RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

144 Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif «I det siste har vi begynt å trekke personalet ved institusjonen inn i foreldrenes rolle ovenfor elevene med hensyn til lekser o.l. Foreløpig er vi kommet for kort i arbeidet til å kunne gi noen kommentarer, men vi vil tro at personalet har gode forutsetninger til å fylle denne viktige rollen». Det fremgår av rapporten at lærerne brukte 11 av totalt 47 timer til gruppeundervisning i muntlige fag og i gymnastikk. Resten av timene ble brukt til hovedfagene, slik som norsk, matematikk og engelsk. Denne undervisningen var i det vesentlige individuell. Bakgrunnen for at undervisningen i det vesentlige ble drevet individuelt, var dels elevenes tidligere negative erfaringer i gruppesituasjoner i normalskolen, og dels elevenes mangel på sosiale trening. Med ett unntak var elevene middels, eller helst under middels. De stod langt fra hverandre innenfor de enkelte fagene. Selv om de kjente hverandre godt, hadde de ikke så lett for å utlevere sine manglende kunnskaper til den eller de andre i gruppen. Den utrygge gruppesituasjonen medførte da at det var lettere og tryggere å fleipe, spille bajas eller å spore samtalen inn på ufaglige områder. Erfaringene med elevene var, ifølge rapporten, at de gjorde fremgang både sosialt sett og skolemessig. Noen gikk det imidlertid sent fremover med. To av elevene ønsket å fortsette videre skolegang, henholdsvis yrkesskole og folkehøgskole. Søknad for den ene var sendt. Lærerne opplevde det imidlertid som vanskelig å tilbakeføre elevene til ungdomsskolen i en normalklasse. I årsmeldingen for 1972, skrevet av styrer nr. 6, fremgår det at behandlingsopplegget ved institusjonen var basert på en systematisk utnytting av dagliglivets situasjoner: «Det daglige miljøs muligheter, så vel innen institusjonen som i samfunnet utenom, utnyttes i sosialpedagogisk retning og er grunnlag for arbeidstrening og sosial trening og pedagogisk læring. Den enkelte eleven hjelpes gjennom miljøpåvirkning, samtaler og trening i sosial tilpasning. Spesielt for institusjonen er opplegget med at elevene selv er medansvarlige for det praktiske husarbeidet. Behandlingsopplegget til 1972 var basert på stor frihet for elevene. For såpass unge og adferdsavvikende elever som vi har hatt (14–17 år) har friheten nok i 1972 vært i største laget». Det fremgår videre av årsmeldingen at skoleundervisningen hadde fått en sentral rolle i opplegget ved ungdomshjemmet. Elevene som kom til institusjonen var lite motivert for skolegang, men i følge årsmeldingen syntes det spesielle skoletilbudet ved ungdomshjemmet å være over- kommelig «for selv den minst motiverte og avskremte». Den nevnte styreren har forklart til Granskingsutvalget at i alle fall en av ungdommene gikk på vanlig skole i Bergen sentrum, og gjorde lekser på institusjonen. Han fikk hjelp i forbindelse med lekselesingen. Ved etableringen av institusjonen i 1972 var det en lærer der. Senere kom det en lærer til. Disse underviste ved institusjonen. Også eksamen ble avviklet på institusjonen. Den tidligere styreren kan i dag ikke huske om noen av elevene som fikk undervisning ved institusjonen, ble forsøkt tilbakeført til ordinær skole. Han har videre forklart at han tror det var relativt sparsommelig med fritidsutstyr ved institusjonen, og at han ikke tror at noen av ungdommene var med i idrettslag eller andre foreninger. Dette fordi ungdommene følte at de stod utenfor det sosiale sjiktet som deltok i slike aktiviteter, slik han oppfattet det. En av konsulentene til institusjonen hadde imidlertid en av jentene med i hestemiljøet. Da driften av ungdomshjemmet ble gjenopptatt i 1975, var det ikke ansatt noen lærere og det var heller ingen undervisning ved institusjonen. Det fremgår av en rapport datert 25.08.1975, at de tre jentene ved institusjonen var i skolepliktig alder. To av disse fortsatte ved den skolen de opprinnelig soknet til, mens en hadde hatt skoleopplegg gjennom sykehusundervisningen i Bergen. En gutt som var plassert der hadde falt ut av et arbeidsforhold. Han hadde ikke fullført niende skoleår. Derfor var planen at han fra høsten skulle gjenoppta skolegangen. Det fremgår videre av rapporten at institusjonen hadde lagt opp til et nært samarbeid med distriktssosialkontorene om den enkelte elev. Det var videre lagt vekt på å få i gang samarbeid med skole og foreldre. I tillegg til arbeids- og skoleopplegg arbeidet institusjonen med å gi fritiden til ungdommene et konstruktivt innhold. De ansatte forsøkte å få klarlagt hvilke fritidstilbud som fantes for ungdom i lokalmiljøet. De satset på å få ungdommene engasjert i disse samlet eller enkeltvis. I en rapport datert 01.09.1976 fremgår det at bare fire av ungdommene ved institusjonen hadde fullført niende skoleår før plassering der. De andre ungdommene hadde «en temmelig håpløs skolesituasjon ved inntak med mange perioder med skulk og adferdsmessige vansker i klassen». Hjemmet så det som sin hovedoppgave å få disse ungdommene inn i et ordnet skoleforhold igjen, og å gi dem støtte til å klare å følge opp et tilbud. I følge rapporten hadde de ansatte brukt mye tid på å etablere et samarbeid med de forskjellige skole-
