ganger innesperret. Det hendte også at styrer nr. 1 lugget eller dro barna i ørene. Hun hadde også et nøkkelknippe som hun slo med. Hun husker ikke i dag konkret hvordan styreren slo med nøkkelknippet. Jenten har også forklart seg om en annen ansatt som var ved barnehjemmet på første halvdel av 1960-tallet, og som i 1964 ble ansatt som styrer nr. 2. Denne ansatte slo med teppebanker og også med lærrem. Jenten kunne også bli tatt inn på kontoret til denne ansatte, og måtte der kle av seg for å bli slått på kroppen. Flere ganger ble hun, også av den samme ansatte, kastet inn i fyrrommet og stengt inne. Hun ble der sittende helt naken i fyrrommet til neste dag. Det var mørkt i fyrrommet og hun var veldig redd. Jenten har videre opplyst at hun var sengevæter og også dagvæter. Hun måtte stå i badekaret og ble så spylt med kaldt vann. Hun ble deretter skurt med det hun opplevde som en stålbørste. Det var en svært hard børste. Hun ble skurt fra ryggen og ned, og også i skrittet. Jenten har videre opplyst at hun ble gnidd i ansiktet med det tøyet hun hadde tisset i. Det kunne være sengetøy eller nattøy. En gutt som var ved barnehjemmet på 1950tallet har forklart at styrer nr. 1 knep barna, og at hun «lettet barna opp etter ørene». Han var livredd for styreren. En annen gutt, som også var ved barnehjemmet en kort periode på 1950-tallet, har beskrevet at han ble knepet og revet i håret. En gutt som var ved barnehjemmet i første halvdel av 1960-tallet, har beskrevet styrer nr. 1 som en «skikkelig hissig tyrann». De fysiske avstraffelsene kunne arte seg som at han ble lugget, enten med en hånd eller begge hender, eller at han ble slått med flat hånd i ansiktet. Han husker spesielt at dette skjedde en gang han hadde rømt fra en pianotime. En jente som var ved barnehjemmet i store deler av den perioden utvalget har gransket, har forklart at barna noen ganger måtte inn på kontoret og sitte der. Hun måtte da gjerne sitte der alene. På kontoret hendte det også at en av de ansatte, på første halvdel av 1960- tallet, beordret barna til å ta ned buksen, og at de så ble slått med kost/børste. Dette skjedde, i følge jenten, ved en rekke anledninger. For øvrig husker hun at hun i alle fall ved en anledning fikk en kraftig lusing av styrer nr. 4. Denne jenten var ved barnehjemmet frem til slutten av 1970-tallet. Hun har ikke beskrevet noen tilfeller av avstraffelser fra perioden etter at styrer nr. 4 var ved barnehjemmet, dvs. etter 1970. En gutt som kom til barnehjemmet da han var ca. 1 år gammel, omkring 1959/60, og som var der hele 1960-tallet, har ikke gitt opplysninger om at han ble slått ved barnehjemmet. En gutt som var ved barnehjemmet omkring 1970, har forklart at han en gang ble slått i baken og i ansiktet av en kvinnelig ansatt, som han i dag ikke kan huske navnet på. Han fikk denne reaksjonen fordi han hadde gått over plenen, og ikke gått trappen som var den riktige veien. Han hadde ved denne anledningen fått en veps i håret. En annen episode skjedde da barna gikk gåsegang.
