RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

316 Vedlegg særbestemmelser for barn med atferdsproblemer. Begrunnelsen var et ønske om å fjerne straffepreget fra barnevernet. «Dette innebar imidlertid ikke et mindre, men et mer omfattende grunnlag for maktanvendelse enn dagens lov overfor atferdsproblemer. Barneverntjenesten kunne etter vedtak om omsorgsovertakelse plassere barnet i institusjon på ubestemt tid» (s. 43). Intensjonen om å styrke den moderne vitenskapen på bekostning av kristendom og moral betydde heller ikke at den kristne innflytelsen i barnevernet forsvant over natta. De kristne sto sterkt i barnevernets organisasjoner. Norges Barnevernsamband ble for eksempel lenge ledet av profilerte personer fra Norsk misjon blant hjemløse (Ingvald Carlssen og Olav Bjørnstad). Det samme var tilfellet i barnevernets tiltaksapparat, blant annet ved at mange institusjoner ble drevet av kristne foreninger og organisasjoner. Endelig var det mange ansatte i barnevernet som mente at kristendommen hadde en selvfølgelig plass i behandlingen av barna. Dette avspeiles blant annet i artikler i barnevernsfeltets sentrale tidsskrift Norges Barnevern, der barns religiøse behov og betydningen av religion i oppdragelsen understrekes (se f.eks. Osnes 1958). I et foredrag om «Hvordan vi kan mestre særlig vanskelige situasjoner i våre barnevernsinstitusjoner» fra 1959 understreker styrer Signe Heier ved Veldre barnehjem at «bønnen gir den beste løsning på alle floker, og forbønnen er den største makt i vårt barnevern» (NB nr. 10). I denne kristne arven var det sikkert både godt og dårlig. På den ene sida var mange kristne i barnevernsfeltet, blant annet på barnehjemmene, besjelet av en kallstanke som muliggjorde oppofrende arbeidsformer og en total omsorg som vanskelig lar seg realisere innen en moderne, profesjonalisert kontekst. På den andre sida har vi det Arild Oftedal Telhaug (1994) i sin omtale av pietistenes oppdragelses- og omsorgsfilosofi kaller for «underkastelsens pedagogikk»: Barn skal oppdras til å leve sitt liv til ære for Gud. Dette programmet skal realiseres gjennom pietismens tre hovedverdier: Den naturlige egenviljen skal brytes og bringes til lydighet under Guds vilje. Lydighet er den største moralske dyd og egenviljen den største last. Lydighet skal kombineres med sannhetskjærlighet og med en omsorg som fremmer flid og utholdenhet i alle ting. Pietistene startet og drev flere institusjoner for foreldreløse barn. Den institusjonen Telhaug bruker som eksempel, er Betania Vaisenhus, som ble åpnet i «Lars Oftedals Stavanger» i 1877. Etterklanger av «underkastelsens pedagogikk» var nok merkbare i mange barneinstitusjoner lenge etter Lars Oftedals tid. I forbindelse med at barnevernloven av 1953 ble vedtatt, hadde en ønsket å styrke både en moderne vitenskapelig tenkemåte i vurderingen av barna og de folkevalgtes innflytelse. Tendensen i perioden mellom 1954 og 1980 har vært at de profesjonelles innflytelse har økt, mens de folkevalgtes er blitt svekket. Dette skjedde delvis som en følge av veksten i utdannet sosialfaglig personale, og delvis som følge av endring i regler og lover for saksbehandling. I 1979 ble det åpnet for delegering av enkeltsaker til administrasjonen. Dette førte i følge Hagen (2001) til at de folkevalgte forsvant ut av bildet i behandling av enkeltsaker, unntatt i tvangssaker. Samtidig er det viktig å huske på at barnevernet lenge var et i all hovedsak uprofesjonelt apparat. Dette kommer blant annet fram i Gerd Benneches (1967) undersøkelse fra midten av 60-tallet, der hun beskriver store, formelle mangler ved saksbehandlingen i barnevernsnemndene. Et bilde av situasjonen gir også Gerd Hagens (2001) glimt fra sin egen tid som barnevernsekretær i Telemark fylke fra 1957 og sju år framover. Hun skriver at i 1957 hadde sju av de 32 kommunene i Telemark opprettet et sosialkontor. Ett kontor hadde også opprettet en kuratorstilling til å forestå barnevernsarbeidet. I løpet av de 6 neste årene var tallet steget til 13 sosialkontorer og seks kuratorstillinger, alle i større kommuner. Det bør også nevnes at det profesjonelle apparatet rundt barnevernet lenge var dårlig utbygd. Kanskje kan en si at det i løpet av 1970-tallet skjedde et slags «hamskifte» – der barnevernet endret seg fra et i hovedsak uprofesjonelt til et i hovedsak profesjonelt apparat. «Hamskiftet» kom seinere i små enn i store kommuner. Problemer i fokus Oppmerksomheten rundt ulike problemstillinger har variert fra periode til periode i barnevernet. Klientenes rettssikkerhet var lite diskutert fram til midten av 1960-tallet, da dette temaet kom i fokus av flere grunner. Den offentlige skandalen rundt nedleggelsen av Bjerketun verneskole for piker førte til mer oppmerksomhet rundt spørsmål som brevsensur og lignende på institusjoner. Gerd Benneches bok Rettssikkerheten i barnevernet fra 1967 medførte mye diskusjon, både av klientenes rettssikkerhet (særlig foreldrenes rettssikkerhet ved omsorgsovertakelser) og barnevernsnemndenes saksbehandling. Før den tid var en mindre opptatt av det juridiske aspektet ved barnevernsarbeid. Et tiår seinere var fokus i ferd med å skifte til barns rettigheter, også retten til beskyttelse mot