ne. Institusjonen vurderte det som helt nødvendig at skolene gjorde en ekstra innsats overfor disse elevene. De ansatte syntes at skolen stort sett hadde vist forståelse i den enkelte sak. Ungdommene fortsatte ved den skolen de opprinnelig soknet til, hvis det var faglig og miljømessig forsvarlig. Imidlertid hadde det like ofte vært aktuelt med spesialpedagogiske tilbud, for eksempel skoledaghjem. Det var en hovedmålsetning at de fleste skulle ta opp igjen avbrutt skolegang og gjennomføre niende skoleår. Skoletrøtte elever var blitt plassert i arbeidslivet kombinert med skolegang noen dager per uke. Dette opplegget skjedde i samarbeid med skolene. Av de 12 ungdommene som hadde som mål å fullføre skolegangen, fikk åtte avsluttet niende skoleår. I følge rapporten kunne de ansatte med sikkerhet si at syv av disse ikke hadde klart å nå dette målet viss de ikke var blitt gitt et strukturert behandlingstilbud. Karakterene ungdommene oppnådde på vitnemålet var imidlertid stort sett dårlige. Flere av ungdommene hadde vært i arbeid under oppholdet. Ungdomshjemmet hadde i tre tilfeller forsøkt å skaffe jobb til ungdommene, og lyktes i ett av tilfellene. I følge rapporten var det vanskelig å få jobb for ungdom generelt og spesielt for de ungdommene som bodde på ungdomshjemmet. Disse kom bakerst i køen. Det fremgår videre av rapporten at i tillegg til skole og arbeid, gikk mye av oppholdet ut på sosial trening. Den sosiale treningen bestod blant annet i opplæring i personlig hygiene, stell av eget tøy, stell av rom og matlaging. Det ble og lagt vekt på tilbud om positive fritidsaktiviteter ute og inne. Det å ha tilbud om sunne aktiviteter etter skole og arbeidstid ble ansett som helt nødvendig for institusjonen. Institusjonen hadde en rekke tilbud i fritiden, ifølge rapporten. Det var imidlertid ikke alle tilbudene som var like populære blant ungdommene. Ridning og stell av hester var svært populært. Det var kursopplegg ved Alvøen og Birkeland ridesenter. Turer i skog og mark var ikke alltid like populært. Ungdommene uteble ofte, til tross for at de alltid var med på planleggingen. Institusjonene hadde også hatt flere hytteturer som hadde vart fra noen dager til opptil en uke. Det var et ukentlig svømmetilbud som var fulgt bra opp av ungdommene. De ansatte tok også ungdommene med på kino, teater og klubbkvelder. En del av formålet med fritidstilbudet var å hindre vagabondering i sentrumsmiljøet. På institusjonen hadde de forskjellige formingsaktiviteter, slik som strikking, søm og skinnarbeid. Bordtennis var også en aktivitet som ungdommene satte pris på, spesielt guttene. Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 145 I en årsrapport for 1978, skrevet av den daværende styreren, fremgår det at personalet og ungdommene hadde vært på flere ferieopphold sammen dette året. I nyttårshelgen var de på Geilo på ungdomsherberget. I juni var de en uke på Engesund på Fitjar. Høsten samme år var de i Stølsheimen og gikk noen dager fra hytte til hytte. I vinterferien februar/mars 1979 var de på Hålandsdalen fjellstue. I mai 1979 skulle institusjonen få egen motorbåt. Det heter videre i årsrapporten at de ansatte i den daglige aktivisering la mest vekt på å oppmuntre ungdommene til egen aktivisering og sosial aktivitet utenfor institusjon. Ungdommene hadde enkeltvis gått på en del kurs i regi av friundervisningen. En rapport etter en befaring fra noen ansatte ved institusjonsavdelingen, datert 09.11.1978, kan tyde på at ungdomshjemmet ikke alltid lyktes med å motivere ungdommene til skolegang eller arbeid. I rapporten heter det blant annet: «Befaringen fant sted uanmeldt kl. 09.30 og en foretok først en befaring av andre etasje hvor soverommene var. Det viste seg at flere av ungdommene ikke var stått opp. Antallet klienter var på dette tidspunkt 8. Herav går 5 på skole og 3 i arbeid. Fire av pikene skulket skolen eller ville komme for sent. Av de som arbeidet var en hos Schjødt (syerske med en timelønn á ca. kr 21,–), en arbeidet i fritidsseksjonen.» En person som var ansatt ved institusjonen både før og etter 1975, har forklart at det var både positive og negative sider knyttet til undervisningen ved institusjonen. Det var ikke så lett å skille mellom institusjonslivet og skolegangen. Etter 1975 var det ikke undervisning ved institusjonen. Han opplevde det slik at lekselesingen var lite prioritert ved ungdomshjemmet. Ungdommene hadde mange problemer, og var lite motiverte for lekselesing. De ansatte måtte prioritere annen oppfølging enn akkurat lekselesingen. På den annen side har han overfor utvalget beskrevet samarbeidet mellom institusjonen og skolen som godt. Ungdommene gikk dels på ordinær skole og dels ved skoledaghjem. Styreren i den første perioden etter at driften ble gjenopptatt i 1975, har forklart til Granskingsutvalget at institusjonen la stor vekt på at ungdommene skulle gjennomføre og avslutte ungdomsskolen. Det ble derfor lagt vesentlig vekt på å følge opp ungdommene i forhold til skolegangen. Dette gjaldt oppfølging i forhold til leksearbeid og det å få dem til å møte på skolen. Det hendte for eksempel at de kjørte ungdommene på skolen for å forhindre skulk.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143: for å gå på badet av frykt for
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?