En av guttene kom da borti en panne med varmt vann, slik at pannen veltet og gutten ble skåldet. De voksne kom til, og den gutten Granskingsutvalget har intervjuet, har opplyst at gutten som veltet pannen ble slått. Han husker ikke hvem som slo. Også ved en annen anledning var han vitne til at en gutt ble slått, etter at gutten hadde knust en rute. Gutten hadde kuttet seg slik at han blødde. Han ble slått i ansiktet, men den gutten Granskingsutvalget har intervjuet, kan ikke huske hvem som slo. Granskingsutvalget har intervjuet flere av de ansatte som var ved barnehjemmet i samme periode som styrer nr. 1 var der. En ansatt fra midten av 1950-tallet har beskrevet styreren som en «streng og myndig kvinne». Hun tror at de aller fleste barna, og også flere av de voksne som arbeidet der, var redd for styreren. Den ansatte har videre forklart at styreren ofte slo barna. Hun mener at dette kan ha skjedd daglig. Hun kunne slå dem i ansiktet med flat hånd, lugge dem, knipe dem i armen og riste dem. Hun tror ikke at dette skjedde med de aller minste barna, men det skjedde i hvert fall veldig ofte med skolebarna. Avstraffelsene kunne skje som reaksjon på helt bagatellmessige ting, i følge den ansatte. Det kunne for eksempel være dersom barna ikke utviste tilstrekkelig bordskikk. Den ansatte husker at hun selv reagerte på at det var bagateller som kunne føre til at barna ble slått. Hun husker også at de eldste barna fortalte til henne, og også til noen av de øvrige ansatte, at de ble slått og at de reagerte på dette. I følge den ansatte kan dette ha vært noe av det som utløste at styreren senere ble politianmeldt. Den nevnte ansatte tror ikke at barna fikk synlige skader. Hun husker imidlertid at i hvert fall de minste barna begynte å grine som en konsekvens av at de ble slått. Hun tror at de eldre barna forsøkte å holde seg. Hun tror at styreren slo så hardt at det var vondt. Denne ansatte, og blant annet en annen ansatt, diskuterte at styreren var voldelig. Dette ble også diskutert med de eldste barna. De to ansatte var enige med barna i at styreren var voldelig. Dette spørsmålet ble imidlertid ikke tatt opp med styreren eller styrerassistenten. Hun tror at bakgrunnen for dette var at de hadde stor respekt for styreren, at de var redde og hadde en viss frykt for henne, og at de identifiserte den assisterende styreren med styreren. I tillegg hadde det nok også betydning at hun selv og den andre nevnte ansatte var unge. Denne ansatte har videre forklart at barna for øvrig fikk mye kjeft. Noen måneder etter at denne ansatte hadde sluttet ved barnehjemmet, ble hun kontaktet per Jacob R. Olsens barnehjem 233 telefon av en journalist i Dagbladet. Journalisten opplyste at styreren var anmeldt til politiet. Den ansatte ble forespurt om hun ønsket å la seg intervjue av avisen i forbindelse med medieomtale om forholdene ved barnehjemmet. Det takket hun nei til. Når hun vurderer det i ettertid, føler hun at hun var «feig» som ikke stod frem og lot seg intervjue. Hun tror at en av de eldre jentene, som tidligere hadde bodd ved barnehjemmet, men som på dette tidspunktet var blitt voksen og flyttet fra barnehjemmet, var en av dem som hadde anmeldt styreren. Etter det Granskingsutvalget forstår, sluttet denne ansatte i stillingen, kort tid før styreren ble anmeldt. Granskingsutvalget har også intervjuet en diakonisse som kom til barnehjemmet i 1957. Etter det Granskingsutvalget forstår, var det fylkesmannens barnevernsekretær som hadde tatt initiativet til denne ansettelsen, på bakgrunn av straffesaken som hadde kommet opp mot styreren. På det tidspunktet denne diakonissen ble ansatt, var straffesaken henlagt. Denne ansatte har i ettertid vurdert det slik at styrer nr. 1 ikke skulle hatt denne stillingen. Styreren hadde på et vis to personligheter. Hun kunne spre frykt, men kunne også være lystig og i godt humør og derfor skape glede og positiv aktivitet rundt seg. Hun husker at barna ofte stivnet til, var redde og viste frykt når styreren var i nærheten, eller kom inn i rommet. På spørsmål fra Granskingsutvalget om den ansatte selv så at styreren slo noen av barna, har hun opplyst at hun ikke noen gang så dette direkte selv. Hun opplevde imidlertid en gang at en gutt ved barnehjemmet skrek og hulket. Gutten var da 10–11 år gammel. Samtidig som at gutten skrek, hørte den ansatte at styrer nr. 1 skrek høyt. Det kunne høres ut som at det var noe i forbindelse med håndvasken. Den ansatte husker tilbake på denne episoden som meget ubehagelig. Allikevel var det slik at hun ikke tok dette opp med styreren. Hun spurte heller ikke gutten hva som hadde skjedd. Når hun vurderer styreren i ettertid, vil hun beskrive det slik at styreren var «sentrum for frykt og usikkerhet». En ansatt fra begynnelsen av 1960-tallet, har beskrevet styrer nr. 1 som «urettferdig og fryktelig streng». Men plutselig kunne dette endre seg til at hun var veldig hyggelig og utadvendt. Dette gjaldt særlig dersom det var besøk ved barnehjemmet. Hun har ikke beskrevet noen fysiske overgrep fra styrerens side. Hun har imidlertid forklart at styreren kjeftet på barna, og behandlet dem «utidig» i forhold til hva som var normal opptreden.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?