sine egne foreldre. En begynte å stille spørsmålet om barnevernet fungerte like mye som foreldrevern, dvs at barnevernets avgjørelser tok mer hensyn til foreldrenes interesser enn til barnas. I den forbindelse ble det også spurt om barnevernet var for tilbakeholdende med å gå til omsorgsovertakelser, nettopp av hensyn til foreldrene. For noen barn kunne dette føre til en svært ustabil tilværelse, med mange kortvarige plasseringer og flytting fram og tilbake mellom foreldre og ulike barnevernstiltak. Dette var i strid med mange fagfolks understreking av barns behov for stabilitet og for varig tilknytning til omsorgspersoner. Forfatterne bak en rapport som tok for seg 233 barnevernsklienter i Oslo i 1978 (Seip Flaatten og Sandbæk 1980) sier det slik (s. 247): «Blant fagfolk synes stabilitet å være en ubestridt verdi. Resultatene barnevernet har kunnet fremvise mht. stabilitet har likevel ikke alltid vært oppløftende. I barnevernets hverdag viser det seg at stabilitet ofte kan stå opp mot andre verdier når den konkrete sak skal planlegges og gjennomføres. En verdi som kan stå i motstrid til stabiliteten kan være opprettholdelse av nær kontakt med barnets egen familie. Dersom man prioriterer å hindre en permanent familieoppløsning vil det i enkelte tilfelle måtte bety mange kriseplasseringer for barnet. Pendeltrafikken blir derved et faktum, men samtidig en forutsetning for at familien kan fungere som en enhet.» Seip Flaattens og Sandbæks egen undersøkelse viste at mange barn ble utsatt for hyppige flyttinger i barnevernets regi. Det samme viste Njål Petter Svenssons (1980) undersøkelse av en gruppe barnevernsklienter som kom særlig uheldig ut (ungdom registrert av Oslo barnevernskontor som uteliggere). Fokuset på barns rettigheter førte også til at barnemishandling ble et viktig tema i siste halvdel av 1970-tallet. Regjeringen nedsatte i 1979 et utvalg som fikk i oppgave å utrede tiltak mot barnemishandling og vanskjøtsel av barn. Utvalget avga sin innstilling i 1982 (NOU 1982:26 Barnemishandling og omsorgssvikt). I sin uttalelse om NOU’en uttalte årsmøtet i Norges Barnevernsamband blant annet: «Det synes i dag å ha blitt mer anerkjennelse for at det sosiale arbeid ikke alltid er å gjøre parter til lags, men at det i mange saker er en klar konflikt og at barnet trenger å få særskilt beskyttelse fra samfunnets side (Norges barnevern nr. 7–8 1982).» De understreket dermed at det kan være en klar konflikt mellom å ivareta barnets og foreldrenes Vedlegg 317 interesser, og at barnevernets fremste klient er barnet, ikke foreldrene. Seksuelle overgrep mot barn kom i barnevernets fokus først fra midten av 1980-tallet og framover. Dette betyr ikke at en ikke tidligere hadde vært oppmerksom på at barn kunne bli utsatt for seksuelle overgrep, også fra sine nærmeste. Men slike forhold ble ikke løftet fram og gjort til et sentralt tema. Barnevernet var ikke alene om å være seint ute på dette området. Undersøkelser av rettsvesenets håndtering av seksuelle overgrep mot barn viser for eksempel en klar forskjell på saker fra 1981 og saker fra 1991 (Hennum 1999, Bakketeig 2000). I 1981 var de anmeldte sakene lite alvorlige, og handlet ofte om blotting eller liknende, der antatt gjerningsmann var en barnet ikke kjente. I 1991 var det både langt flere anmeldte saker, det var flere alvorlige saker, og flere der antatt gjerningsmann var en slektning eller bekjent av barnet. Forskjellen mellom 1981 og 1991 skyldes neppe en faktisk stigning i antallet alvorlige seksuelle overgrep mot barn, men heller en økt offentlig oppmerksomhet rundt fenomenet. Ressursmangel og splittet sentral administrasjon var problemer barnevernet slet med i hele perioden. Gerd Hagen sier det slik ( 2001, s. 223): «Loven (av 1953, min anm.) samlet barnevernet lokalt, men ikke på det statlige plan. Vi fikk derfor ingen samlet plan for barnevernet, slik våre naboland hadde. I likhet med vergerådsloven var barnevernloven en god lov, men den var ikke egnet for det gamle prinsippet om at all sosialhjelp skulle være kommunens ansvar. I de større kommunen skjedde det en god utvikling av barnevernet, men i de mindre kommunene – og det var de fleste – var det ingen administrasjon, og det ble ikke gitt noen støtte fra staten til kommunens utgifter til barn under omsorg. Siden disse utgiftene dessuten var umulige å forutsi, endte det med at det ikke ble budsjettert med slike utgifter, og en unnlot å gjøre noe. Det oppsto dermed store forskjeller mellom små og store eller fattige og rike kommuner, med hensyn til hvilken hjelp barn i vanskelige livssituasjoner fikk.» Gerd Hagen beskriver barnevernet som et apparat som lenge lå i «velferdsstatens skygge. Denne situasjonen endret seg først på 80-tallet (s. 255): «Indirekte fikk utviklingen av velferdsstaten stor betydning for barnevernet, idet familienes levekår ble bedret. Også barnevernets barn fikk det etter hvert bedre, selv om utviklingen gikk langsomt og det var mange hindringer. De positive endrin-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?